Kulturkampen om Russlands sjel

Feminister utenfor Russlands ambassade i London protester mot fengslingen av Pussy Riot. Jentene er ikledd de karakteristiske hettegenserne som bandet vanligvis bruker. Et tydelig ekspempel på når et internt kulturkonflikt i et land ender opp med å bli en stor internasjonal sak og kontrovers, ifølge kommentarforfatteren.
Foto: Sean Comiskey
Kulturkonflikten i dagens Russland, mellom vestligorienterte, progressive, konservative og nasjonalistiske krefter, kan ikke uttrykkes bedre enn i kontroversen rundt den feministiske sjokkpunkgruppen Pussy Riot. 
0Shares

I 2012 ble tre av jentene i bandet varetektsfengslet, og så senere dømt til to års fengsel for “offentlig uorden” og “religionskrenkelser”, som det så fint heter i de russiske lovtekstene.

Nadesjda Tolokonnikova, Jekaterina Samutsevitj og Maria Alekhina ble dømt som følge av en spontan opptreden i Frelseren Kristus-katedralen i Moskva 21. februar i år. Blant annet fremførte de følgende budskap: “Hellige mor, velsignede jomfru, bli en feminist og jag Putin ut!”. Stuntet ble lagt ut som en del av låten Punk Prayer.

I kirken satt en sjokkert menighet og så på at jentene gjennomfører sin stunt. Videoen, som senere ble lagt ut på YouTube viser noen av personalet i katedralen i det de prøver å hindre filmingen, til ingen nytte.

I desember 2013 ble Alekhina og Tolokonnikova løslatt, som ledd i den russiske nasjonalforsamlinger årlige benådninger. Siden dengang har de blitt angrepet med akrylmaling på et McDonalds-restaurant, og blitt kjeppjaget av kosakker i Sochi.

All PR er god PR
Kontroversen har blitt skapt først og fremst utenfor Russlands grenser. Ting som blir sett på som uakseptable for det russiske politiske etablissementet, inkludert den ortodokse kriken, blir sett på som ytrings- og kunstnerisk frihet av vestlige sinn. Selv om vi også kan huske at religiøs satire, blant annet i form av Monty Pythons Life of Brian, engang ble også sett på som gudsbespottelse, og bannlyst, særlig i katolske land.

Pussy Riot har inntil nå aldri vært kjente. Navnet til tross, bandet er et kunstnerisk kollektiv av politisk bevisste jenter, med et sterkt feministisk grunnsyn og godt forankret i venstreorientert progressivisme. Bandet har knapt vært nevnt i den lokale pressen, bortsett fra når overnevnte Tolokonnikova deltok i en tjuepersonersorgie/kunstnerisk stunt på et museum St. Petersburg i protest mot regjeringen.

Kollektivet fikk offentlig støtte av verdenskjente stjerner som Red Hot Chilli Peppers og Madonna. Hashtag´er på Twitter med #freepussyriot, og kommentarer på Facebook florerte. En god porsjon idealisme, standhaftighet og vilje til å forsvare ytringsfrihetens ytterpunkter viste seg å funke. All PR var god PR, noe denne saken kunne vise.

Kulturkonflikt
Samtidig handler dette også om den store kulturkonflikten som skjer i landet, som har fått ny relevanse gjennom 2014. I løpet av dette året har vi fått sett Russlands to ansikter: det vennlige, tolerante og internasjonalistiske under vinter-OL i Sochi. Her skulle russerne portrettere seg som et moderne land med stort hjerte for sine gjester utenfra, homolovgivning og kritiske reportasjer om utbyggingen av OL-arenaer til tross. 

Så kom omslaget. Russlands innblanding i Ukraina, annekteringen av Krim, kontroversen rundt nedskytingen av MH17 og rapportene om stadige luftromskrenkelser. Smilene fra Sochi er forlemgst glemt. Landet er under økonomiske sanksjoner, som fort kan bli politiske om ikke situasjonen bedrer seg, og nyter like lite respekt i det internasjonale samfunnet som USA på sitt verste under Bush-administrasjonen. 

Putins kjernevelgere ser helt klart på dommen mot Pussy Riot og den nåværende utenrikspolitikken som en seier for rene, patriotiske verdier, og et kjenesunn Russland. Pussy Riot fortsetter for de pro-Putin nasjonalistisk orienterte miljøer sett å være “skjøger” og representanter for utenlandskinspirert tankegods som truer dette “kjernesunne” russiske idealet.

Posisjonene internt har dessverre også radikalisert seg. Russland portretteres som et land under kulturelt og politisk angrep fra Vesten. Opposisjonen, NGOene, herunder også folk som Pussy Riot kalles rett ut som “femtekolonnister og landssvikere”.

Individuelle aktører i den nye kalde krigen
Pussy Riot blir i denne sammenhengen et enkelt parentes i det som er nå blitt kampen om Russlands fremtidige sjel. Om landet skal være kulturelt og politisk vendt mot Vesten, finne en mellomløsning eller bli mer isolert.

Ytringsfrihetsmomentet er en del av dette aspektet. Men samtidig bør artister og andre fremtredende personligheter, som har gitt bandet sin fulle støtte, også innse at dette bandet de støtter ønsker seg ikke kapitalistisk inspirert “frihetlig” samfunn, men heller henter inspirasjon fra progressivt og venstreorientert vestlig tankegods. Noe som faktisk slår vannvittig bra an i et land hvor forskjellen mellom fattig og rik har vokst seg horribelt stort.

Nylig var de to jentene i forbindelse med Oslo Freedom Forum, som utstillingsvindu, sammen med folk som den tidligere sjakk-kjempen Garry Kasparov, for det som er restene av den progressivistiske, liberale opposisjonsbevegelsen. For det er folk som Kasparov, antikrigsgruppen Netvoine og kunstnerprovokatører som Pussy Riot som blir de viktige motstemmene, midt i all fienderetorikken og inn i denne nye kalde krigen. 

Er det noe vi i Vesten kan nemlig lære av folk som disse er at den nye liberale idealismen, “av det 21. århundre”, som blant annet seiret på Maidan-plassen i februar 2014, et at de handler om felles problemstillinger som krysser landegrensene. 

Kommentaren ble opprinnelig publisert på utrop.no i august 2012. Oppdatert og gjenpublisert av artikkelforfatteren.