Integrasjon på arbeidsmarkedet

0Shares
Avatar
Latest posts by Statssekretær Kristin Ørmen Johnsen, Innlegg på Voksenåsen 8. september 2003 (see all)

Jeg vil takke for invitasjonen til denne konferansen og til å orientere om arbeidet med en stortingsmelding om det flerkulturelle Norge. I tillegg vil jeg benytte anledningen til å nevne noen av de viktigste tiltakene regjeringen har iverksatt eller arbeider med når det gjelder integrering.


STORTINGSMELDING OM DET FLERKULTURELLE NORGE



  • Det norske samfunnet består av en sammensatt befolkning med ulik bakgrunn, etnisitet, religion, kultur, språk og levemåte. Vel halvparten av innvandrerbefolkningen kommer fra ikke-vestlige land, og vil ofte være synlige annerledes enn majoriteten. I tillegg bor det også samer og ”gamle” minoriteter som kvener, sigøynere og romanitatere i Norge. Regjeringens utgangspunkt er at et slikt mangfoldig samfunn er både naturlig og ønskelig, og at det er kommet for å bli.
  • Men det er ikke nok å fastslå dette. Vi må også ha en politikk som tar denne virkeligheten opp i seg. Det å lage politikk for et mer heterogent samfunn, krever at vi må tenke annerledes enn når samfunnet er mer homogent. Vi trenger altså en politikk for det flerkulturelle, flerreligiøse, fleretniske og verdipluralistiske Norge. Samtidig må vi være tydelige på de visjoner, prinsipper og holdninger samfunnet bør hvile på og som skal gjelde for alle som bor i Norge.
  • Regjeringen vil i 2004 legge frem en stortingsmelding som skal omhandle utfordringer knyttet til det at Norge er et flerkulturelt, fleretnisk og flerreligiøst samfunn.
  • Stortingsmeldingen skal ikke omhandle områder som mottak, bosetting og norskopplæring og kvalifisering av nyankomne flyktninger. Isteden skal meldingen fokusere på hvordan vi bør forholde oss til at  folk er ulike, eller prinsipper som kan hjelpe oss til å takle ulike dilemmaer og problemer som finner sted i det mangfoldige Norge.
  • To hensyn må balanseres med hverandre –  det å utvikle fellesskap og fredelig sameksistens, med hensynet til at folk er forskjellige og at de skal ha rett til å leve forskjellig. 
  • Dilemmaer og problemstillinger vi må diskutere når vi skal lage politikk for et mangfoldig samfunn er for eksempel:

    • Når er ulikhet ønskelig og uproblematisk, og på hvilke områder bør vi etterstrebe likhet? Det er uproblematisk, eller det bør være det, at folk har ulik religiøs tro. Regjeringen mener at et slikt mangfold er positivt og vil ikke søke å få slutt på denne ulikheten. Men vi må ikke godta for eksempel tvang og undertrykkelse i religionenes navn, uansett om det skjer i etnisk norske miljøer eller i innvandrermiljøer. Ulikhet er problematisk når det viser seg at personer med innvandrerbakgrunn i større grad er arbeidsledig enn etniske nordmenn, eller at de systematisk kommer  dårligere ut når det gjelder utdanning, inntekt, mm.
    • Hvordan skal vi sikre at alle innbyggere får likeverdige tjenester, uavhengig av etnisk og kulturell bakgrunn? I hvor stor grad må vi justere på de offentlige tjenestene for å oppnå dette?
    • Vi må gå grundig gjennom vår vante og selvfølgelige måter å gjøre ting på, for eksempel gjelder offentlig tjenesteyting:

      • Er eldreomsorgen godt nok tilpasset sine brukere? Det blir bl.a. flere og flere eldre med ikke-vestlig bakgrunn som er muslimer. Vi har i mange år hatt et jødisk aldershjem. Dette viser at tilpasning av offentlige tjenester til ulike brukergrupper skjer hele tiden og at det ikke er noe nytt i Norge.
      • Hvordan skal bedrifter og arbeidsplasser forholde seg til en mangfoldig arbeidsstyrke, slik at alle får brukt sine ressurser best mulig. Hva bør så offentlige myndigheter ta ansvar for, og hva bør være opp til arbeidsgivere, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner?

