Det ville innebære en dramatisk endring i vår rolle som faglig instans dersom korrespondansen vi har med medlemmer og andre aktører saker skulle overleveres til andre eller offentliggjøres, skriver Eirik Hoff Lysholm og Arne Jensen.
Foto: Vizrt
Eirik Hoff Lysholm og Arne Jensen sier i dette tilsvaret at de ikke kjenner igjen i Dag Herbjørnsruds tolkninger av informasjonen han sitter på.
Eirik Hoff Lysholm og Arne Jensen

 
Eirik Hoff Lysholm     Arne Jensen

Det er trolig ikke så mange som nå forstår noe av Dag Herbjørnsruds påstand om at «presseorganisasjonene», og særlig Norsk Redaktørforening, de siste årene har drevet «et besynderlig samarbeid» med Document, Resett og Human Rights Service. For sikkerhets skyld, og fordi Herbjørnsrud i sitt siste innlegg bringer inn et nytt moment, så presiserer vi et par ting.

1.

Når det gjelder Document konkluderer Herbjørnsrud med at det faktum at redaktør Hans Rustad og nyhetsredaktør Øyvind Thuestad betaler sin medlemskontingent til NR gir dekning for at vi «samarbeider». Ja, på samme måte som vi da «samarbeider» med våre andre 760 medlemmer, redaktører fra blant annet Klassekampen, Dagen, Finansavisen og Utrop. Mer besynderlig er det ikke.

2.

Når det gjelder Resett begrunner Herbjørnsrud sin påstand med at NR ga Resett-redaktør Helge Lurås en «ekstrasjanse» (hans eget ord) til å bli medlem. Til det er å si at NR behandler alle medlemssøknader, også fra redaktører som har søkt før. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at «redaktør» ikke er en beskyttet tittel. 

3.

Så gjør Herbjørnsrud et stort poeng av at vi utvekslet noen få e-poster med, HRS’ advokat Erik H. Vinje (Herbjørnsrud har feilaktig fremstilt det som om NR «sparte» HRS for advokatutgifter, men de kjørte altså sin helt egen prosess, med egen advokat). Herbjørnsrud har bedt om innsyn i e-postkorrespondansen, noe vi har avslått. Begrunnelsen for det er ganske enkel. Norsk Redaktørforenings sekretariat har kontakt med en rekke organisasjoner, privatpersoner, bedrifter, offentlige etater, tillitsvalgte, politikere og andre som ber om råd eller støtte eller som vil få oppklart eller opplyst ulike spørsmål. Det er nærmest en forutsetning at slik kontakt må kunne tas i fortrolighet, og det ville innebære en dramatisk endring i vår rolle som faglig instans dersom korrespondansen i slike saker skulle overleveres til andre eller offentliggjøres. Vanskeligere er det ikke. I tillegg, og uten at det har vært noe avgjørende poeng, kommer jo det faktum at Herbjørnsrud så langt ikke har vært veldig god til å tolke den dokumentasjonen han faktisk har på korrekt måte.

Et lite sluttpoeng, som kanskje er symptomatisk for hele Herbjørnsruds feilslåtte prosess mot presseorganisasjonene. Herbjørnsrud skriver at den rettslige situasjonen rundt HRS’ publisering av bildet fra Oslo City er «uavklart». Neida, den er svært avklart. Den eneste uklarheten i så måte er det Dag Herbjørnsrud som selv skaper gjennom klare feilslutninger og en uriktig og tendensiøs fremstilling av fakta.

Her finner du Dag Herbjørnsruds tilsvar på teksten over. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.