Valgvinnerne på ytre høyre er avhengige av samling for å få gjennomslag

Kan juble over brakvalg: Alternativ for Tyskland (AfD) vil etter gårsdagens forbundsdagsvalg bli historiske som det første partiet på ytre høyre til å komme inn i det føderale parlamentet.

Sammensetningen av EU-parlamentet er en ting. Påvirkningen du får på politikken er noe annet, ifølge førsteamanuensis Guri Rosèn ved Universitetet i Oslo.

– Ytre høyre-partiene har fått stor framgang i en rekke land. Men for å kunne få en påvirkning på politikken, er de avhengig av å samles i partigrupper. Det er partigruppene som er nøkkelen til innflytelse i EU-parlamentet. Historisk sett har de ikke vært så gode på det, sier hun til NTB.

Sterk framgang for ytre høyre

Både i Tyskland og Frankrike var det ytre høyrepartier som ble soleklare valgvinnere. De tyske sosialdemokratene ligger, ifølge nyhetsbyrået AP, an til å havne på14 prosents oppslutning, og må gi fra seg andreplassen i størrelse til ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland.

I Frankrike var framgangen til Le Pens Nasjonal Samling så sterk at Emmanuel Macron skrev ut nyvalg før stemmene var ferdig talt opp. I Italia ligger statsminister Giorgia Melonis ytre høyre-parti Fratelli d’Italia an til å bli største parti med 28,5 prosent av stemmene bak seg, ifølge valgdagsmålinger.

Grønne og liberale partier taper

Med 99 prosent av stemmene opptalt i Spania, er det en klar seier for det høyreorienterte opposisjonspartiet PP. De samlet 34 prosent av velgerne bak seg. Det er 4 prosentpoeng større oppslutning enn sosialistene ledet av statsminister Pedro Sánchez.

Grønne og liberale partier har mistet støtte i valget. Grønne partier ligger an til å miste rundt 20 seter, nesten en tredel av hva de har hatt i dagens parlament. På den liberale siden innebærer valgnederlaget i Frankrike alene at rundt 20 seter går tapt.

Broket forsamling

Guri Rosèn understreker at begrepet «de høyreradikale» rommer flere ulike grupper. Du har den litt mer moderate i ECR-gruppen der for eksempel Meloni sitter, og så har du ID-gruppen som er langt mer radikale og en langt mer broket forsamling.

– I ID-gruppen er det flere radikale elementer som til tider er ganske ytterliggående. I ukene som ledet opp til valget, så vi at Alternativ til Tyskland ikke fikk lov å være med i ID-gruppen, sier Rosèn.

Hun viser til bråket som oppsto da AfDs toppkandidat, Maximilian Krah, uttalte at han ikke automatisk ville stemple noen som krigsforbryter bare fordi personen tjenestegjorde i Waffen-SS under andre verdenskrig. Dette ble for drøyt for Marine Le Pen, lederen for det franske ytre høyre-partiet Nasjonal Samling.

– Dette kom nok på toppen av flere lignende på kanten-skandaler, sier Guri Rosèn.

Sentrum holder stand

Spørsmålet er om disse gruppene klarer å samarbeide. Dernest om andre vil samarbeide med dem.

– Vi skal ikke underdrive betydningen av denne framgangen heller. Det kan se ut som om sentrum holder stand og fortsetter med dagens flertall. Det virker som om de får godt over 400 mandater samlet, sier Rosèn til NTB.

Men uansett ligger det an til at det kan bli mer vanskelig å fatte avgjørelser i EU-parlamentet. Den største sammenslutningen av sentrum-høyrepartier, EPP, ligger ifølge AP an til å få 199 av de 720 setene i parlamentet. Sentrum-venstre-alliansen tapte litt, men beholder langt på vei stillingen med 135 seter.

I Sverige og Danmark og Finland har ikke ytre-høyrepartiene hatt samme framgang som ellers i Europa. Sverigedemokraterna gikk med 13,2 prosents oppslutning ned 2,1 prosentpoeng fra forrige valg. I Finland har Sannfinnene mistet mye oppslutning, ifølge NRK.

Kan søke støtte til høyre

Guri Rosèn ser avstemmingen om kommisjonspresident som den første store prøven. Til tross for at de tre partigruppene bak Ursula von der Leyen har flertall, er det ikke nødvendigvis slik at alle partiene stemmer lojalt.

– Det er en risiko der, selv om de har rent flertall. Det ligger nok også an til noen durabelige hestehandler på høstparten. Spørsmålet er om von der Leyen kan begynne å se til høyre for å få gjennomslag for sin politikk på enkelte politikkområder. Vi kan muligens se en endring på områder som betyr mye for partiene på høyresiden, sier Rosèn.

Sitter i eller støtter regjeringer

Hun ser også en klar forskjell fra forrige parlamentsvalg i 2019 ved at flere av de sterkt høyreorienterte partiene nå sitter i, eller støtter opp under regjeringene i sine hjemland.

– Hvis det er en utvikling som fortsetter, får man høyreradikale inn hos begge lovgiverne i EU. Både i EU-parlamentet, men også i Rådet der medlemsstatene er representert. Det vil helt klart kunne ha betydning for retningen som EU kan gå i, sier hun.

(©NTB)