INTEGRERING AV INNVANDRERE PÅ ARBEIDSMARKEDET


Innvandrernes situasjonen på arbeidsmarkedet



  • Norsk økonomi er siden 2. halvår 2001 rammet av en generell konjunkturnedgang. Blant innvandrerne er den registrerte arbeidsledigheten betydelig høyere enn ledighetsnivået for hele befolkningen, og deltakelsen i arbeidslivet er lavere. Den registrerte arbeids­ledigheten blant innvandrere økte fra 7,7 prosent i mai 2002 til 9,7 prosent i mai 2003. For hele befolkningen økte ledigheten fra 2,9 til 3,7 prosent på samme tid. Innvandrerne har således nær tre ganger så høy ledighet som resten av befolkningen.
  • Både deltakelsen i arbeidslivet og omfanget av ledigheten blant innvandrere varierer sterkt med botid og landbakgrunn. Det går som oftest et skille mellom innvandrere fra vestlige og ikke-vestlige land. Innvandrere fra afrikanske land har den høyeste ledighet med 17,8 prosent. For de vestlige innvandrere er det tilsvarende tallet 4,4 prosent. Flyktninger har høyere arbeidsledighet enn andre innvandrere, og særlig gjelder dette for de med kort botid (under tre år) i Norge.

Introduksjonsloven



  • Introduksjonsloven trådte i kraft den 1. september 2003. Loven er en omfattende og viktig reform som skal bidra til en bedre integrering av nyankomne innvandrere i Norge. Denne nye loven mener jeg er et viktig og nødvendig redskap for kommunene i arbeidet med å gi nyankomne innvandrere et bedre grunnlag for en raskere overgang til yrkeslivet.


  • Introduksjonsloven regulerer en ordning som kombinerer et introduksjonsprogram med en introduksjonsstønad og tar sikte på å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Loven legger således opp til et system som vrir inntektssikringen fra passiv sosialstøtte til aktive kvalifiseringstiltak. Lovens hovedmålgruppe er nyankomne flyktninger og personer som er innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, og deres familiemedlemmer.
  • Opplæring i norsk og samfunnskunnskap, samt tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet, skal utgjøre hovedelementene i programmet. Programmet skal utformes individuelt, men effektivt og målrettet med god koordinering av tiltakene. Programmet skal derfor være heldags og helårlig og kan som hovedregel vare inntil to år.
  • Deltakelse i programmet gir den enkelte rett til å motta introduksjonsstønad, som på årsbasis er to ganger folketrygdens grunnbeløp. Introduksjonsstønaden er ikke behovsprøvd og det betales skatt av stønaden.
  • I ett år fra lovens ikrafttredelse er det valgfritt for den enkelte kommune om den vil ta i bruk loven. Fra 1. september 2004 gjelder loven for samtlige kommuner. I løpet av det første året er det således overlatt til den enkelte kommune selv å bestemme hvor mange fra lovens målgruppe den vil tilby deltakelse i ordningen. Lovens ikrafttredelsesordning gir en god anledning for kommunene til å forberede seg på introduksjonsordningen i en startfase.
  • Mange kommuner har allerede i noen år hatt forsøksordninger med introduksjonsprogram. I 2003 har 155 kommuner fått støtte fra UDI til arbeidet med introduksjonsordning. En foreløpig oversikt viser at omlag 40 kommuner vil ta loven i bruk fra 1. september i år. Andre kommuner har vedtak om oppstart fra 1. januar 2004.
  • Fafo har fra 1998 til 2003 på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet og UDI evaluert til sammen 26 prøveprosjekter, der det er gjort forsøk med introduksjonsprogram. Evalueringen av de 16 første forsøksprosjektene viser oppløftende resultater. Så godt som alle deltakerne har fått bedret sine levekår i løpet av den tid de har deltatt i programmene. En tredjedel har fått lønnet arbeid, to tredjedeler behersker norsk bedre og nesten halvparten av deltakere har fått større sosialt nettverk. Evalueringen av de 10 siste forsøksprosjektene viser at kommunene nå arbeider på en langt mer gjennomført og systematisk måte enn hva tilfelle var i begynnelsen av forsøksarbeidet.     

