- Europarådet og FN protesterer mot Storbritannias Rwanda-plan - 24.04.2024
- Nylansert rasismeveileder fremmes som kunnskapsverktøy - 24.04.2024
- Vant frem mot utestengelse av Facebook-gruppe - 22.04.2024
For flesteparten vil 2020 bli husket som en av de mest utfordrende årene på lenge. Først og fremst grunnet korona-pandemien, som i løpet av vinteren gjorde sitt inntog i Vesten fra Asia.
Fra og med mars har vi i Norge, og verden, levd en helt uvant virkelighet. Vi har ikke kunnet treffe hverandre fysisk, vi har måttet vaske hender og sprutet anti-bac. Kontorene har skiftet bolig. Samfunnet har gått i online-format slik at folk kan beskytte seg for en virus vi ikke har kunnet kurere.
Isolasjonen og nedstengningen har samtidig også avslørt de store strukturelle ulikhetene som finnes i Norge og andre samfunn. Her har vi heldigvis kommet oss greit ut, selv om en stor andel av smittede er fra etniske minoriteter. I land som USA, hvor særlig afro-amerikanerne er nederst på rangstigen, har pandemien fått enorme følger.
Kneet og statuene
Året som gikk vil også huskes for sommeren med opptøyer og protester i USA, og andre deler av verden som følge av en politimanns arrestasjon og knegrep på afro-amerikaneren George Floyd. Etter flere måneders nedstengning tok en stor del av USA ut til gatene mot politivold og systemisk rasisme. Opptøyene var til tider så voldelige at både presidenten og andre autoriteter måtte holde seg innendørs.
Opptøyene fikk også en kulturell betydning. Statuer av slaveeiere og historiefigurer forbundet med hvit makt-ideologi ble veltet. Her i Norge diskuterte man på nytt om å se den historiske rollen til figurer som Carl Von Linné.
Rasismedebatten som oppsto i etterkant av Black Lives Matter og protestene i USA inkluderer samtidig også stemmer som maner til moderasjon, noe som er svært viktig i tider preget av radikalisering på ulike sider av gjerdet. Venstre-politikeren og muslimen Yousuf Gilani lyktes bedre med å debattere SIAN enn det voldelige protester mot den samme grupperingens Koran-brenning fikk til.
I USA kom også moderasjonen i form av valget av Joe Biden. Trump-administrasjonens håndtering av pandemien, og følelsen av at USA som land holder på å rakne gjorde at flertallet av amerikanere stemte for å ta pause fra en kulturkrig som har delt landet. Klarer Biden, og landets første visepresident med kvinnelig minoritetsbakgrunn, Kamala Harris, å snu år med en vond utvikling?
Vaksinen og samholdet
Også neste år vil bli preget av pandemien, vel vitende om at vi endelig har flere vaksiner ute på feltet, som skal bidra i veien tilbake til normalen.
For vår del er året et valgår, noe som ofte betyr fokus på retorikk, og særlig konfliktretorikk. Hatefulle ytringer kan igjen bli en utfordring, spesielt i en tid hvor man er på vei ut av en pandemi. Hvor samfunnet kan preges av verre kår, økt ledighet, og steilere fronter. Ikke bare kan en slik utvikling relateres til Norge, men også andre steder.
Her må kanskje botemiddelet være mer samfunn og mer samhold. Er det noe som dette året har lært oss er at når man samhandler over grenser, slik forskerne gjorde for å finne veien ut av pandemien, så er det mye mer som kan oppnås sammen enn hver for oss.
