Ytre høyre vinner unges hjerter på nettet

Det ytre høyre blir stadig mer samkjørt, selv om det fremdeles er svært sammensatt bevegelse og består av alt fra hvit-makt-tilhengere i USA til anti-migrantgrupper i Europa.

Slik konkluderer tenketanken Institute for Strategic Dialogue i en fersk rapport om hvordan ytre høyre rekrutterer unge, særlig gjennom bruk av nettet, og hvordan de påvirker det offentlige ordskiftet.

Ifølge rapporten har det ytre høyre i USA, Canada og Vest-Europa brukt globaliseringen til å knytte nettverk, noe som fremstår som et paradoks, ettersom isolasjonisme og nasjonalisme ofte står sentralt i ideologien.

Å være langt ut til høyre ble plutselig blodig alvor.

– Jeg synes det er ganske ironisk. For det ligger et ekte paradoks i at disse svært ultranasjonalistiske bevegelsene har begynt å handle internasjonalt og globalisert ideer som mange ser på som anti-globalistiske, sier Julia Ebner, en av rapportens forfattere, til det amerikanske nettstedet VICE.

Vinner ytre høyre frem?

Spørsmålet en kan stille seg, er om ytre høyre vinner frem blant de yngste generasjonene. Forfatter John Færseth, som har brukt mye tid på å studere alt-right-bevegelsen, er ikke så skråsikker på at dette er tilfellet.

Venstresidens treighet

Shakeel Rehman i Senter for sekulær integrering (SSI) ser på utviklingen som bekymringsfull, men også som et resultat av “venstresidens treghet”.

– Flyktningbølger og terror, kombinert med venstresidens treghet og muslimske talspersoners nærsynthet har gitt høyrepopulister i Vesten gode tider. Ekstreme høyregrupper utnytter nå denne situasjonen til å gjøre seg gjeldende med sin klantilnærming bygget på gruppetenkning, anti-liberalisme og anti-feminisme der de paradoksalt og kynisk skyver islamkritikken foran seg. De er lette å avsløre fordi vi kjenner igjen deres retorikk og fiendebildene som er mye av det som blant annet påvirket Anders Behring Breivik.

Lettkjennelig retorikk
At den ekstreme retorikken er lettkjennlig, mener Rehman gjør at man likevel kan kontre dette fortere og forhåpentligvis forebygge rekrutteringen blant unge.

– Vår erfaring med nazismen og fortsatt ferske nasjonale sår etter 22/7 gjør at vi kan reagere med større kraft og engasjement for å marginalisere dette nye forsøket på ekskluderende nasjonalisme. Vi i SSI har allerede startet dette arbeidet og konfronterer daglig denne nye ytre høyre-mobiliseringen.

Nazi-forum eldre enn Google

Journalist, oversetter og forfatter Øyvind Strømmen har i årevis kartlagt høyreekstreme miljøer på internett. Han mener rapporten peker på interessante trekk og fenomener.

– Ytre høyre har vært aktive på nett lenge. Nynazistgrupper og hvit makt-miljøer tok tidlig nettet i bruk. Nettstedet Stormfront ble etablert i 1996, to-tre år før den første versjonen av søkermotoren til Google, noe som gjør det betydelig eldre som sosialt forum enn både Twitter og Facebook. At de organiserer og formidler sin ideologi på nett, er ikke noe nytt. 

Høyreekstreme og islamister har det til felles, ifølge Strømmen, at de har et særbehov for å rekruttere via “nye medier” som nettet.

– Fordi de har hatt begrenset mulighet til å bruke tradisjonelle mediekanaler for å nå ut med sitt budskap, har de tatt i bruk de nye teknologiene.

Kule og hippe
– Når slike grupper presenterer seg som kule og hippe, gir dette en legitimering blant rotløse unge som ønsker tilhørighet?

– Jeg tenker både ja og nei på spørsmålet om de unge vinnes over av grupper som alt-right, identitære og andre. Også blant ekstremistene ser vi i dag unge og unge voksne som tilhører den første generasjonene som har vokst opp i en internett-verden. Mens vi andre på en måte er innvandrere i den digitale verdenen er de innfødte. At det også påvirker ekstremismens uttrykksformer, er naturlig. Samtidig har nettet, fra ekstremistenes ståsted, noen fordeler. Man kan f. eks. kombinere tekst, foto og video. Og for den del såkalte “memer”, som anvendes som propaganda som aldri før.

Strømmen mener man også må ta til motmæle på samme måte.

– Ytterliggående ideologier må møtes på samme måte, med samme mediabruk, og med tilsvarende digital kunnskap.

FAKTA

Alt-right eller alternative right, ofte omtalt som alternativhøyre i norske medier, er en løst sammensatt gruppe og politisk bevegelse som forfekter en høyreradikal ideologi avviser den tradisjonelle konservatismen i USA.

Alt-right-ideologien har blitt beskrevet som rasistisk, og blant annet overlappende med antisemittisme, nynazisme, islamofobi, hvit nasjonalisme og høyrepopulisme av The New York Times. Betegnelsen skal ha blitt lansert av den hvite nasjonalisten Richard B. Spencer. Bevegelsen er, eller var, i stor grad et internettfenomen, ifølge avisen The New Yorker.

Frosken Pepe

Frosken Pepe, eller Pepe the Frog, er et “meme” på internett som ble skapt som en enkel tegneseriefigur av amerikaneren Matt Furie i 2005. Pepe forestiller en ubekymret, menneskeliknende, grønn frosk i lett ironiske vitsetegninger og morsomme ansiktsuttrykk laget av forskjellige nettbrukere. Pepe presenteres gjerne sammen med en kort tekst eller symboler som en reaksjon på andre ytringer.

Frosken ble for alvor populær på nettsamfunnet Myspace, anime-nettstedet Gaia Online og bildeforumet 4chan i 2008. I 2015 var figuren et av de vanligste memene på bloggplattformen Tumblr. Fra da av, og særlig under presidentvalgkampen i USA 2016, ble den godlynte, anti-autoritære Pepe også tatt i bruk for å formidle politisk ukorrekte, høyreradikale og rasistiske kommentarer og slagord til støtte for presidentkandidat Donald J. Trump. Frosken ble stemplet som et politisk “hatsymbol” av Anti-Defamation League, en amerikansk organisasjon som slåss mot anti-semittisme og hatretorikk.

Nett-meme

En internett-meme er en aktivitet, konsept, fangstfrase eller et medie som sprer seg, ofte som etterligning eller for humoristiske formål, fra person til person via nettet. Nett-memet kan også ha formen av et bilde, hyperkobling, video, nettside eller hashtag. Memet kan være et ord eller en setning, eller noen ganger inkludert en forsettlig feilstaving. Memene har en tendens til å spre seg fra person til person via sosiale nettverk, blogger, direkte e-post eller nyhetskilder. De kan forholde seg til ulike eksisterende internett-kulturer eller subkulturer, ofte opprettet eller spredt på ulike nettsteder, eller via gamle nettplattformer som Usenet.’

Kilde: Wikipedia