Foto: KD
- Har en løgn ulik valør avhengig av hvem som uttaler den? - 02.05.2024
- Id mubarak! - 10.04.2024
- Ny undersøkelse avslører urovekkende trend: Jeg foreslår at vi våkner - 06.04.2024
Den 3. desember bringer Aftenposten nok en sak om det segregerte Oslo, mer spesifikt om den segregerte Oslo-skolen. I saken kan vi lese om tall fra Utdanningsetaten som angivelig viser at Oslo er noenlunde på stedet hvil hva segregering angår. Mye tyder på at det heller er Ullern og Oslo vest generelt – og Aftenposten og avisens journalister mer spesifikt – som er de segregerte i dette regnestykket.
Aftenposten har sin egen «normal»
Konklusjonen om den klassedelte Oslo-skolen trekkes basert på statistikk som viser andel minoritetsspråklige elever ved hver skole, samt prosentandel av den samme gruppen sortert etter bydel. Og ikke veldig overraskende skiller Stovner bydel seg ut som et område der antall minoritetsspråklige elever ved bydelens skoler har økt, i motsetning til de relativt stabile tallene i andre bydeler.
Og som mange av oss allerede var klar over, viser statistikken at andelen av minoritetsspråklige elever per skole er større i de østlige bydelene enn de vestlige. Men det Aftenpostens jouranlister og redaktører glemmer er at også de minoritetsspråklige, hvor flertallet er født og oppvokst i Norge, også er nordmenn.
De minoritetsspråklige, hvor flertallet er født og oppvokst i Norge, også er nordmenn.
Og for all del: Det er fint å få påminnelser om temaer som, selv etter 50 år, fortsatt har en viss relevans for byens borgere – og for menneskeheten.
For tallene i seg selv kan jo sånn sett være interessante, og noen ganger megetsigende. De kan selvfølgelig tegne et bilde av det klassedelte Oslo som alle i denne byen har ett eller annet forhold til, enten man er innfødt, og da gjerne har en uttalt preferanse for enten øst eller vest, eller er tilflyttet i voksen alder og allikevel har måttet lære seg hvor grensene går. Så ja, Oslo er unektelig klassedelt, og hvis man virkelig vil slå på stortromma med et betent begrep, er byen også segregert.
Men i denne litt merkelige journalistiske sjangeren av feel-good-reportasjer om skribentens famøse t-bane(klasse-)reiser fra øst til vest, eller fra vest til øst – avhengig av hvem som forfatter innslaget, er det vanskelig å unngå å tenke på hvem det er som ofte har definisjonsmakten.
Ullern skiller seg ut – resten av landet er mangfoldig
Aftenposten, og flere av de andre store avisene, henter en stor prosentandel av journalistene sine fra de selvsamme bydelene i Oslo – Ullern og Vestre Aker – som journalistene påpeker er blant de mest homogene bydelene. Og for akademikere, journalister og andre som bor på Oslo vest, kan kanskje nettopp disse bydelene fremstå som normalen, mens bydeler som Stovner, Alna eller Søndre Nordstrand fremstår som unntakene, en slags eksotiske enklaver der befolkningen kommer i alle regnbuens farger, snakker kebab-norsk, går i moskeen, ofte er vennlige og noen ganger stikker ned andre mennesker med kniv.
Det er flott med reportasjer om reelle utfordringer, og det inngår i stødige journalisters arbeidsbeskrivelse å stille spørsmål ved urett i samfunnet. Men flere medier, især Aftenposten, bommer stygt når de som et slags grunnfjell i alle sine reportasjer fremstiller noen få bydeler vest i hovedstaden – der de gjerne selv bor – som den norske normen, hvorpå de kaster om seg med begrepet segregering som om dette er en eller annen praksis som foregår innad i noen få bydeler i Oslo øst.
Segregeringen oppstår jo når to parter deles, og skal vi snakke om tydelig deling, er det betydelig mer naturlig å trekke grensene mellom Ullern og «resten av landet», eller «resten av Europa» for den sakens skyld. Norge – altså det Norge vi finner utenfor Ullern – og især størstedelen av landets hovedstad, er nemlig for lengst et godt etablert, mangfoldig sammensatt samfunn.
Oslo vest-journalistene henger etter
Dette er normalen. Kongehuset har for lengst blitt et sted med sterk representasjon av flere grupper. Stortingspresidenten har iransk familiebakgrunn og i hele det norske kulturlivet møter vi mennesker av alle religioner, nasjonaliteter, legninger og hudfarger.
Det er ingen vei tilbake. Det har vi kongens ord for. Barna ved Oslos skoler, foreldrene deres og de som jobber på skolene – altså utenfor Ullern og Vestre Aker – har sine familebakgrunner fra alle jordas kontinenter, de har alle tenkelige utseender og religioner, snakker tusenvis av språk, er skeive, er adopterte eller snakker urdu. Eller alle tre samtidig. Men èn ting knytter dem sammen: Alle er norske, snakker norsk og bor i Norge. De er også nordmenn.
Og skolene i størstedelen av Oslo har rent faktisk kommet alle andre i forkjøpet, gjør det bedre enn andre skoler i landet, og har allerede vært flerkulturelle i et halvt århundre nå. Det er Ullern og Vestre Aker – og journalistene som bor der – som henger etter. Som er segregerte.
Dette er den tidsaktuelle feel-good-historien vi kan dvele litt ved i utgangen av 2023.
