Lørdag morgen den 2. juni klokka 08.30 fanget Dagsnytt på NRK P2 oppmerksomheten min. Og ikke på den gode måten.

Caritas vi redde asylsøkere ved hjelp av nøytralitet

Via nyhetsoppleseren kom det for en dag at den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas, med virkning fra dagen før, den 1. juni, har tatt over en oppgave Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere (NOAS) har hatt tidligere. Caritas skal nå veilede nyankomne asylsøkere om asylprosess, rettigheter og livet i Norge. Caritas har vunnet oppdraget på en anbudsrunde orkestrert av Utlendingsdirektoratet (UDI), og en representant for UDI forteller at de har gjort grundige overveielser og at de har stor tillit til Caritas.

Så langt, så godt. At religiøst fundamenterte organisasjoner kan gjøre en stødig jobb, kjenner vi allerede fra Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og en rekke andre aktører som på hver sin måte har gjort mye bra for absolutt alle slags mennesker.

Ytterligere av sakens sårt tiltrengte minutter i morgennyhetene benyttes så til en uttalelse fra leder ved Kontoret for fri rettshjelp, Georg Hansen, som kan fortelle at han er skeptisk til Caritas fordi de er en katolsk organisasjon og fordi han tviler på at de vil kunne bidra med troverdig veiledning av skeive asylsøkere. Han forklarer at katolikker beviselig er skeptiske til homofilt samliv og at UDI burde vurdere en livssynsnøytral organisasjon for oppdraget.

Jeg er hjertens enig i alt Hansen har å melde, men begynner nå å ane konturene av et nyhetsfokus som er helt på ville veier. Jeg lytter dog oppmerksomt videre mens mikrofonen går til Caritas’ avdelingsleder for nasjonalt arbeid og migrasjon, Herdis Nundal. Og her knekker filmen.

Ikke fordi Nundal representerer en katolsk organisasjon. Og ikke fordi noe tyder på at hun har fordommer mot lhbt-befolkningen. Eller asylsøkere. Eller begge deler.

Nei. Nundal går på hodet ned i en felle mange av oss på et tidspunkt i livet har gått i. Enkeltpersoner har gått i denne fellen og hele politiske partier har gjort det. Men enkeltpersonene jeg har vært vitne til i denne sammenhengen er ofte enten unge og uerfarne eller fulle på nachspiel. Og de politiske partiene som har gått i følgende felle er ofte av et kaliber der man ikke kan forvente så mye annet.

Nundal bruker rett og slett det korte intervjuet til å bedyre at hun er nøytral. Hun behandler alle likt, slår hun fast med en viss autoritet i stemmen. Dette understreker hun gang på gang, som for å illustrere at dette er hennes absolutt tyngste argument for hvorfor organisasjonen hennes er skikket til å hjelpe skeive asylsøkere. Med den aller reneste form av nøytralitet vil hun, slik jeg forstår henne, beskytte skeive. Har du et problem? Kom til Nundal! Hun. Er. Nøytral. Har du et litt mer intrikat problem? Nundal rydder opp ved hjelp av total likebehandling! Og i et heldig sammentreff forteller hun også at denne politikken er i tråd med den katolske kirkes sosiallære – som igjen er i tråd med menneskerettighetene.

Skeive asylsøkere trenger noen som mener noe

Og så slutter innslaget. Og igjen: at Nundal har Gud på sin side er helt greit for meg. NRK lar dog hennes redegjørelse henge uten ytterligere spørsmål. Altså redegjørelsen for hvordan hun vil bistå de som har komplekse utfordringer, ved hjelp av å være nøytral.

Og dette går åpenbart over hodet på NRK, til tross for at Nundal akkurat har avslørt at organisasjonen hennes er skremmende uskikket til det livsavgjørende oppdraget deres. Og nei, de er ikke uskikket fordi de er katolikker. Eller: Det kan godt være at katolisismen også er en komponent, men det som står fram for meg er at en organisasjon i en så viktig posisjon tror at de skal kjempe skeive asylsøkeres sak ved å være nøytrale. Og at NRK ikke oppdager dette paradokset. For nøytraliteten har vel aldri brakt noen noe sted.

[…] men det som står fram for meg er at en organisasjon i en så viktig posisjon tror at de skal kjempe skeive asylsøkeres sak ved å være nøytrale.

Er det noe skeive asylsøkere ikke har bruk for, så er det nøytrale mennesker. Skeive asylsøkere trenger noen som mener noe. Noen som tør å heve stemmen. Noen som tar kampen for dem. Noen som roper på rettigheter og beskyttelse sammen med dem. Noen som stiller seg imellom når andre plager dem.

Livsviktig med ny budrunde

Jeg hørte for omkring 30 år siden en representant for Høyre gjøre rede for partiets tilnærming til rasisme, og slik jeg husker det, svarte vedkommende noe i retning av: «For oss er alle like. Vi tar det som en selvfølge at alle har like stor verdi, så vi trenger ikke noe eget program for dette. For oss er det ingen forskjell på noen. Vi aksepterer alle og behandler alle helt nøytralt» …Og så videre fra samme retoriske skuffe. Men ok, det var Høyre og det var 30 år siden.

Noe annerledes er det med Caritas. Vi skriver 2023 og organisasjonen skal ha ansvar for livene til tusenvis av hudløse og livredde mennesker – og de planlegger å utføre dette oppdraget med nøytralitet som rettesnor.

UDI, dere må ta en ny runde på hvem som skal gjøre denne viktige jobben. Og det haster. Caritas kan komme til å gjøre stor skade på mennesker som allerede lider. Ikke fordi Caritas er katolske, men fordi de tror de skal redde folket ved hjelp av nøytralitet. Det er ikke sånn man hjelper andre mennesker.