Ytringer

Innvandring gir mindre kriminalitet

De høyeste drapstallene i Europa har vi nå i landene med minst innvandring – Latvia og Litauen. Mens landet med klart flest drap i Norden er Finland, der det har vært minst innvandring, viser de siste tallene fra Eurostat. (Illustrasjonsfoto)
Foto: Claudio Castello
Ny forskning viser at det blir mindre kriminalitet og færre mord med flere innvandrere. Stikk i strid med påstandene fra enkelte politikere og ideologer.

Dag Herbjørnsrud

Idéhistoriker og samfunnsanalytiker
Fast Utrop-spaltist
Dag Herbjørnsrud

Ja. Utviklingen i kriminaliteten i Norge og Vest-Europa har vært dramatisk siden begynnelsen av 1990-tallet. Det har nemlig vært en dramatisk nedgang i drap og alvorlig kriminalitet.

Mens det på 1980-tallet ble drept 40–60 mennesker i året her til lands, er drapstallene nå halvert. Samtidig har Norge fått langt flere innbyggere og innvandrere. 25 mennesker ble registrert drept her til lands i fjor. Korrigert for befolkningstall har vi på slutten av 2010-tallet dermed færre drap enn da Einar Gerhardsen var statsminister på slutten av 1950-tallet (I 1957–59 ble 16–19 personer drept årlig, et snitt på 18, noe som tilsvarer 27 årlige drap nå som befolkningen er 1,5 ganger så høy).

Norge er på 2000-tallet både blitt mer fredelig og mer flerkulturelt – og det er en sammenheng, viser ny forskning:

Nedgangen i kriminalitet i rike land har vært omvendt proporsjonal med at samfunnene er blitt mer flerkulturelle de siste årene.

De høyeste drapstallene i Europa har vi nå i landene med minst innvandring – Latvia og Litauen. Mens landet med klart flest drap i Norden er Finland, der det har vært minst innvandring, viser de siste tallene fra Eurostat.

Noen av verdens fremste forskere har funnet samme utvikling i USA: Mellom 1990 og 2013 økte andelen utenlandskfødte fra 8 til 13 prosent, og andelen papirløse immigranter ble tredoblet. I samme periode sank registrert voldskriminalitet med 48 prosent – og reduksjonen var enda større i byer med høy andel innvandrere.

Oslo politidistrikt skriver i sin nyeste trendrapport, «Trender i kriminalitet 2018–2021», at «immigrasjonen kan være en av grunnene til at kriminaliteten generelt har sunket i USA det siste drøye tiåret, slik at det nå blant annet begås mindre vold og færre drap».

En studie fra Tyskland i juli, «Immigration and Crimes Against Natives», viser det samme: Forskere ved Magdeburg-universitetet undersøkte hva som skjedde da én million flyktninger, mange fra Syria og Libya, kom til landet i 2015. Rapporten er den første som tar for seg i hvilken grad «hvite tyskere» blir rammet av kriminalitet fra flyktninger. Forskerne fant at kriminaliteten snarere ser ut til å synke i de kommuner der flyktningene bosetter seg. Tyskere flest ble mindre utsatt for kriminalitet: Antallet majoritetstyskere utsatt for voldtekt sank med over fire prosent fra 2014 til 2015, det samme med ran og vold i 2016. Forskerne motbeviser påstanden om at «tyskere blir ofre for vold fra flyktninger», slik mange påsto. De advarer mot manipulative tall om «overrepresentativitet» blant fargede eller muslimske personer. Magdeburg-rapporten konkluderer slik: «Våre resultater støtter dermed ikke synet om at tyskere ble ofre i større grad fra flyktninger.»

Tall fra tyske myndigheter viser det samme: For andre år på rad falt kriminaliteten i 2018, nå med nesten fire prosent, til det laveste på over et kvart århundre. Antall ran går ned, mens voldtekter og seksuelle overfall synker med 18 prosent – etter at én million flyktninger ankom. «Tyskland er et av de sikreste landene i verden», skrøt innenriksminister Horst Seehofer i april.

Tysklands drapstall sank til historisk lave 0,8 drap per 100.000 innbyggere i 2015, året som landet mottok alle flyktningene. Tallene gikk dog litt opp i 2016, men så ned året etter – slik at Tyskland nå har en drapsrate på ganske nøyaktig 1,0 – en reduksjon på hele 70 prosent siden 1990-tallet. Ungarn, som har stengt grensene, har på sin side nesten dobbelt så høy drapsrate som Tyskland. Mens man i Finland, med Vest-Europas strengeste innvandringspolitikk, har femti prosent flere drap per innbygger enn blant tyskerne.

Også i Sverige, landet som de siste tiårene har tatt imot klart flest innvandrere i Norden, har andelen drap gått kraftig ned siden 1990-tallet.

Det var en liten oppgang for et par år siden, men i 2018 sank drapstallene igjen. Oversikten fra Brottsförebygganda rådet (Brå) viser at drapsraten i Sverige har sunket fra 1,26 i 1990–93 til 0,98 i 2013–2016 (nyeste tall).

