Effekten fra Sylvi Listhaugs inntreden som leder i Frp lar vente på seg, mener kommentarforfatteren.
Foto: Ilja C. Hendel
Veien til ny rødgrønn regjering har plutselig blitt strakere, og Frp må avvente eventuelle "Sylvi-effekten".

En ny meningsmåling denne uken viser at regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre faller med tilsammen 3,6 prosentpoeng. Tallene er fra Opinions meningsmåling for FriFagbevegelse, Dagsavisen og ANB.

Valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh, kaller situasjonen for stabil.

– Det er ingen store endringer på denne målingen. Den eneste endringen som ikke ligger innenfor feilmarginen er Rødt. Fordi MDG og Rødt er over sperregrense er det rødgrønne flertallet veldig solid, sier Johannes Bergh til FriFagbevegelse.

For Erna Solberg og et fortsatt borgerlig samarbeid ser det ut til å spøke. Etter rødgrønt valgnederlag for åtte år siden, og Siv Jensens episke “Morna Jens”, skrev undertegnede om norsk partipolitikks åtteårsregel. Nå ser det ut som om den kan gjenta seg til høstens valg, og stabiliteten sikres gjennom skifte.

Effekten lar vente på seg

For noen uker siden valgte Jensen å trekke seg til side, etter langvarig slitasje og mange år i politikken. Sylvi Listhaug overtar ledervervet, og med henne kan den nasjonalkonservative fløyen få større intern innflytelse.

Så langt har utslaget på meningsmålingen en knapp oppgang på 1,1 prosent til 9,2. Frp øker, men drømmen om nytt samarbeid i borgerlig blokk, enten i topartisamarbeid eller som støtteparti er fjernt. Venstre og Krf faller kraftig, og Høyre mister også oppslutning.

Senterpartiet får 20,7 prosent, 1,6 prosentpoeng høyere enn i samme måling for februar. Her har mange av de potensielle velgerne som står på vent for å se hvordan et mer kulturkonservativ Frp vil fremstå under valgkampen troligvis gått for Sp som førstevalg. Vedum-effekten har vart lengre, og Sp-lederen har nå i over ett par år ledet et parti som går fra den ene gode målingen etter den andre. Frp har slitt i lengre tid, og det vil muligvis ta lenger enn til høstens valg å gå over tiprosentsoppslutning.

Samtidig er ikke en mars-måling det samme som tallene som nærmer seg september. Slik tilstanden er i Norge vil valgkampen bli mest sannsynligvis jevn og hard, med lite rom for strategiske feilsteg. Ting kan endre seg på veien, og dette lærte Ap og Jonas Gahr Støre med valgnederlaget for fire år siden.

For nye Frp under Listhaug handler det å se om hvor langt effekten strekker seg valgmessig. Hvor godt resultat partiet vil få, og om formelen med å kunne bruke kjernesaker som innvandringsdebatten under valgkampen vil trekke flere velgere. Flere utspill har allerede kommet, men effekten vil man først se utover høsten.

Inntil videre lar effekten vente på seg.