Reproduksjon av ulikhet eller sosial mobilitet?

0Shares

Rapportens målsetting er å tilføre oppdatert kunnskap om minoritetsspråklige elevers situasjon i ungdomsskolen og videregående opplæring. Det sentrale siktemålet er å studere kjennetegn ved elever som oppnår ulike karakterer i skolen. Samtidig vies elevenes skoletilpasning og deres tanker om framtidig utdanning og yrke stor plass. I tillegg til å studere sammenhenger mellom skoleprestasjoner, skoletilpasning og framtidsplaner, undersøkes hvordan slike forhold henger sammen med sosial bakgrunn og foreldrenes involvering i de unges skolehverdag.


Teoretisk forfølges to ulike tilnærminger. Reproduksjonshypotesen tar sikte på å forklare minoritetsspråklige elevers skoleresultater ut fra de språklige og sosiale barrierer elever møter i skolehverdagen. Optimismehypotesen argumenterer for at minoritetsspråklige elever kan anlegge en strategi hvor de gjennom ekstra innsats og forventninger knyttet til at utdanning gir muligheter til sosial mobilitet i samfunnet, kan kompensere for barrierer de møter i hverdagen. Perspektivene legger vekt på ulike sider ved den rollen foreldrene har for de unges muligheter og tilpasning i skolen.


Minoritetsspråklige omfatter elever der begge foreldrene er født i utlandet. Disse sammenliknes med majoritetsspråklige med minst en norskfødt mor eller far. Utenlandsadopterte og elever med foreldre fra Sverige og Danmark er inkludert i majoritetsgruppa. Undersøkelsen bruker data fra den landsrepresentative ungdomsundersøkelsen Ung i Norge, som ble gjennomført ved 73 skoler våren 2002. Til sammen deltok nesten 12 000 ungdommer, hvorav omlag 600 minoritetsspråklige elever.


Et hovedfunn er at minoritetsspråklige elever oppnår dårligere karakterer enn andre elevgrupper i norsk skole, og at forskjellene har økt i løpet av det siste tiåret. Prestasjonsgapet skyldes ikke at minoritetsspråklige er mindre motivert og møter skolen med mer negative holdninger. Tvert imot gjør minoritetsspråklige elever mer lekser, de har i større grad enn majoritetselever planer om å ta langvarig utdanning, og de utsettes for et sterkere mobilitetspress hjemmefra. Det er videre lite som tyder på at foreldrenes involvering i skolen kan forklare prestasjonsgapet mellom majoritets- og minoritetsspråklige elever. Gapet skyldes i stor grad at minoritetsspråklige elever vokser opp i familier som har dårligere økonomi, lavere utdanning og mindre tilgang på bøker og PC. Dette er ressurser som generelt er utslagsgivende, og som har stor betydning for elevers muligheter i skolen. Mye tyder på at forskjellene i prestasjoner mellom majoritets- og minoritetsspråklige elever ville vært større i en situasjon hvor minoritetsspråklige elever var mindre motivert for skolen, og hvor foreldrene ikke støttet opp gjennom klare forventninger.


De viktigste empiriske resultatene som presenteres i rapportens kapittel 3 til 6 er som følger:


Kapittel 3. Skoleprestasjoner:



  • Skoleprestasjoner er basert på elevenes rapportering om karakterer i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. I disse tre fagene oppnår minoritetsspråklige elever noe svakere resultater sammenliknet med majoritetsspråklige. Forskjellene er ikke dramatiske, men store nok til at dette representerer viktige sosiale forskjeller i skolen. Mens halvparten av de majoritetsspråklige elevene skårer bedre enn gjennomsnittet, gjelder dette omtrent hver tredje minoritetsspråklig elev. Samtidig er det en nesten dobbelt så stor andel av de minoritetsspråklige som oppnår svake karakterer i skolen.
  • Prestasjonsgapet mellom majoritets- og minoritetsspråklige er høyere på videregående skole enn på ungdomstrinnet.
  • Mens jenter generelt gjør det betydelig bedre enn guttene på skolen, er det ingen forskjeller mellom minoritetsspråklige gutter og jenter.
  • Ungdom med vietnamesisk bakgrunn oppnår karakterer med gjennomsnittet av alle elevene, mens ungdom med pakistansk bakgrunn gjør det en god del svakere.
  • Det er ingen forskjeller av betydning mellom ungdom i Oslo og resten av landet. Dette gjelder både majoritets- og minoritetsspråklige elever.
  • Sammenliknet med en tilsvarende undersøkelse fra 1992 er gapet mellom majoritets- og minoritetsspråklige elever blitt større. Særlig gjelder dette elever som har foreldre født i ikke-vestlige land.