Ny ordning i norskopplæringen



  • Tilfredsstillende norskkunnskaper er nøkkelen til deltakelse på de aller fleste av samfunnets arenaer. Først da har man muligheter for å foreta valg og til å forstå konsekvenser av egne valg. For barna er det avgjørende at foreldrene kan følge opp deres skolegang. Vi arbeider derfor også med å utvikle et opplegg for norskopplæring for alle innvandrere.
  • I juli i år sendte Kommunaldepartementet ut et høringsbrev med forslag til ny lovfestet ordning og ny finansieringsordning for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. I korte trekk innebærer forslaget endringer i organiseringen av opplæringen, innføring av rett og plikt til opplæring og endring av finansieringsordningen.
  • Den obligatoriske opplæringen begrenses til 300 timer, hvorav 50 timer skal være i samfunnskunnskap og på et språk innvandreren forstår. Gjennomført opplæring blir et vilkår for bosettingstillatelse og senere statsborgerskap. Plikt til å delta i opplæring medfører samtidig en individuell rett til 300 timer opplæring.
  • Nordiske borgere og personer omfattet av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen skal få en slik rett, selv om de ikke pålegges en plikt. Retten til opplæring foreslås til å omfatte personer mellom 16 og 67 år, mens plikten vil bare gjelde personer mellom 16 og 55 år.
  • Utover de 300 obligatoriske timene får innvandrerne anledning til mer norskopplæring ved behov. Kommunene pålegges plikt til å tilby inntil 3000 timer til den enkelte, dersom personen har behov for dette.
  • Regjeringen foreslår dessuten at finansieringen legges inn i kommunenes rammetilskudd, i stedet for dagens ordning med statlig tilskudd per gjennomført opplæringstime. Det vil gi kommunene større frihet til å finne lokale, gode løsninger.
  • Høringsbrevet går ut til rundt 600 høringsinstanser, deriblant alle kommunene. Høringsfristen er satt til 15. oktober. Regjeringen tar sikte på å fremme saken for Stortinget i våren 2004 og å sette ordningen i verk fra 1. januar 2005.

Andre tiltak



  • Regjeringen vektlegger at Aetat skal ha en aktiv rolle når det gjelder å integrere innvandrere på arbeidsmarkedet. Blant deltakerne på arbeidsmarkedstiltak utgjorde innvandrerne i mai 2003  hele 26 prosent. Innvandrere på arbeidsmarkedstiltak kommer i hovedsak fra ikke-vestlige land.
  • I forbindelse med innføring av den nye introduksjonsloven i 2003/2004, legges det opp til et tett samarbeid mellom kommune og Aetat om integrering av nyankomne innvandrere.
  • Aetat er styrket med 220 stillinger i 2003. Som et ledd i Regjeringens fattigdomssatsing er det satt av 1250 tiltaksplasser for 2003, herunder 300 øremerket til innvandrere. Det jobbes dessuten med å tilrettelegge for et samarbeid mellom Aetat og partene i arbeidslivet om en særlig satsning på sysselsetting av innvandrere i områder hvor ledigheten i denne gruppen er særlig høy. For å møte den økte ledigheten har regjeringen foreslått en ytterligere styrking av ressursene til oppfølging tidlig i ledighetsperioder og en økt tiltaksinnsats.
  • Et tiltak i handlingsplanen mot rasisme og diskriminering (2002 – 2006), er pålegget for statlige virksomheter om å innkalle minst én kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn til intervju ved tilsetting. Alle statlige etater er også oppfordret til å ta inn en mangfoldsformulering i stillingsannonser, hvor innvandrere oppfordres til å søke. Ordningen med tariffavsatte midler til integreringsprosjekter fortsetter for perioden 2002 – 2004. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vurderer også ytterligere tiltak, som for eksempel en ordning med måltall i forbindelse med rekruttering av innvandrere til statlig sektor.
  • I februar 2003 vedtok Stortinget endringer i Opplæringsloven slik at alle voksne som har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven, har rett til vurdering av realkompetanse og til kompetansebevis, uavhengig av om dette skal benyttes i forhold til arbeidsliv eller utdanning. Arbeidssøkere og personer uten slik rett etter opplæringsloven, vil kunne få tilbud om realkompetansevurdering via Aetat, trygdeetat, eller kommune. Dette vil ha stor betydning med tanke på en mer effektiv bruk av innvandrernes ressurser.

