– Opprøret bygger på franske verdier

0Shares

Sosiologen og forskeren Sébastien Peyrat har brukt ni år på å studere den indre justisen i Frankrikes innvandrerbydeler, og har både tatt doktorgrad og skrevet bok om temaet. Han er ikke overrasket over de voldsomme opptøyene som har rast i utkanten av Paris de siste nettene, men mener både politi og politikere mangler grunnleggende forståelse for hvordan disse bydelene fungerer.

– De har en indre justis helt på siden av det sivile franske samfunnet, sier Peyrat til Bergens Tidende.

Det er ungdomsgjenger som har styringen; de er strengt hierarkisk oppbygd, med klare regler for hva som er lov og hva som er straffen dersom reglene brytes. Bydelene er oppdelt i såkalte cités, bestemte kvartaler, der gjenger på opp til 150 ungdommer hersker.

– Rangordningen i gjengene bestemmes ut fra alder, viljen til å bryte vanlige lover og regler, fysisk styrke, og av evnen til å slåss, sier Peyrat.

– Dersom noen utenfra kommer inn i deres kvartaler, vil en av de unge i gjengen komme og spørre hvem du er og hva du gjør der, sier sosiologen, som har studert området Seine-Saint-Denis spesielt. Der ligger også opprørssenteret Clichy-sous-Bois. Brenningen av biler er ett av symbolene ungdommene bruker for å vise at de kan gjøre som de vil innenfor sitt eget revir, ifølge forskeren.

Limet i gjengene er en følelse av felles skjebne: De har som regel den samme etniske bakgrunnen, er fattige, arbeidsledige og med små utsikter til et annet liv.

Den verste forbrytelsen ifølge bydelenes indre justis er å drepe en ungdom.

– Det er antallet unge medlemmer som avgjør styrken til gruppen. Når to omkommer, slik som i Clichy sist uke, er det derfor veldig alvorlig. På toppen kommer selvfølgelig sorgen, sier Peyrat.

Av den indre justisen følger at en slik hendelse må hevnes. I dette tilfellet har politiet fått skylden for at de to døde. Og når opprørspolitiet også rykker inn, oppstår en ond sirkel der maktbruken blir gjengjeldt.

– Politiet får samme rolle som en rivaliserende gjeng. Og den enorme avstanden mellom ungdomsgjengene og resten av samfunnet bare øker, sier Peyrat.

Peyrat har i sin forskning kommet frem til at den indre justisen slett ikke kan forklares med tradisjoner fra landene der innvandrerungdommene har sine familierøtter. Han peker heller på den franske revolusjonen, skriver avisen.

– Dette fenomenet har oppstått i de franske forstedene, og er inspirert av ideene om frihet, likhet og brorskap, sier Peyrat. Han mener også ungdommene er «påvirket av den sterke franske viljen til ikke å la seg herse med». Fenomenet er ganske nytt, og grep først om seg på 90-tallet, ifølge forskeren.