Tvangsekteskap må bekjempes på internasjonalt nivå

0Shares

Unge er i større grad i fare for å bli utsatt for tvangsekteskap i sommerferiene når familien drar på ferie til sitt opprinnelsesland. Mange unge er ofte ikke klar over hva de går med på fordi press og tvang er tvetydige begreper som har forskjellige bruksmåter. Flere europeiske land har innført lover for å forhindre tvangsekteskap. Det viktigste er å slå fast at tvangsekteskap eksisterer, og at dette er et stort problem. Det er på den måten man kan forhindre eller forebygge problemet.

Fadime-drapet kan karakteriseres som et paradigmeskifte innen debatten om tvangsekteskap. Fenomenet, som ble regnet som et internt anliggende i en rekke miljøer, ble avslørt og satt på en offentlig scene. Fra å se på tvangsekteskap og æresdrap som et individuelt verk til å betrakte det som et kulturelt og religiøst fenomen, endret debattklimaet seg – mye takket være debattanter som Shabana Rehman.

Fokuset og oppmerksomheten rundt tvangsekteskap reduserer faren for å bli utsatt for det. Tall fra Røde Kors` informasjonstelefon om tvangsekteskap før og etter mediefokuset rundt Fadime-drapet, viste en merkbar økning i antall henvendelser. Det nytter med offentlig debatt. Men vi ser også tendenser til at problemet rundt tvangsekteskap blir misbrukt for å argumentere for strengere innvandringslover slik som i Danmark. Dermed stemples noen av kritikerne mot nye familiegjenforeningslover som støttespillere av tvangsekteskap.

Tvangsekteskap eksisterer på tvers av kultur og religion. I Sør-Asia, som er et hinduistisk samfunn, skilles det mellom kjærlighetsekteskap og tvangsekteskap. Problemene oppstår når de unge ikke får gifte seg med den de vil. Kvinnenes stilling i samfunnet er uten tvil det som gir menn legitimitet til å bestemme over kvinnen og barna. Umyndiggjøring av kvinner og barn som annenrangs borgere som skal bli bestemt over, eksisterer fortsatt i stor grad i en rekke samfunn. Så sent som i fjor viste en meningsmåling i Tyrkia at hele 40 prosent av dem som ble spurt – flertallet var menn – mente at en kvinne som har vært utro, burde drepes.

Foreldrene er selv oppdratt til at gutter og menn er familiens overhode, og at kvinner skal adlyde og underordne seg. De fleste familier i Norge har nær kontakt med familie i opprinnelseslandet, som også har klare meninger om kvinner og menns ulike roller. “Hjemme i Pakistan vil de ikke akseptere dette”, er et flittig brukt argument fordi statusen i lokalsamfunnet i hjemlandet er av stor betydning. Fordi slike tradisjoner og verdier vedlikeholdes, må tvangsekteskap bekjempes på internasjonalt nivå.

(Leder Utrop utgave 11, 2006)