Kvinne for sitt skaut

Selv planla jeg som barn tidspunktet for når jeg skulle begynne å bruke skaut og hvordan jeg skulle bære det. Først var planen at jeg skulle begynne da jeg fylte 18 år. Den store dagen nærmet seg, 18-årsdagen skulle bli den første dagen i mitt liv som muslimfeminist. Dagen kom, og jeg sto opp tidlig om morgenen. Men jeg følte meg ikke som noen muslimfeminist. Jeg følte meg heller som en white-trash drabantby-jente.

Men ved neste korsvei, skulle det vise seg, greide jeg heller ikke å holde meg til den stien jeg på forhånd hadde valgt. På bryllupsdagen og bryllupsreisen gikk det fint, for jeg jo var i Iran. Problemene begynte da jeg kom hjem. De tre første dagene bestod jeg med glans, den fjerde dagen skjønte jeg at jeg måtte kaste inn skautet. Jeg skulle på jobb og hadde det veldig travelt. Det slo meg ikke før jeg sto på t-banen og så mitt eget speilbilde i vinduet. Jeg hadde glemt å ta på meg skautet. Det var for sent å gå tilbake nå.

Les hele saken i Klassekampen: Kvinne for sitt skaut