Fra “statsfiende” til bindeledd mellom øst og vest

Vaclav Havel (1936-2011).
Foto: Jaroslav Mrkvicka
I det 10.000 i dag fulgte Vaclav Havels kiste til presidentslottet i Praha er det ikke vanskelig å anse hvor stor denne mannens politiske arv har hatt for det nye og mangfoldige Europa.

Ekspresidenten, kjederøykeren, samvittighetsfangen og dramaturgen hadde i lengre tid hatt kreft og ble i mars innlagt på sykehus med akutt bronkitt. 18. desember sov han stille inn, 75 år gammel.

Ved sitt dødsfall ble han hyllet av statsledere over hele verden som “en stor europeer”, og “en av de viktigste skikkelsene i europeisk historie”, ved siden av menn som Winston Churchill og Willy Brandt. Enkeltkontroverser til tross, Havel klarte inntil sine siste dager bevarte han populariteten blant vanlige tsjekkere, og kommer til å huskes som en av de svært sentrale personligheter høsten 1989, høsten da Øst-Europa sa farvel til kommunismen.

Trosset kald krig

Et kikk på livet til Havel viser en oppvekst i en velstående Praha-familie bestående av skribenter, filmfolk og ambassadører. Fra ung alder ser han ut til å ha fått innprentet et liberalt og internasjonalistisk syn på verdenspolitikken og livet ellers, noe som sto i sterk kontrast til det Tsjekkoslovakia kommunistene begynte å forme i etterkrigstiden. Et lukket samfunn, hvor alle måtte ha de samme meningene, helst formet i tråd med Sovjetunionens og Warszawa-paktens retningslinjer. 

Havels humanistiske verdenssyn og motstand mot alle former for totalitært styre gjorde ham til statsfiende, såvel som kreativ dramaturg. Vennskapet han hadde med rockeren Lou Reed og andre vestlige artister ble han forfulgt for. Rock og jazz var “vestlig dekadense”, og det i det hele tatt være i åpen kulturkontakt med folk fra “det forhatte Vesten” var farlig for myndighetene. Han gjorde sitt lengste fengselsopphold (1979-84) om til en bokutgivelse, og kjempet mot den tsjekkoslovakiske politistaten ved hjelp av fredelige midler, på lik linje med Gandhi og Martin Luther King.

Store utrettelser

I likhet med de to overnevnte, klarte han også sitt politiske mål. Fløyelsrevolusjonen og overgangen til flerpartidemokrati har gått mest knirkefritt i Tsjekkia enn i mange andre land fra den tidligere østblokken. Hans engasjement i European Council on Tolerance and Reconciliation, kunne også vitne om en vilje til å ta tak i antisemittisme og rasisme på samme måte som han nedkjempet stalinismens brutale undertrykkelse i sitt eget land.

Internasjonal rekkevidde

I disse krisetider, hvor ytterliggående politiske krefter vinner stadig større terreng, og hvor mainstreampolitikken gjennomføres på måter som fremmedgjør folk flest, er det viktig å huske på Havels verdier hvor toleranseskaping og integritet alltid sto sterkt. Han bør ikke bare huskes som mannen som brakte sitt eget land ut av undertrykkelsen, men også den verdensomspennende politiske arven og inspirasjonen dette har gitt i ettertiden. Opprøret i den arabiske verden, gjennomført for det meste av ubevæpnede sivile hvis eneste krav er frihet og et verdig liv, ser jeg helt klart som en blåkopi av det som skjedde i Øst-Europa for 22 år siden. 

Jeg kan ikke gjøre annet enn å håpe at flere lar seg inspirere. Selv om verden ikke har det godt av å ha flere samvittighetsfanger og dissidenter, så er det viktig å stå opp mot alle former for intoleranse, autoritarisme, totalitært styre og fundamentalisme. En kamp som er universell, går på tvers av kulturelle barriérer og mindre betydelige egeninteresser.

Hvil i fred, Vaclav Havel!