Regjeringen fortjener honnør

Slår et slag for den standardiserte integreringen

For at fremtidens integrering skal lykkes må man ha vekt på overordnende og individuelle aspekter. Kommentarforfatteren håper dette vil implementeres i den nye integreringsloven.
Kunnskapsdepartementet sender i disse dager forslag til en ny lov om integrering. Sluttproduktet kan bli veldig positivt hvis alle parter bidrar.
0Shares

Lovforslaget inneholder blant annet bestemmelser om kommunenes og fylkeskommunenes ansvar, forslag om å starte med tidlig kvalifisering, og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Tiltakene skal bidra til at flere får formelle kvalifikasjoner gjennom innføring av standardiserte elementer og mer bruk av formell kvalifisering og utdanning i introduksjonsprogrammet, samt lovfestet av differensiering av lengden på introduksjonsprogrammet, hvor det åpnes for varighet opp til fire år.

Her er punktene om særlig standardisering og differensiering viktige. I lang tid har det nåværende introduksjonsprogrammet blitt implementert med store forskjeller. Konsekvensen er et integreringsgap, avhengig av bostedskommune. Ofte har programmets suksess vært avhengig av opplæringsstedets kvalitet, og da også i sammenheng med kommunens ressurser. Ressursmangel betyr introduksjonsprogrammer med mangler, som da igjen fører til de overnevnte integreringsgapene.

Et standardisert opplegg vil forhåpentligvis kunne sikre et minstestandard som jevner ut disse forskjellene. Vi kan ikke lenger ha store forskjeller i integrering blant nyankomne til Norge. Innvandrere og flyktninger er ikke en ensartet gruppe. Noen kommer med allerede bedre forutsetninger enn andre, og et introduksjonsprogram uten standardisering vil føre til at disse forskjellene segmenteres i det nye livet i Norge.

Deltakerne er ulike

Samtidig er også differensiering viktig. Vi må kunne gjøre forskjell på folk som kommer med svært høyt utdanning og folk som er nærmest analfabeter. Her sier det seg selv at disse deltakerne ikke kan ha samme type norskopplæring, altså på samme nivå.

Den lovpålagte opplæringen i norsk kultur og verdier blir mest sannsynlig videreført selv om det blir en eventuell ny regjering etter stortingsvalget.

Først og fremst ligger suksessen til den nye integreringsloven i kombinasjonen av gode opplæringprogrammer med optimal implementering, og ved at brukerne selv etterstreber for å nå kompetansenivået som det norske samfunnet og arbeidslivet trenger.

Integrerte borgere som føler tilhørighet til Norge, og ikke minst aksept inn i det norske samfunnet er et viktig bidrag i forebyggingen av utenforskap, ekstremisme og parallellsamfunn. De må ta imot den hjelpen som staten gir dem, samtidig som de selv også sørger for å gi seg selv en god inngang til det nye norske livet.