- Jenteprisen gikk til Iman Meskini - 14.10.2024
- Ny Fett-redaktør vil skrive om etniske minoriteter - 14.10.2024
- Una Pasovic vil inn på Stortinget - 12.10.2024
Trusseltone
Hva jeg finner usmakelig er tonen i brevet. SAIH blir bedt om å fjerne plakaten omgående, nærmest med en befalende tone ispedd en anelse trussel. SAIH har helt klart rett (i mine øyne) i å ikke gi etter for dette sensurkravet. Ambassaden opptrer som en liten sutreunge som ikke får viljen eller godteriposen sin, og helt klart gjør et overtramp på hva som er tillatt innenfor diplomatiets normer for “god oppførsel”.
Fra saklig..
Innenfor disse normene er en viss grad av ærlig og saklig kritikk tillatt. Norske diplomater har i mange år lært seg å forhandle i forhold til statsledere som ikke akkurat er mors beste barn. Godhjertede oppfordringer om å åpne opp politiske- og samfunnsmessige forhold har ofte gått hånd i hånd med strategiske og økonomiske avtaler. Formelen har i mange år gitt det norske diplomatiet toppkarakterer internasjonalt.
Også utenlandske ambassadører har rett til uttale seg i veldig spesielle tilfeller; men som oftest med formålet om at eventuelle gemytter skal roes ned.
..til usaklig kritikk og innblanding
Tjenesten har imidlertid ikke blitt gjengjeldt fra land med totalitære systemer som Iran og Kina. Vi husker jo ikke minst under nobelprisutdelingen til Liu Xiaobo hvordan kinesiske agenter gikk fysisk til angrep på eksilaktivister som bor i Oslo. Irans forsøk på innblanding bør kanskje heller ikke komme som en overraskelse.
Nå er det heller ikke min oppgave å fortelle den norske regjeringen hvem de skal eller ikke skal forbindelser med. Likevel er det viktig å ha i mente hva enkelte stater kan finne på og i hvilken grad de kunne tenke seg å pushe sin egen agenda- også på norsk jord. Og måten iranerne har opptrådt på gir ikke akkurat mer grunn til å være mer godtroende fra norsk side. Oljeavtale eller ei.