Foto: Stephanie Miller
- Shwan Dler Qaradaki er Årets Olsokkunstner - 19.04.2024
- FlePsy vil ha et mer inkluderende og mangfoldig psykolog-Norge - 18.04.2024
- – Høyrepopulistisk tilbakeslag et reaksjon på salafisme - 17.04.2024
Og spørsmålet kan vi i aller høyeste grad stille oss. Særlig etter den svært beklagelige hendelsen i går, hvor den sterkt islamkritiske samfunnsdebattanten Lars Hedegaard ble forsøkt skutt i sitt eget hjem.
Ifølge dansk presse er politiet fortsatt på jakt etter personen som sto bak mordforsøket. Gjerningsmannen skal være i 20-årene og ha kledd seg ut som postbud. Formålet var å late som om han skulle levere en pakke til Hedegaard, før han skulle begå ugjerningen.
Hovedpersonen selv har reagert med sinne, særlig over at “en skal utsettes for noe slikt i sitt eget hjemland”.
Annerledes “intoleranse”?
Utifra hva Hedegaard selv har sagt og skrevet om flerkultur, og da særlig islam, så ville mange tro det var snakk om en ravende og intolerent høyreradikaler. Men faktum er at han både i sin politiske ungdom var, og i dag bekjenner seg til venstresiden i dansk politikk.
Kan ha sees på som en “annerledes islamkritiker”?. Islamkritiske grupper og samfunnsdebattanter har ulike måter å føre sin kontrajihad på. Avstanden fra en Hedegaard, eller for den saks skyld Ayaan Ali Hirsi, til mere kompromissløse folk som Bat Ye'or og Fjordman, er lang.
Hedegaard selv kom kraftig i søkelyset for ni år siden, da han sammen med historiker David Gress, folketingsmedlemmene Søren Krarup og Jesper Langballe, og filosoffen Kai Sørlander, stiftet Trykkefrihedsselskabet af 2004. Foreningen ble etterhvert førstnavntes hjertebarn. I seg selv ikke overraskende når foreningen ble til i pur trass over etter Hedegaard ble nektet medlemskap i den danske PEN-klubben grunnet islamkritikken.
Uakseptabelt – uansett
Hedegaards synspunkter ligger fjernt vekk fra grunnstammen og essensen i Utrop. Jeg personlig synes hans debattstil er generaliserende og bidrar til den særegne og destruktive tone som har ødelagt den danske mangfoldsdebatten til utryddelsespunktet.
Samtidig må man ha et skille mellom politisk ukorrekte meninger og “hate speech”. Hedegaards skriblerier er høyst ukorrekte, men ikke ulovlige. En redaksjon utestenge synspunkter fordi de er grove, ekle, eller kan oppfattes som intolerante og sårende. Vær Varsom Plakatens-punkter 1.1, 1.2, og 1.3 gjør klart rede for at både ytringsfrihet, informasjonsfrihet vernes, og at ulike syn kommer til trykk. Retten til å få sine synspunkter på trykk er likeverdig i forhold til å få disse konfrontert og debattert. Her handler det både om ytringsfrihet og ytringsansvar.
Gårsdagens drapsforsøk på Hedegaard er ikke bare en uakseptabelt voldshandling, men også et angrep på den frie samfunnsdebatten. Upopulære meninger bør kvalifisere til saklig hudfletting i offentligheten, ikke til nakkeskudd. Hvis det er stadig flere som sliter med å forstå dette, så mener jeg vi har et problem.
Selv 200 år etter Voltairés berømte sitat.
