Det er for mye fokus på negative historier rundt norsk innvandring, skriver Anders Sørlien. (Foto: Asylum Seeker Resource Center, Australia)
Vi må endre måten vi omtaler hverandre på og historiene vi forteller. Får vi med nyansene, blir fordommene mindre dominerende.
182Shares
Anders Sørlien

Hvordan vi snakker om mennesker og hva vi regelmessig leser om andre, påvirker oss mer enn vi tror. For eksempel viser en studie at muslimhatet har blitt halvert i Liverpool etter at den egyptiske fotballspilleren Mohamed Salah kom til byen der han nå spiller for den profilerte fotballklubben som også bærer byens navn.

Negativ journalistikk nærer negative følelser

Går man gjennom Retrievers rapporter, ser man at det er klart mest negativt som skrives om innvandring i norske medier. Det samme kan man se innen forskning, der en rekke positive sider ved innvandring er underbelyst. Forskningen på migrasjon har hatt et fokus på å lete etter problemer med innvandring, og det har vært lite oppmerksomhet rundt de positive virkningene av innvandring.

Det er selvfølgelig viktig og bra at det skrives og forskes på utfordringer knyttet til innvandring, men vi må samtidig passe på å få med helheten. En klar overvekt av negative vinklinger om flyktninger og innvandrere, gjør nemlig noe med nordmenns holdninger overfor denne gruppen. Den mye omtalte rapporten fra 2017, utarbeidet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), indikerer at 34 prosent av nordmenn samlet har utpregede fordommer mot muslimer. Nettopp derfor er det så viktig å sette fokus på alt som går bra med integreringen i Norge, og løfte saker om flyktninger og innvandrere som lykkes.

Lang tradisjon for positivt mangfold i Norge

For jevnt over går det veldig bra. Vi ser blant annet en enorm sosial mobilitet hos barn av innvandrere, og nylig kom et forskningsprosjekt fra Institutt for samfunnsforskning til at vi ser en kjønnsrevolusjon med tanke på kvinners deltakelse i arbeid og utdanning i løpet av bare én generasjon. Ting tyder derfor på at integreringen virker og at forskjellene blir mindre over tid. Denne tidskomponenten snakker vi imidlertid lite om i integreringsdebatten – mange forventer at innvandreres møte med sitt nye hjemland skal gå friksjonsfritt fra første dag. Men vi må ha litt tålmodighet, og vi må akseptere at det koster penger i starten og at det må investeres i disse menneskene.

Vi må også slutte å ty til enkle løsninger og retorikk som kun bidrar til å generalisere, sette grupper opp mot hverandre eller spille på frykt og fordommer. Det løser ingenting. Vi må endre måten vi snakker om hverandre på og hvordan vi tar inn historiene vi presenteres for. Vi må snakke mer nyansert og få med hele bildet – herunder positive begivenheter.

Albert Einstein, Madeleine Albright og Sigmund Freud var alle flyktninger og er eksempler på personer som har betydd mye. I Norge har vi også mange som har gjort en formidabel innsats for samfunnet, og Farouk al-Kasim er utvilsomt en av dem. Mannen fra Irak kom til Norge i 1968, og spilte en sentral rolle i utformingen av norsk oljepolitikk. Uten denne mannen, er det ikke sikkert vi ville hatt den velstanden vi har i dag. Han er omtalt som Norges mest lønnsomme innvandrer.

Innvandring til Norge går bra – og har styrket landet

Nylig delte jeg et innlegg på Facebook der jeg løftet frem 20 eksempler på flyktninger og innvandrere som har utmerket seg i løpet av de siste 6 månedene. Blant annet var det flyktninger som nylig har kommet til Norge som er valgt inn i kommunestyrer, som har kommet inn på medisinstudiet og som har utmerket seg på arbeidsmarkedet.

Det er synd at alt som går godt med norsk innvandring og integrering knapt synes. For det går stort sett veldig bra.

Tenk hvor mange flere slike historier som finnes der ute. Hver eneste dag. Mennesker som bidrar til at hjulene i samfunnet holdes i gang. Kanskje særlig i viktige bransjer som helsesektor, transport, turisme, service og bygg, bransjer som alle trolig ville hatt store problemer uten innvandret arbeidskraft.

Tenk på det neste gang du hører noen si at vi ikke har råd til å ta imot flere og som advarer mot alle problemene, eller neste gang du ser nok et negativt oppslag i nyhetene.

På Refstad transittmottak i Oslo er jeg tilstede som frivillig for barn og unge som nettopp har kommet til landet. Tre av de andre frivillige har selv kommet til Norge som asylsøkere i løpet av de siste tre årene. Alle snakker flytende norsk, og alle har de et stort ønske om å bidra i samfunnet.

Det er synd at alt som går godt med norsk innvandring og integrering, knapt synes. For det går stort sett veldig bra. Innvandring og mangfold er en styrke for det norske samfunnet, og det norske folket trenger de som kommer fra andre land like mye som de trenger Norge.