Medmenneskelighet: Den britiske utviklingsministeren Andrew Mitchell i samtale med somaliske flyktninger i Kenya 16. juli i år. Storbritannia har gitt amnesti til papirløse, i motsetning til Norge, påpeker innsenderen
Foto: Det britiske utviklingsdepartementet - DFID
Ledende politikere distanserer seg fra oss tusener av mennesker som kjemper for rettighetene til de papirløse asylsøkerne. Vi prøver å nå fram til dere! skriver Randi Solbergnes i dette åpne brevet til politikerne som har ansvar for asylpolitikken i Norge.

Forskjellen på Deres og vår planet er at på vår har vi en human asylpolitikk der mennesker som trenger beskyttelse får det etter å ha vært her fem år etter endelig avslag, alle mennesker betyr like mye, her finnes ingen “returnektere” men mennesker, ingen trenger å bo i opp til 18 år av livet sitt under uverdige forhold slik som hos dere der de bare håper på at neste dag må bringe noe bedre enn dagen i dag, bruke kirka mye av dagen for å finne trøst, savne seg syk etter familien sin i land man ikke kan returnere til, finne styrke til å forklare for barna sine hvorfor de ikke kan gjøre som andre barn, ikke kunne jobbe, ikke kunne komme til lege og sykehus, ikke få beskyttelse slik at de kan føle tilhørighet til dette merkelige kalde landet de er kommet til. Selv kommer de fra land med mye menneskevarme, som Etiopia, Iran, Eritrea og flere.

Har dere vært på humanitetsplaneten? Ikke så langt å reise dit, dere finner den i deres eget hjerte.
Dere er hjertelig velkommen! Det er mye hjertevarme her hos oss. Ordet returnekter er det ingen her som bruker – som hos dere, det er som et isgufs fra et visst ettparti-regime jeg kjenner så alt for godt.

Hva tror dere mennesker som lever i frykt, er deprimerte og traumatiserte føler når de hører det ordet, også andre negative uttrykk dere bruker? Uttrykk som “returnektere” og “barn av returnektere” – skylda blir lagt på de som er helt uskyldige – barna. Det er dypt krenkende å høre slikt når man er i en sårbar situasjon og ikke kan reise tilbake til hjemlandet.
 
Møte dem det gjelder

Var dere i Oslo Domkirke hos etiopierne for å snakke med dem om deres vanskelige situasjon under demonstrasjonen? Har dere vært i palestinerteltet? Har dere møtt noen ureturnerbare?
Hvis dere svarer nei på alle spørsmålene så har dere ikke kontakt med virkeligheten til disse menneskene og det er en selvsagt ingrediens i et arbeid som til de grader omhandler alle mennesker her i landet.
 
Regulariseringer – amnesti
Grunnen dere gir for ikke å gi regulariseringer eller amnesti er kun basert på gjetninger. Hvordan vite noe som ikke enda er prøvd? Hvorfor så redd? Har lenge fulgt hva som har skjedd i andre land etter slike ordninger. Det har ikke skjedd noe som helst negativt i disse landene, det har heller gagnet asylpolitikken i flere av dem.

Folk kommer ikke strømmende fra andre land etter regulariseringer, for alle vet at det er noe som foretas veldig sjelden. Norge, som eneste land, har aldri prøvd dette – hvorfor ikke?

England ga amnesti til 161 000 mennesker nylig. Hvorfor har Norge så store problemer med å vise humanitet til noen få – atten tusen, omtrent samme antall Sverige ga opphold for noen år tilbake? Dere må ta lærdom av hvordan andre land løser denne situasjonen.

Kan dere nevne land der det har skjedd tilstrømming av asylsøkere eller annen uønsket situasjon etter regulariseringer – amnesti?
 
Aps hensynsløse politikk 
Jeg kjenner papirløses situasjon inn til benet gjennom flere år og jeg skammer meg dypt over at dette er hva Norge å “tilby” mennesker som har det ubeskrivelig vanskelig. Dere har forskanset dere på politikerplaneten og dermed fjernet dere fra folkets meninger, dere har også fjernet dere fra et selvsagt ansvar.

Dere sier selv at dere står for et raust og inkluderende samfunn, rettferdighet, mangfold, slår ring om verdiene, mer demokrati og så videre.

Ser vi noe til dette?

Hvem tar ansvar for dem som har falt mellom to stoler i UDI og UNE, de som ble ureturnerbare etter endelig avslag, de som ikke kan returnere til hjemlandet sitt? Disse menneskene eksisterer! Det er gammelt nytt å si at de har returplikt, dere må nå finne på noe mer humant og realistisk.

Selv tilhører jeg et parti der enkeltmennesket og menneskeverdet står sentralt – her er vi alle på samme planet. Ikke alle kan få beskyttelse her heller, men ingen blir tvangsutsendt når de trenger beskyttelse.
 
Humanitet – ikke politikk
Når “papirløse ut i arbeid” var oppe i Sandnes bystyre nylig, stemte til og med hele Frp-gruppa for. Dette skulle gi et klart signal til vår regjering om at dette ikke dreier seg om politikk, heller ikke om partipolitikk, men om humanitet til en gruppe mennesker i en desperat situasjon.

Lederen i Frp-gruppa Kåre L. Jørgensen i Sandnes: “Dette er en kompleks, men samtidig viktig sak. Spørsmålet er om denne gruppen skal få gjøre nytte for seg eller bli en belastning”. De mente videre at det dreier seg om å lage det best mulig for mennesker som faktisk er i Norge. De fire største byene går midt i mot regjeringen når det gjelder å gi viktige og nødvendige rettigheter til våre medmennesker. I flere av byene stemte også Ap og AUF for forslagene!
 
Hvorfor ikke den samme humaniteten hos våre ledende Ap-politikere?