Foto: Fanney Antonsdottir
- Fredskonferanse under krigsfare - 24.04.2024
- Slår på stortromma med Shabana-prisfest - 24.04.2024
- – Hærverk møtt med motstandskraft og støtte - 24.04.2024
Tilbudet er ganske populært hos dem av Oslo bys innbyggere som ikke kommer så langt som til Legevakten eller en allmenn privatpraktiserende lege grunnet både språklige og andre utfordringer.
Blant primærbrukerne finner vi asylsøkere, overføringsflyktninger og familiegjenforente, og de tre største brukergruppene etter etnisitet er somaliere, eritreere og afghanere.
I 2012 hadde Migrasjonshelsetilbudet 643 nye pasienter. 60 prosent av målgruppen tok imot tilbudet om en frivillig og gratis helseundersøkelse. Systemet går ut på at man har kartleggings- og rådgivningssamtaler hos helsesøster/sykepleier før en eventuell konsultasjon hos lege. Her er det altså en svakerestilt samfunnsgruppes behov som oppfylles.
Byrådets strategi med effektivisering er et kroneksempel på overivrig innstramningspolitikk.
Svekkelse fremfor effektivisering
Nå går Byrådet i Oslo inn for å splitte opp lavterskeltilbudet. 3-4 millioner, egentlig et lite beløp i budsjettkommunal sammenheng, foreslås innspart. Videre er planen at også bydelene i Oslo skal få mer ansvar, blant annet for førstegangsundersøkelser.
Ahus skal ifølge en orientering fra helse- og sosialkomitéen i byrådet stå klar til å overta driften på en “50 prosent stilling”. Videre argumenterer man også for at tiltaket “vil gi et styrket helhetlig helsetilbud til innvandrere ved kompetansesenter for migrasjonshelse ved Samhandlingsarena Aker”.
Forslaget har imidlertid ikke falt i smak hos bystyreopposisjonen, og det er forståelig. Byrådets strategi med effektivisering er, etter mitt syn, et kroneksempel på overivrig innstramningspolitikk. Effektiviseringen her vil ikke føre til mer effekt, men derimot svekkelse av et velfungerende tilbud.
Felles helsefront
Både SV- og Ap-politikere har engasjert seg for opprettholdelsen av tilbudet. Blant annet har bystyremedlem Gülay Kutal (SV) har sendt fram 16 spørsmål til Byrådet.
Skulle fagtunge miljøer som NAKMI og andre også gå mot den planlagte nedleggelsen (ja, vi snakker her i praksis om en nedleggelse), så har byrådet en felles helsefront å bryne seg på. Her er det helt klart snakk om et moralsk ansvar langt mer verdt enn de 3-4 millionene man vil bruke sparekniven på.
Veien videre er uansett uviss. Enten legger man nedleggelsen i bero i påvente av videre behandling i saken, eller fremmer en konsekvensutredning før høsten og den endelige avgjørelsen i saken. For brukerne er det bare å håpe at lokalpolitkerne tar til fornuften og opprettholder tilbudet.
