- Ytterpunktene vinner frem blant tyske velgere - 25.09.2026
- Ny forskning: Hets og trusler kan holde muslimer ute av politikken - 23.09.2026
- Linah Adnan ble tekno-gründer - 23.09.2026
Seierssmilet er ikke til å ta feil av. Elif Eralp, en 45 år gammel tysker med tyrkisk bakgrunn og datter av tyrkiske arbeidsinnvandrere, er Die Linkes frontfigur i Berlin.
Knapt noen uker tidligere holdt Ulrich Siegmund, en ti år yngre tidligere forretningsmann, sin seierstale foran flere hundre jublende tilhengere i Magdeburg. AfD fikk 43,8 prosent av stemmene i delstatsvalget i Sachsen-Anhalt og ble klart største parti.
Kontrastene mellom de politiske miljøene er slående. På arrangementer hos Die Linke har tyrkiske og palestinske symboler vært synlige, mens tyske flagg preget AfDs valgvake.
AfDs valgseier i Sachsen-Anhalt var historisk. Partiet oppnådde sitt beste resultat noensinne i et tysk delstatsvalg, men fikk ikke absolutt flertall. Også i delstatsvalget i Mecklenburg-Vorpommern gjorde AfD et sterkt valg. Der fikk partiet 38,2 prosent av stemmene og 32 av 71 mandater.
Hos sentrum-høyre-partiet CDU var stemningen langt mer dyster. Flere svake valgresultater har satt partiet under press og reist spørsmål om hvor sterkt det politiske sentrum står blant velgerne.
Hvorfor vokser ytterfløyene?
Flere analytikere spør seg hva som ligger bak utviklingen. Spørsmålet er særlig aktuelt i Tyskland, der landets historie har gjort forholdet til politiske ytterfløyer spesielt sensitivt.
Misnøyen med den økonomiske utviklingen er én mulig forklaring. Tysk økonomi har hatt svak vekst over flere år, samtidig som flere østlige delstater sliter med demografiske utfordringer og utflytting. Sachsen-Anhalt har blant annet lavere lønnsnivå og høyere gjennomsnittsalder enn mange andre deler av landet.
Også i vest har tysk industri møtt betydelige utfordringer. Energikrisen etter Russlands invasjon av Ukraina og bortfallet av store mengder billig russisk gass har rammet energiintensiv industri. Samtidig møter tyske bedrifter sterkere internasjonal konkurranse.
I Berlin forsøker Die Linke å vinne velgere på økonomiske og sosiale spørsmål. Boligpolitikken står sentralt. Byen har høye leiepriser, og partiet har blant annet tatt til orde for sterkere regulering av leiemarkedet.
Die Linke har historiske røtter tilbake til partiet som styrte DDR, men dagens parti har gjennomgått en rekke sammenslåinger og politiske endringer siden den tyske gjenforeningen.
Hovedstaden skiller seg samtidig fra mange av de østlige delstatene rundt byen. Hovedstaden er langt mer kosmopolitisk og har en stor befolkning med innvandrerbakgrunn. I bydeler som Kreuzberg er den tyrkisk-tyske befolkningen særlig synlig. Die Linke forsøker blant annet å mobilisere velgere med innvandrerbakgrunn og profilerer seg tydelig som en motpol til AfDs innvandringspolitikk.
Splittet på identitet
Valgresultatene viser et tysk politisk landskap med store geografiske forskjeller. Venstresiden står sterkere i enkelte storbyområder, mens AfD har oppnådd særlig høy oppslutning i mange østtyske distrikter.
I Sachsen-Anhalt vant AfD 38 av 41 direkte valgkretser. Die Linke tok de resterende tre, i Magdeburg og Halle.
Utviklingen innebærer samtidig at de tradisjonelle styringspartiene møter et langt vanskeligere politisk landskap enn tidligere. Når oppslutningen flyttes fra sentrumspartiene til partier på flankene, kan det bli vanskeligere å danne stabile flertall.
For den sittende regjeringen og kansler Friedrich Merz blir den økonomiske utviklingen avgjørende. Tysk økonomi må tilbake til sterkere vekst, samtidig som landet står overfor utfordringer knyttet til demografi, arbeidsmarked og integrering.
Flere delstatsvalg vil gi ytterligere svar på om utviklingen først og fremst er et østtysk fenomen, eller om CDU også mister betydelig oppslutning i vestlige delstater.
Skulle tilbakegangen, vil presset på kansler Merz og CDU-ledelsen kunne øke. Hvordan partiet svarer på framgangen til AfD – og samtidig forsøker å holde på sentrumvelgerne – blir et sentralt spørsmål.
