Er innvandrere de mest oljevennlige?

Sterk bompengemotstand og bilbehov gjør en stor del av innvandrervelgere til "oljevennlige", skriver kommentarforfatteren.
Årets valgkamp har handlet nesten like mye om olje og grønt skifte som ideologiske akseforskjeller. Foreløpig ser det ut som et flertall av innvandrere vil stemme for bil og bensin.
56Shares

Innvandrerstemmene spriker mer enn noensinne, hvis vi skal tro VG-kommentator Shazia Majid.

Hun viser til erfaringene fra hennes eget norsk-pakistanske miljø, som har en arbeiderklasseopprinnelse, og naturligvis stemte på venstresiden, og i særdeles grad Ap.

I femti år har Arbeiderpartiet (Ap) fått flertallet av stemmene fra innvandrerbefolkningen. Særlig de med bakgrunn fra Asia og Afrika (…) Nær 60 prosent av stemmene fra folk med asiatisk og afrikansk bakgrunn gikk til Ap, mot om lag 26 prosent av velgerne uten innvandrerbakgrunn. Over 8 av 10 muslimer stemte på de rødgrønne.

Samtidig er ikke lojaliteten lenger like sterk, og innvandrere, spesielt ikke-vestlige, ser ut til å kunne stemme mer på ulike partier i årets valg.

Klassereise påvirker

Stadig flere beveger seg vekk i takt med nyervervet status i det norske samfunnet. Her vil både økonomi og religion kunne spille en sterk rolle. Innvandrergründere med høy inntekt og interesse av lave skatteytelser vil ha andre stemmehensyn enn familien på fem som bor på Oslo øst, jobber i lavinntektsyrker og vil ha større interesse av sterkere offentlige tjenester. Her handler det også om klassereisen mange har foretatt fra førstegenerasjon og utover.

Også opphav vil være en faktor. For fire år siden analyserte valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) innvandreres valgdeltakelse:

– En generell førsteobservasjon viser at innvandrere fra ikke-vestlige land utenfor EU og EØS tenderer mot å stemme på venstreorienterte partier, mens europeiske innvandrere fra EU/EØS-området, og da fra de nye utvidede øst-områdene, stemmer på høyreorienterte partier, uttalte han i 2017.

Oljevennlige?

Klimadebatten er et av de sterkeste særtrekkene ved valgdebatten i år. Ekstremværet som har herjet i store deler av verden har for alvor gjort sitt til at “grønt skifte” har blitt et av hovedtemaene i årets valgkamp, foran temaer som innvandring, som har satt sitt preg tidligere.

Vi har nesten fått en ny akse i norsk politikk. Klimapartier mot oljepartier. Foreløpig er det uvisst hvordan de store har plassert seg. Til det er fraksjonene for uenige, selv om både Ap og Høyre har sagt seg villige til, om ikke helt avvikling av norsk oljedrift, så i hvert fall til en tiltenkt nedtrapping, og samtidig prosess med å finne alternative næringer Norge kan leve av.

Et spørsmål er om innvandrere, særlig den store gruppen i urbane områder, vil stemme på miljøpartiene. Ifølge VGs Shazia Majid er svaret soleklart:

Ikke rør bilen. Ingen risikerer mer med høyere velgeroppslutning blant innvandrere enn Miljøpartiet De grønne. Innvandrerbefolkningen tåler det meste. Men ikke at du kommer etter bilen deres.

For to år siden viste denne tendensen seg i kommunevalget, da ensakspartiet FNB (Fellesaksjonen nei til bompenger) gikk rett inn kommunestyret, blant annet takket være gamle Ap-stemmer fra innvandrere i Groruddalen og Oslo Sør.

– Høy oppslutning om FNB i Grorud og Søndre Nordstrand reflekterer en normalisering av innvandreres stemmemønster, fortalte Usman Asif til minervanett.no etter valget.

Store familier, sterke reisebehov og følgelig bompengemotstand kjennetegner spesielt de “oljevennlige” på Oslo øst. Transportnæringen er sterkt representert som yrkesgruppe. Innvandreren som taxisjåfør er nærmest en vedtatt lokal stereotype. For denne gruppen groruddølinger og Oslo Sør-folk er ikke bilen bare et frihets- og statussymbol, men i sterk grad en nødvendighet.

Så trolig vil det i årene som kommer være like mye oljevennlighet som religiøs og etnisk bakgrunn som preger enkelte av innvandrervelgerne.