Samler seg på høyresiden for restriktiv innvandringspolitikk i Sverige

Sverigedemokraterna har lenge blitt ignorert av høyresiden. Nå kan moderate høyrekrefter ikke lenger gjør dette hvis de skal få regjeringsmakt, mener kommentarforfatteren.
Foto: News Oresund
At svensk moderat høyreside samarbeider med Sverigedemokraterna kan gi et radikalt skifte i innvandringpolitikken. Samtidig handler dette også om å sikre makt til partiene.
268Shares

For et par dager siden gikk borgerlige partier i Sverige sammen med Sverigedemokraterna om «en mer restriktiv innvandringspolitikk».

Utkastet til samarbeid skaper bølger i svensk politikk. Sverigedemokraterna er det mest høyreorienterte av alle representerte partier i Riksdagen. Enkelte beskriver partiet som ytre høyre, nasjonalistisk eller høyrepopulistisk. Selv hevder de seg inspirert av den sosialdemokratiske tanken om «folkhemmet».

Høyresiden, bestående av Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerne vil sammen med SD om å legge fram et forslag på sju punkter om innstramming. Blant annet begrense unntaksreglene som gjelder kravet for å få permanent opphold, og stramme inn reglene for å gi opphold på humanitært grunnlag.

Når makten frister

Sverigedemokraternas sterke sosiale profil gjør partiet til et alternativ for akterutseilte tradisjonelle arbeiderklassevelgere, som er kritiske til Sveriges liberale innvandringslinje, og som ikke lenger føler politisk tilhørighet hos Socialdemokraternas endrede profil, med mer fokus på det globale og minoritetsgrupper.

SD har sin opprinnelse i mer ytterliggående krefter på svensk høyreside. Men siden de for første gang stilte opp til Riksdagsvalg i 2006 i sin nåværende form har de stadig polert mer sin retorikk og politiske uforming. Likevel har det ikke vært nok for den svenske høyresiden, som etter valgene i 2014 og 2018 gikk sammen om å isolere partiet. I 2018 gjorde sosialdemokratene et av de dårligste valgene på lenge, men fikk beholde makten ettersom høyresiden ikke ville forhandle med SD, som ble landets tredje største parti.

Nå nyter partiet oppslutning nesten rundt 20 prosent, som igjen forklarer vendereisen. Her handler det om å kunne utøve regjeringsmakt. I flere år har også borgerlige partier samarbeidet med SD på lokalt nivå, spesielt i Sør-Sverige.

Krisefølelse og politiske trender

Sverige har også langt verre integreringsutfordringer, med stadige episoder av grov vold i innvandrertette forsteder, enn her hjemme. En innvandringsdebatt som føles som langt strammere enn i Norge har også gitt SD vind i seilene. Flere føler at landet er i en slags krise, noe som SD vinner stemmer på. Socialdemokraterna er preget av styringsslitasje.

Ser vi på naboene er innvandringspolitikken stram, og Sverige har vært et unntak. Norge er i en slags mellomposisjon, mens danskene har en av de strammeste politikker, og attpåtil under en sosialdemokratisk regjering. Nylig gikk danskene inn for å sende tilbake syrere til opprinnelseslandet, og for å frata statsborgerskap fra “nydansker” under visse omstendigheter.

Her må dette også sees i lys av trender utenom vår nærområde i Norden. Fra tidligere kjenner vi til gresk, ungarsk og polsk innvandrings- og asylpolitikk. Storbritannia vil etter innføre canadisk poengsystem for arbeidsinnvandring. I Frankrike kan høyrepopulisten Marine Le Pen bli president neste år, med blant annet støtte fra arbeiderklassevelgere som skifter beite til høyresiden en masse som svar på økonomisk krise og jihadisme. I Spania har det moderate konservative Partido Popular i større grad startet å alliere seg med det nasjonalistiske og sterkt innvandringskritiske Vox for å oppnå politisk flertall, som under denne ukens regionvalg i Madrid.

Utviklingen i Sverige er ikke noe som kun kommer av seg selv, men som følger gjenkjennelige trekk fra andre steder, selv under preg av hjemlig politisk virkelighet.