Noen vil kanskje tenke: «Jo, men jeg har jo lest i avisene og på sosiale medier at innvandrere er mer kriminelle.»

Ett eksempel er Aftenpostens artikkel «Innvandrerbarn mer kriminelle enn foreldrene», som ble publisert 4. september, rett før valget. Teksten var basert på et utspill fra Frp, som ga avisen «eksklusive» tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Men faktasjekkerne i Faktisk.no konkluderte slik: «Ikke grunnlag for å si at barn av innvandrere er mer kriminelle enn foreldrene.»

SSB varslet Aftenposten før trykking om at en slik påstand ville være usann, men avisen nektet å rette: «Jeg sa ifra til Aftenposten at det blir feil å si det, men de ville ikke endre på det,» uttaler SSB-rådgiveren til Faktisk.no. Slik skapes «falske nyheter», noe som spesielt rammer minoriteter.

Selv Frps bestilte tall viser at «førstegenerasjonsinnvandrere er like lovlydige som resten av befolkningen», noe Aftenposten ikke opplyste om. I 2017 presenterte avisen lignende tall fra Frp – da «glemte» de å justere for alder og kjønn. I år ga SSB så Frp tall for «siktelser», noe som er dypt problematisk. For er man siktet, er man nemlig ennå uskyldig. Siktelsene mot spesielt minoritetspersoner blir hyppig forkastet. Bare en fjerdedel av politiets siktelser blir behandlet av domstolene. Det interessante blir derfor snarere rettskraftige «domfellelser».

Påstandene om økt «migrasjonskrim» har ofte form av anekdoter eller manipulerende fremstillinger av siktelser. Hvis man skal si noe vitenskapelig om temaet, bør man heller sammenligne dommer mot beboere i samme område, justert for sosioøkonomisk bakgrunn. Oslo politidistrikts trendrapport etterlyser mer balansert norsk forskning: «Funnene fra USA er interessante. Lignende studier er mindre kjent for Europa og nordiske storbyer, og bør foretas også her.»

Harvard University-professor Robert J. Sampson lanserte i 2006, i The New York Times, hypotesen om at innvandring reduserte kriminaliteten i USA fra 1990-tallet – etter at Berlinmuren falt og det ble økt migrasjon. Hans fagartikkel fra 2008 er bekreftet av for eksempel Colorado-professor Tim Wadsworth i «Is Immigration Responsible for the Crime Drop?». Wadsworths forskning viser at «veksten i den nye innvandrerbefolkningen er ansvarlig, i snitt, for 9,3 prosent av nedgangen i drapsrater, og at veksten i immigrasjon var, i snitt, ansvarlig for 22,2 prosent av nedgangen i antall ran.»

Mens California-professor Ruben G. Rumbaut i fjor påviste det samme (samlerapport fra USA her). Harvard-professor og sosiolog Matthew T. Lee har dermed for lengst kunne fastslå at det er nær konsensus blant amerikanske forskere om følgende: Innvandring reduserer kriminalitet. Hans fagartikkel i Sociology, Law, and Deviance heter dermed “Immigration reduces crime: An emerging scholarly consensus“. Allerede i 1911 konkluderte USAs offisielle Dillingham-rapport med at «immigranter er mindre utsatt for å begå kriminalitet enn de som er født i USA». USAs liberal-konservative Cato Institute oppsummerte i mars forskningen slik: «Alle innvandrere har lavere kriminell fengselsfrekvens, og det er lavere kriminalitetsrater i nabolagene der de bor, ifølge de nesten enstemmige funnene fra fagfellevurderte studier.»

Forskere i dag trekker frem flere årsaker til at innvandrere generelt er med på å skape mindre kriminalitet i samfunnet: De har mer å tape på å begå kriminalitet – da de eller familien lettere kan bli kastet ut av landet. I tillegg har innvandrere flest et ekstra ønske om å arbeide seg oppover. De er ofte hardtarbeidende familier som bosetter seg i fattige områder. De blir da generelt mer ressurssterke enn sine naboer, noe som gjør at innfødte kriminelle enten skjerper seg eller flytter andre steder. Jeg så selv dette da jeg vokste opp på Tøyen på 1970- og 80-tallet: Da innvandrerfamiliene kom, sank den «kronisk norske» narkokriminaliteten.

Utviklingen i Groruddalen, som på 70-tallet var mer farlig enn i dag, viser det samme som i USA:

Samtidig som det blir flere innvandrere, og muslimer, synker kriminaliteten kraftig.

VG skrev om fenomenet i mars 2012: «Flere innvandrere – mindre kriminalitet

Men mange tjener på å skape frykt. Derfor fortsetter misbruket av statistikk om innvandrere og minoriteter.

Dag Herbjørnsrud. Idéhistoriker. Aktuell med boken «Gå inn i din tid. Thomas Hylland Eriksen i samtale med Dag Herbjørnsrud» (Res Publica, oktober 2019).

Artikkelen ble 03.10.2019 oppdatert med kilder og linker til Cato Institute og Matthew T. Lee. 

Se også grafikk og ekstra informasjon på nettsidene til SGOKI (Senter for Global og Komparativ Idéhistorie)