Foto: Francis Tyers
- – Nå trenger folk å danse - 28.11.2020
- EDVARD-pris til Mira Thiruchelvam - 27.11.2020
- Sumaya gir ut tredje diktsamling - 27.11.2020
Kommentaren kommer på tiårsdagen for terrorangrepet 7. juli 2005.
– Klokken 08.49, i løpet av 50 sekunder, gikk tre bomber av i byens undergrunn, og like etter smalt det på en ikonisk rød dobbeltdekkerbuss. 52 uskyldige personer mistet livet, mer enn 700 ble skadet, innleder Skjervold kronologisk.
– Spillereglende endret seg
7/7 var på mange måter begynnelsen på en ny tid, og som Skjervold skriver videre, en tid hvor daværende statsminister Tony Blair mente at “spillereglene hadde endret seg”.
– Spillereglene har endret seg, men kanskje ikke i den retning Blair så for seg i de kaotiske døgnene etter London-angrepet. Siden har den islamistiske terrortrusselen i Europa fått andre utløp. Terroristene blinker seg ut symbolske enkeltpersoner. Soldater, vestlige hjelpearbeidere og journalister, magasintegnere og redaktører. At tre av de fire 7/7-terroristene var født på britisk jord kom den gang som et komplett sjokk. I dag er det slike radikaliserte briter med utenlandstrening man er mest bekymret for.
Samtidig har ikke frykten tatt over helt, ifølge kommentarforfatteren.
– Når jeg i dag snakker med London-pendlere på banen trekker de nærmest på skuldrene. De vet at terroren kan ramme, men denne tanken kan ikke få dominere.
Link til kommentarartikkelen.