ARBEIDET MOT DISKRIMINERING


Ny lov mot etnisk diskriminering



  • I KRD pågår det for tiden et oppfølgingsarbeid i forhold til Holgersenutvalgets innstilling NOU 2002: 12 Rettslig vern mot etnisk diskriminering. Utvalget anbefaler en ny lov om styrking av det rettslige vernet mot etnisk diskriminering, som skal virke på alle samfunnsområder. Loven er hovedsakelig sivilrettslig innrettet. Bl.a. innføres det et generelt forbud mot å diskriminere på grunnlag av etnisitet, herunder forbud mot trakassering og instruks om å diskriminere, samt forbud mot samvirke til etnisk diskriminering/organisert rasistisk virksomhet.


  • Det foreslås også et nytt diskrimineringstilsyn som gis avgjørelsesmyndighet og mulighet til å fastsette reaksjoner i saker om etnisk diskriminering. Utvalget vil opprette en klagenemd og et kompetansesenter for etnisk likestilling. Kompetansesenteret skal drive påvirknings- og holdningsskapende arbeid, veiledning og kunnskapsformidling, samt få dokumentasjonsoppdrag.
  • De sivilrettslige reaksjonene er det primære virkemiddel ved brudd på loven. Erstatning og oppreisning for ikke-økonomisk tap, men også pålegg om stansing eller retting, er aktuelle sanksjoner. Utvalget har også foreslått delt bevisbyrde i alle sivile saker hvor det er spørsmål om brudd på lovens forbud mot diskriminering.  Videre foreslår utvalget en aktivitetsplikt for offentlige myndigheter og arbeidsgivere i privat og offentlig sektor for å fremme etnisk likestilling og unngå diskriminering.

Felles håndhevingsapparat for diskriminering
I juni sendte barne- og familieministeren og kommunalministeren på høring en rapport som anbefaler at det etableres et felles håndhevingsapparat for diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet. Forslaget innebærer at et nytt tilsyn eller ombud både skal behandle enkeltsaker og ha en pådriverfunksjon. Høringsfristen går ut 30. september, og inntrykkene fra høringsrunden vil få mye å si for hvilken modell man til slutt velger. Regjeringen planlegger å fremme et forslag til en ny anti-diskrimineringslov i løpet av 2004.


Endringer i arbeidsmiljøloven
Rett før sommeren oversendte Regjeringen et forslag til Stortinget om endringer i arbeidsmiljøloven, hvor det foreslås å innføre et eget kapittel om likebehandling i arbeidslivet. I tillegg til å videreføre gjeldende bestemmelse vedrørende forskjellsbehandling, gjøres det tilføyelser som anses nødvendige for å sikre en tilfredsstillende gjennomføring av EUs rådsdirektiv om forbud mot diskriminering i arbeidslivet. Direktivet er ikke en del av EØS-avtalen, og Norge er således ikke forpliktet til å implementere det. Men Regjeringen er av den oppfatning at norsk rett på dette området bør være fullt på høyde med det øvrige Europa, og gjennomføringen av direktivet inngår som et viktig element i arbeidet med å verne utsatte gruppers rettsstilling. Bl.a. innføres det en generell bestemmelse som forbyr forskjellsbehandling på grunn av kjønn, religion eller livssyn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemming eller alder. Forbudet omfatter både direkte og indirekte diskriminering, samt trakassering og instruks om forskjellsbehandling.


Endringer i boliglovgivningen
Ved lovendringer i alle boliglovene i juni i år – borettslagsloven, lov om boligbyggelag, husleieloven og eierseksjonsloven – ble det inntatt en diskrimineringsparagraf som setter forbud mot å diskriminere på grunnlag av trosbekjennelse, hudfarge, språkkunnskaper, nasjonalt eller etnisk opphav eller homofil legning, leveform eller orientering. Slike omstendigheter kan ikke regnes som saklig grunn til å nekte godkjennelse av en andelseier, seksjonseier eller leier i et husleieforhold


AVSLUTNING


Jeg har nå kort omtalt de tiltakene jeg mener er viktigst i forhold til tema for denne konferansen. Dette er tiltak jeg vil bidra til en utvikling i retning av økt likestilling mellom innvandrere og etniske nordmenn, og mellom kvinner og menn i innvandrerbefolkningen.