Kapittel 4. Sosial bakgrunn:



  • Når det gjelder tilgangen til økonomiske ressurser i familien, er det store forskjeller mellom majoritets- og minoritetsspråklige. Dette skyldes først og fremst at minoritetsspråklige foreldre oftere enn andre ikke deltar i arbeidsmarkedet. Når det gjelder foreldrenes utdanningsnivå, er forskjellene mindre. Majoritetsspråklige har samtidig større tilgang til bøker og PC i hjemmet.
  • De aller fleste unge opplever at foreldrene er svært interessert i de unges skolegang. Dette gjelder også blant minoritetsspråklige elever, som samtidig opplever et tydeligere prestasjons- og mobilitetspress hjemmefra enn andre elever. Minoritetsforeldrene går sjeldnere på foreldremøter og representerer ikke en ressurs til å hjelpe barna sine med skolegangen på samme måte som majoritetsforeldrene. Minoritetsungdom rapporterer at de oftere henvender seg til lærere og til søsken.
  • Hjemmebakgrunnen betyr mye for både majoritets- og minoritetsspråklige elevers faglige muligheter i skolen. De utslagsgivende ressurser er først og fremst økonomiske forhold, foreldrenes utdanning og tilgangen til bøker og PC i hjemmet. Det er samtidig visse forskjeller når det gjelder den relative betydningen av ulike ressurser i familien. Økonomi og tilgang på PC har sterkere sammenheng med minoritetsspråklige elevers skoleprestasjoner, mens foreldrenes utdanning og det kulturelle klimaet i familien har større betydning blant majoritetsspråklige ungdommer. Foreldrenes involvering i skolen har i seg selv moderat betydning for de unges skoleprestasjoner. En forklaring er at i familier med flest kulturelle og økonomiske ressurser er foreldrene mest involvert, noe som i særlig grad gjelder majoritetsspråklige elever.
  • Den ulike fordelingen av skolerelevante ressurser i henholdsvis majoritets- og minoritetsfamilier forklarer store deler av de svakere resultater minoritetsspråklige elever oppnår i skolen. Dette forklarer også resultatene til enkelte svakt presterende minoritetsgrupper. De utslagsgivende faktorene for å forstå prestasjonsgapet er først og fremst økonomiske ressurser og tilgangen til bøker i hjemmet. Resultatene utfordrer forklaringer som ensidig legger vekt på at språklige forhold virker hemmende for minoritetsspråklige elever. I en diskusjon om minoritetsspråklige elevers skoleresultater må generelt utslagsgivende ressurser i familien også trekkes inn som en vesentlig faktor.

Kapittel 5. Trivsel og skoletilpasning:



  • Mange elever gir uttrykk for ambivalente holdninger til skolen. På den ene side slutter de fleste opp om skolen på en grunnleggende måte, de opplever at skolen kommer godt med i framtida, og det er entydig oppslutning om karaktersystemet. De fleste synes lærerne er flinke, og at det de lærer på skolen er viktig. Samtidig gir mange uttrykk for at skolen er for lite praktisk rettet, og at venner er viktigere enn å gjøre det bra på skolen. Mange elever opplever å ikke ha innflytelse på viktige beslutninger i skolen. På disse områdene er det bare mindre forskjeller mellom majoritets- og minoritetsspråklige elever.
  • Det store flertall av unge trives på skolen. Samtidig kjeder to av tre elever seg på skolen. Hver femte elev gruer seg ofte til å gå på skolen. Minoritetsspråklig ungdom trives like godt som andre, og det er en lavere andel som kjeder seg. Samtidig er det så mange som tre av ti som ofte gruer til å gå på skolen. Minoritetsspråklig ungdom er samtidig mer utsatt for mobbing i form av utestenging, plaging og erting.
  • De fleste unge er relativt skikkelige når det gjelder utagerende atferd i skolen. Såkalt læringshemmende atferd (konsentrasjonsproblemer, forsentkomming, skulk m.v.) er mer utbredt. Når det gjelder slike atferdsproblemer i skolen, er det bare mindre forskjeller mellom majoritets- og minoritetsspråklige elever.
  • Det er stor variasjon i hvor mye tid ungdom bruker på lekser. Mens en av tre bruker mindre enn en halv time daglig, er det en av tre som bruker mer enn en time. Minoritetsspråklig ungdom bruker betydelig mer tid til lekser enn andre. En av fem bruker mindre enn en halv time daglig og over halvparten bruker mer enn en time. Færre minoritetsungdom leser aviser, mens noen flere leser bøker sammenliknet med majoritetsspråklige. Det er ingen forskjeller i bruken av elektronisk post.
  • Økonomiske og kulturelle ressurser i familien er bare i mindre grad relatert til de unges tilpasning til skolen, med unntak av lesing av bøker som har en viss betydning. Foreldrenes involvering i skolen og de forventninger de har i forhold til de unges skolegang er generelt viktigere for å forstå elevers tilpasning til skolen. Elever med interesserte og forventningsfulle foreldre trives bedre, bruker mer tid på lesing og lekser og er sjeldnere involvert i problematferd i skolen. Mobbing har en viss sammenheng med familiens økonomi. Familiebakgrunn har omtrent samme betydning for hvordan majoritets- og minoritetsspråklige tilpasser seg skolesituasjonen.
  • Elevers skoletilpasning er relatert til de skolekarakterer som oppnås. Elever som trives, gjør mye lekser og er lite involvert i atferdsproblemer oppnår bedre karakterer enn andre. Sammenhengen er gjennomgående noe svakere for minoritetsspråklige elever. Kapittel 6 Framtidsplaner
  • Mens halvparten av minoritetsspråklig ungdom gir uttrykk for at de ønsker å jobbe i yrker med høy sosial status, gjelder dette tre av ti majoritetsspråklige elever. Hver sjuende minoritetsspråklig ungdom ønsker å bli lege, og omtrent like mange ønsker å bli ingeniør. Det tredje mest populære yrket er jurist, deretter kommer designer, politi og økonom. Blant majoritetsspråklige er ingeniør det yrket flest ønsker seg, tett fulgt av jurist, idrettsutøver, kokk og økonom.
  • Seks av ti minoritetsspråklige elever ønsker å ta universitets- eller høgskoleutdanning, mot nesten halvparten av majoritetsungdommene.
  • Det er ingen kjønnsforskjeller når det gjelder minoritetsspråklige ungdommers utdanningsplaner. Majoritetsspråklige jenter er mer innstilt på å ta langvarig utdanning enn gutter, som oftere søker mot yrkesfaglige utdanninger.
  • Minoritetsungdommenes særlige utdanningsmotivasjon er relativt sett sterkest på ungdomstrinnet. Mens andelen som ønsker seg høyere utdanning blant majoritetsspråklige elever øker jevnt og trutt gjennom hele tenåringsfasen, har minoritetsspråklige elever lavere utdanningsplaner på videregående enn på slutten av ungdomstrinnet.
  • Både for majoritets- og minoritetsspråklige elever er utdanningsplaner tydelig relatert til karakterer, foreldrenes utdanningsnivå og forventninger fra foreldrene.

Kilde: NOVA