Foto: KI-generet
Norsk-tamilske forskere har vært drivkraften bak et samarbeid om trafikksikkerhet mellom Norge og Sri Lanka. I oktober sto fagfolk fra Universitetet i Moratuwa, sykehuset i Jaffna og helseforvaltningen i Batticaloa på programmet sammen med norske miljøer innen transportforskning, politi, veiforvaltning og trafikksikkerhet.
Forskningsgruppen Sustainable Mobility and Transport Planning Research Group (SUSMOB) ved Høgskulen på Vestlandet sto som arrangør av fagkonferansen som var finansiert av Forskningsrådet. Ambisjonen var å utvikle et internasjonalt forskningsnettverk med utgangspunkt i et pilotprosjekt på Sri Lanka.
Dette er en side ved innvandring som får liten plass i den norske kostnadsdebatten: Mennesker som har etablert seg her, bruker kompetansen og forbindelsene sine til å utvikle samarbeid med landet de kom fra.
Initiativet viser hvordan kunnskapssamarbeid kan oppstå. Forskere med forbindelser til begge land kobler sammen institusjoner som har noe å lære av hverandre.
Hva regnskapet ikke måler
«Skattebetalerne fortjener å vite hva de betaler for», sa Frps innvandringspolitiske talsperson Erlend Wiborg da partiet krevde et offentlig innvandringsregnskap. Problemet oppstår når dette regnskapet brukes som målestokk for hele migrasjonen.
Et norsk budsjettregnskap måler ikke verdien av at et fagmiljø på Sri Lanka får en ny samarbeidspartner. Det fanger heller ikke opp at en familie får råd til medisiner og skolegang, eller at en bedrift i opprinnelseslandet får tilgang til teknologi og kunder.
Slik internasjonal verdiskapning oppstår utenfor det norske statsbudsjettet. De er like fullt en del av migrasjonens økonomi.
Kontakter har økonomisk verdi
Det norsk-tyrkiske næringssamarbeidet viser en annen form for kunnskapsutveksling.
I oktober inviterte Norwegian Turkish Chamber of Commerce til «Türkiye–Norway Green Maritime Bridge» i Oslo. Temaene var grønn maritim teknologi, neste generasjons fartøy og industriell oppskalering. Rederier, verft, teknologimiljøer, finansaktører og myndigheter var målgruppen.
Mennesker og organisasjoner som kjenner begge markedene, kan gjøre dette arbeidet lettere. Språk, lokalkunnskap og tillit får en økonomisk betydning. Samarbeidet kan åpne markeder for norske bedrifter og gi tyrkiske partnere tilgang til teknologi og oppdrag.
Tilknytning til to land kan dermed være en ressurs i samme yrkesliv.
Solidaritet fra egen lønn
Pengeoverføringene er den mest synlige delen av bidraget.
FNs fond for landbruksutvikling, IFAD, anslår at migranter sendte nær 729 milliarder dollar til lav- og mellominntektsland i 2025. Ifølge rapporten var dette mer enn fire ganger den globale offentlige utviklingsbistanden samme år. Overføringene er nesten doblet på et tiår.
Bak beløpene står privatpersoner som betaler foreldrenes medisiner, bidrar til søskens utdanning eller hjelpe familien gjennom en periode uten arbeid.
Slik støtte kan få virkninger langt utover den enkelte betalingen. I en sudie i The Economic Journal.av filippinske migrantfamilier undersøkte økonomen Dean Yang hvordan valutakursendringer under Asia-krisen påvirket familienes økonomi. Bedre økonomisk handlingsrom gjennom migrantene førte blant annet til mer skolegang, mindre barnearbeid og økt etablering av enkelte typer familiebedrifter.
Familiehjelpen kan dekke dagens behov og samtidig gi større muligheter i morgen. En betalt skolegang er også en investering i kunnskap.
Hjelpen kjenner mottakeren
Familieoverføringer har en styrke som store bistandssystemer vanskelig kan kopiere: Avsenderen kan kjenne både mottakeren og behovet svært godt. Pengene kan gå direkte til husholdningen uten at et utviklingsprosjekt først må planlegges og organiseres.
Migranter finansierer omfattende hjelp og investeringer med egne penger.
Migranter finansierer omfattende hjelp og investeringer med egne penger. Denne solidariteten fortjener en langt mer synlig plass i utviklingsdebatten.
Fra flyktning til statsminister
Også politisk erfaring og organisering kan komme opprinnelseslandet til gode.
Hassan Ali Khaire kom som flyktning til Norge i 1989. Han studerte ved Universitetet i Oslo og arbeidet i Flyktninghjelpen, blant annet som regionaldirektør for Afrikas horn. Fra 2017 til 2020 var han Somalias statsminister. Erfaringene og forbindelsene han hadde opparbeidet utenfor Somalia, fulgte med inn i landets politiske ledelse.
Den norsk-somaliske diasporaen har også arbeidet for å bedre hjemlandets økonomiske handlingsrom. Debt Justice Norge samarbeidet med Somali Norwegian Strategic Partners om å påvirke norske og internasjonale beslutningstakere i arbeidet for Somalias gjeldsslette. .
Prosessen nådde en viktig milepæl i 2023, da IMF og Verdensbanken kunngjorde omfattende gjeldslettelser. Resultatet bygget på reformer og samarbeid over flere regjeringer, med mange bidragsytere. Diasporaens påvirkningsarbeid var ett bidrag i denne prosessen.
Eksemplet viser at forbindelser til Norge kan brukes til å fremme opprinnelseslandets interesser, også gjennom langsiktig politisk arbeid.
Et større perspektiv
Innvandreres bidrag stopper ikke ved Norges grense. De omfatter også familien som får økonomisk trygghet, fagmiljøet som får en samarbeidspartner, og bedriften som får tilgang til kunnskap eller et marked.
En politikk som vil forstå migrasjonens virkninger, må undersøke disse forbindelsene. En utviklingspolitikk som vil styrke fattigere land, bør også spørre hvordan diasporaens kompetanse og innsats kan få bedre vilkår.
Mennesker kan etablere seg i Norge og samtidig bidra til utvikling i landet de kom fra. Begge deler må få plass når vi diskuterer hva innvandring fører med seg.
