Vietnamesere på Filippinene

Noen aviser har de siste dagene omtalt en gruppe vietnamesere som oppholder seg på Filippinene og som har slektninger i Norge. Flere stortingspolitikere har engasjert seg i denne saken og gitt uttrykk for at dette er en gruppe som bør få opphold i Norge.

Jeg merker meg spesielt Fremskrittspartiets Per Sandberg som hevder at han og andre i hans parti ”føler et større ansvar for disse flyktningene enn for andre vi måtte ta imot”.

Engasjement for flyktninger er prisverdig, men vi kan ikke basere vår utlendingspolitikk kun på følelser. For meg er likebehandling et prinsipp som er særlig viktig i forhold til personer som ønsker å komme til Norge. Et brudd på dette prinsippet vil svekke vår troverdighet. Det er etter hvert mange flyktninger som har fått opphold i Norge, og som gjerne hadde sett at slektninger også kunne få komme hit. Regelverket er i dag slik at det kan de bare dersom de fyller vilkårene for familiegjenforening, eller dersom de prioriteres innenfor den norske kvoten for gjenbosetting. Kvoteplassene fordeles hvert år på bakgrunn av tilrådinger gjort av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Disse tilrådingene legger Norge stor vekt på.

Vietnameserne på Filippinene faller ikke inn under UNHCRs mandat, og det er hovedgrunnen til at de ikke blir vurdert i forhold til gjenbosetting i Norge. Kvoteplassene brukes til personer som har behov for beskyttelse og når det etter UNCHRs vurdering ikke er mulig med andre varige løsninger for dem, dvs. repatriering eller integrering i det landet de oppholder seg i. Situasjonen for vietnameserne på Filippinene er ikke lenger så bekymringsfull som den var for noen år siden, og muligheten for lokal integrering på Filippinene er bedre. De har ikke så nære familiebånd til Norge at de kan få familiegjenforening etter utlendingsloven.

Etter min mening bør vi fortsatt legge UNHCRs vurderinger og prinsippet om likebehandling til grunn for gjenbosetting av flyktninger i Norge. Jeg finner det vanskelig å skulle bruke kvoteplasser til særbehandling av en bestemt gruppe, som ikke engang er under UNHCRs mandat. Disse plassene må forbeholdes personer med behov for beskyttelse og hvor det ikke er utsikt til andre varige løsninger. Til slutt vil jeg understreke at alle land har en folkerettslig forpliktelse til å ta tilbake egne borgere. Det må også gjelde Vietnam, dersom vietnameserne på Filippinene skulle ønske å vende hjem.