Den omstridte Frp-plakaten fra 2005, her omtalt i Stavanger Aftenblad i 2012 (Faksimile)
Før stortingsvalget i 2005 trykket Fremskrittspartiet opp en valgkampbrosjyre med sitatet «Gjerningsmannen er av utenlandsk opprinnelse» og underteksten «Pressesitat vi ofte leser». Mange reagerte med sinne og avsky på Frp sin taktikk, men hadde de ikke et poeng?
Gunnar Tjomlid

De siste dagene har media igjen rettet et stort fokus på flere alvorlige voldstilfeller utført mot tilfeldige mennesker i Oslo. Fellesnevneren for angrepene er at gjerningsmennene ofte ser ut til å være nettopp «av utenlandsk opprinnelse», i følge politiet.

For en stor del av Norges befolkning er innvandrere noe de primært leser om i avisene. Og når nordmenn med innvandrerbakgrunn omtales i norske aviser, er det stort sett når de er et problem.

Flere innvandrere – færre kommer til orde

Medieanalysebyrået Retriever har på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) de siste årene gitt ut flere rapporter om «Innvandring og integrering i norske medier», og resultatene er nedslående.

En gjennomgang av nyheter fra noen av de største avisene i landet viser at innvandrere bare kommer til orde i om lag to prosent av nyhetssaker. Denne andelen har vært stabil siden 2009, selv om innvandrerbefolkningen har økt fra litt over ni prosent til noe over femten prosent i samme periode. Med andre ord kommer innvandrere sjeldnere og sjeldnere til orde i norske medier sammenlignet med andelen av befolkningen de utgjør.

Innvandrere begår mindre kriminalitet – mediene skriver flere negative artikler om dem enn noen gang

I saker om og med innvandrere fant Retriever i 2014 at når saken hadde et «problemperspektiv» ble det dobbelt så ofte oppgitt hvilket land personen opprinnelige kom fra, som når artikkelen hadde et «ressursperspektiv».  I den nyeste rapporten fra 2017 er denne tendensen fortsatt gjeldende, om enn i noe mindre grad.

De flinke innvandrerne er «norske» – de kriminelle har «utenlandsk bakgrunn»

Sagt på en annen måte: Når John er flink til å sparke fotball eller lage hip hop-musikk, er han en norsk nordmann fra Norge. Men når John har vært involvert i noe kriminelt, kommer han opprinnelig fra Somalia. Eller er «en gjerningsmann av utenlandsk opprinnelse».

I den nyeste rapporten finner Retriever at andelen artikler med problemperspektiv også har økt fra 35 prosent i 2014 til 39 prosent, mens antall artikler med ressursperspektiv har sunket fra 22 prosent til 17 prosent i samme periode.

Mindre kriminalitet enn på lenge

Dette er ikke bare tørre analyser. Det betyr noe. Mediene former oss. Statistikk fra SSB viser at vi må nesten 30 år tilbake for å finne like lave tall for anmeldt kriminalitet som i dag. Levekårsundersøkelser viser også at folk som sier de har vært utsatt for vold, tyveri og voldtekt har sunket noe de siste par tiår, så nedgangen skyldes neppe mørketall eller manglende anmeldelser, i følge politiet.

Likevel fant politiet i sin nasjonale innbyggerundersøkelse i 2010 at hele 77 prosent av nordmenn hadde inntrykk av at det var blitt mer kriminalitet i Norge det siste året. Det snodige er at bare 40 prosent av de spurte mente det var blitt mer kriminalitet i deres eget nærområde. De fleste mente altså at det bare var blitt verre andre steder. Uansett hvor i landet de bodde.

Skjevt virkelighetsbilde

Det henger ikke helt på greip, med mindre nordmenns inntrykk av kriminalitetsutviklingen formes av det de leser i avisene. Media dekker kriminalitet bredere og dypere enn noensinne før – selv om, og kanskje nettopp grunn av, at det er så mye mindre kriminalitet nå enn det var i «gode gamle dager». Det forpester vårt virkelighetsbilde.

Det er heller neppe tilfeldig at folk som bor i områder med mange innvandrere er mer positive til innvandrere enn folk som selv har lite kontakt med innvandrere. Hvis det meste av informasjonen de får om folk «av utenlandsk opprinnelse» kommer fra avisene, og avisene hovedsakelig skriver om innvandrere når det handler om asylsøkere, asylpolitikk, kriminalitet eller religion, noe Retrievers rapporter viser er tilfelle, er det ikke så rart at vi sakte men sikkert formes til å assosiere innvandrere med noe negativt.

Mediene i utakt med virkeligheten

Når nordmenn med innvandrerbakgrunn i tillegg blir mer og mer usynlige i mediene,slik at vi nesten aldri ser en mørkhudet i kontekst av noe hverdagslig eller hyggelig, begynner vi å tro at de ikke er helt som alle «oss andre». Det er trist, fordi realiteten er at kriminaliteten blant innvandrere de siste femten årene har sunket mer og raskere enn i befolkningen for øvrig. Ergo er mediene fullstendig i utakt med virkeligheten. Innvandrere begår stadig mindre kriminalitet, men mediene velger likevel å skrive en stadig større andel negative artikler om dem.

Trenger mediesaker der innvandrere er som folk flest

Det er på høy tid at avisredaksjonene tar grep. Ikke ved å skrive færre negative saker om innvandrere, men ved å skrive flere saker hvor de er som folk flest – kjedelige, morsomme, fascinerende, rare, flinke, ordinære og – norske.

Uten at de reduseres til å bare være muslim. Uten at de må være en asylsøker. Uten at de har havnet i en kriminell ungdomsgjeng. Uten at de må ha merkelappen «av utenlandsk opprinnelse».

Men gitt tendensene Retriever har avdekket om norske medier de siste ti årene, forblir nok det bare en drøm fra Disneyland.