Her returneres 270 asylsøkere, reddet i havsnød i Middelhavet den 16 juni, til Libyas hovedstad Tripoli, der de la ut på sjøreisen to dager før. Både Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) og FNs høykommissær for flyktninger forklarer at det fremgår tydelig av internasjonal maritim lov at flyktninger reddet på sjøen skal tas med til «en trygg havn».
Foto: IOM
Norge har både plass, råd og kompetanse til å ta imot langt flere flyktninger enn vi gjør i dag, skriver Anders Sørlien i dette innlegget. 

I dag er verdens flyktningdag – en dag som er opprettet av FN for å få mer oppmerksomhet for flyktningers liv verden over. Nye tall viser at om lag 82,4 millioner mennesker er på flukt i verden – det høyeste som noen gang er registrert. Cirka halvparten er barn.

Danmark som skrekkeksempel

I en tid der det aldri har vært flere mennesker på flukt og der en global pandemi med all tydelighet har vist oss at vi alle er i samme båt, er det skuffende å være vitne til at verdens rikeste land stadig gjør det vanskeligere å finne en trygg havn for dem som trenger det.

I Danmark mener man det er trygt nok å sende syrere tilbake til sitt hjemland, og de har nylig vedtatt en lov om å opprette mottakssentre for asylsøkere i Afrika. Kommer du som syrisk asylsøker til Danmark, kan du altså risikere å bli returnert til Syria eller måtte leve i en leir i Rwanda eller Etiopia.

Her hjemme er det vel kjent at Sylvi Listhaug og Frp ønsker seg en dansk modell, men også Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre ser stadig til Danmark for innstrammingstiltak. At landets største partier ser til Danmark, burde uroe alle som ønsker en mer liberal og human asyl- og innvandringspolitikk. 

Flyktninger trenger trygge og lovlige alternativer

Selv om antallet asylsøkere som kommer til Norge har sunket drastisk de siste årene, har det på ingen måte sluttet å komme flyktninger mot Europa. Antallet som tar seg over Middelhavet fra Libya er tidoblet sammenlignet med 2019. Nylig ble vi på smertefull måte påminnet dette, da det ble klart at det var 1 år gamle Artin som ble funnet drivende i sjøen på Karmøy. Familien var kurdere fra Iran og hadde flyktet fra forfølgelse i hjemlandet. Begge foreldrene, samt Artins to eldre søsken ble funnet døde etter forliset utenfor Frankrike, mens den lange reisen fra strendene i Nord-Frankrike til Karmøy har lille Artin gjort helt alene.

Norge må ta en større del av internasjonalt ansvar

Det er en trist utvikling vi ser rundt oss med stadig mer proteksjonisme og nasjonalisme, men mye tyder på at disse tendensene ikke er i tråd med velgernes holdninger. Ifølge holdningsundersøkelser blir nordmenn stadig mer positive til flyktninger og innvandrere. Det har for eksempel vært en kraftig økning i andelen som mener vi bør ta imot flere flyktninger som har behov for beskyttelse. Om lag 70 prosent støtter denne påstanden, mot ca 50 prosent for ti år siden. Det har vært en relativt stor nedgang i andelen som mener det bør bli vanskeligere for asylsøkere å opphold i Norge. Det er også et klart flertall for at Norge skal ta imot flere fra greske øyer. Dette viser at nordmenn flest ønsker å hjelpe folk i nød.

Hittil i år har Norge tatt imot kun litt over 300 asylsøkere. Vi har utvilsomt plass til flere.

Så håper vi at politikken til de største partiene kan gjenspeile nordmenns holdninger heller enn å etterligne Danmark, og at Norge viser seg som et land som velger å gå foran i en tid der andre land velger å fraskrive seg sitt ansvar for mennesker på flukt.

Vi må snakke om mennesker med verdighet og respekt. Vi må se muligheter, ikke hindre. Og vi må ta en større del av det internasjonale ansvaret for mennesker på flukt.

Hittil i år har Norge tatt imot kun litt over 300 asylsøkere. Vi har utvilsomt plass til flere.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.