Halvsannhetene som presenteres av HRS er giftige for samfunnet

Det er grunn til å tro at hatet forplanter seg videre ut i samfunnet, når disse som skriver i kommentarfeltene møter noen av hatobjektene sine der ute, skriver kronikkforfatteren om Hege Storhaug (Bildet).
Foto: Tore Sætre/www.setre.net
Human Rights Service (HRS) har kanskje Norges mest villedende navn. Organisasjonen sprer halvsannheter, sladder og spekulasjoner, og kommentarfeltene bugner av rasisme og hat.
Guri Waalen Borch
Latest posts by Guri Waalen Borch (see all)

HRS må gjerne bruke ytringsfriheten, men å støtte dem med penger er å be om et dårligere samfunn med mindre tillit mellom mennesker.

Kommentarer om «afrikanske unge menn» eller «afrikanske migranter» til saken om barna i Moria
Her er et utvalg kommentarer til innlegget mitt i Nettavisen Hører Europa gråten fra Moria? som omhandlet barn i den ytterste nød:

«Så får Leger uten grenser slutte å plukke opp unge afrikanske menn som kjem i hopetall (ikkje farlig å sette seg i gummibåt når dei veit dei blir redda, er jo sånn det har blitt) Legane kan hjelpe der det trengs og ikkje drive hjelp for «goldhunters»»

«Leger uten Grenser har skapt mye av dette. Etterspørselen ble mye større da de begynte å plukke opp disse Afrikanske ungdommer.»

«Guri Waalen Borch er ute og gråter offentlig igjen … – til støtte for menneskesmuglere og dem, som har hatt råd til å betale dem.»

«Jeg vet om et kontinent hvor det ikke er vinter, men godt og varmt hele året. Det heter Afrika…»

Afrikanske «migranter» og påstander om at Leger uten grenser er menneskesmuglere. Hvor har jeg hørt dette før?

Halvsannheter og usannheter fra HRS
Da det begynte å komme flere båtflyktninger over Middelhavet som følge av krigen i Syria, fulgte Hege Storhaug og Rita Karlsen i HRS opp med påstander om at de fleste som kom var økonomiske migranter fra «turistlandet Gambia». En mildt sagt lemfeldig bruk av tall, da nærmere ettersyn viste at seks av syv ikke kom fra Gambia.

Tilbake til Moria. HRS er selvfølgelig ikke alene kilden til alle feiloppfatningene. HRS har hele veien vært godt hjulpet av sin medsammenvorne støttespiller Frp, som sprer det samme budskapet, særlig via Sylvi Listhaug og Jon Helgheim. Når HRS og Frp først har spredd disse usannhetene eller halvsannhetene, holder de seg i live i mange år. Så skadelig er den statsstøttede, fiendtlige propagandaen fra HRS.

Fakta er at det er flest afghanere i Moria. Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk som har vært på oppdrag der flere ganger for Leger uten Grenser bekrefter dette. Dernest kommer syrere, og til slutt kongolesere. 40 prosent er barnefamilier. De kongolesiske flyktningene kan vanskelig kalles migranter. I DR Kongo er 300 000 mennesker drevet på flukt etter massakrer og voldelige sammenstøt, i følge Aftenposten. Heller ikke de kan «reise tilbake dit de kommer fra», slik kommentarfeltene messer bedrevitende om.

Leger uten grenser og påstander om menneskesmugling
Nina Hjerpset-Østlie skrev i juni 2017: «Hjelpeorganisasjoner som har skip i farvannet erkjenner at de bidrar til menneskemuglernes forretninger.»

Deretter viser hun til et sitat fra Leger uten grensers Stefano Argenziano der han uttaler at det er en nødvendighet å redde liv. Det er verken årsaken eller løsningen på problemet, sier han. HRS har vridd på denne uttalelsen, og det samme har vi sett deres støttespiller Frp gjøre i mange anledninger. Resultatet ser vi i kommentarfeltene.

Mange mener visst i fullt alvor at vi skal la mennesker drukne i havet, og at organisasjoner som redder liv er menneskesmuglere. Så skadelig er den statsstøttede, fiendtlige propagandaen fra HRS.

HRS-illustrasjonen av Sumaya Jirde Ali sammen med en kakerlakk
Slik har HRS fått holde på i årevis, med statsstøtte. Bildebruken bærer preg av hva slags budskap denne menneskefiendtlige organisasjonen ønsker å formidle, budskap som oppildner kommentarfeltet og som nesten alltid resulterer i hatefulle kommentarer mot enkeltmennesker og mot folkegrupper som ikke kan forsvare seg. Det er grunn til å tro at hatet forplanter seg videre ut i samfunnet, når disse som skriver i kommentarfeltene møter noen av hatobjektene sine der ute.

Illustrasjonen  av Sumaya Jirde Ali ved siden av det som skal forestille en kakerlakk er et godt eksempel på et slikt manipulert bilde. HRS måtte fjerne bildet da fotografen Maria Gossé anmeldte dem for brudd på åndsverksloven. Da hadde det allerede ligget på facebook lenge. HRS vet hva de gjør når de gjør det lett for kommentarfeltet å assosiere Sumaya med en kakerlakk. Kommentarene lot ikke vente på seg.

Hege Storhaug selv kommenterte følgende til innlegget og illustrasjonen hun la ut: 
«Det er lovlig å kalle islam kakerlakk og det som verre er, men kaller du somaliske Jirde Ali en kakerlakk, da skal du dømmes for hat. Hm, jeg har da sett langt verre ting bli sagt om nordmenn, ikke minst fra islams rekker, uten at man trekkes for domstolen. Paragraf 185 om hatefulle ytringer bør skrotes. Den legger opp til forskjellsbehandling basert på hudfarge og religion.»

Dette er noe kommentarfeltet elsker. «Nordmenn» får høre langt verre ting, mener hun. Forskjellsbehandling! Dette argumentet brukes i kommentarfeltene gang på gang, og vitner om at disse «nordmennene» (jeg vil påpeke at Sumaya også er norsk) som angivelig utsettes for så mye urettferdighet, er glade i å plassere skyld hos mennesker som ikke har noe med dem å gjøre.

Direkte sladder og spekulasjoner om barna til den terrorsiktede kvinnen
En annen kommentarfeltet elsker å hate, er den terrorsiktede kvinnen som nylig ble hentet fra Syria med sine to barn.

Hege Storhaug har skrevet et innlegg som er fullt av sladder og spekulasjoner både om barna og moren. Guttens helse blir omtalt og spekulert i. Igjen bruker hun et illustrasjonsbilde av kvinnen i niqab, enda advokaten og kvinnen selv har uttalt at hun ikke lenger bruker plagget. Vi vet at dette plagget fremkaller hatefulle følelser hos mange i kommentarfeltene; Hege Storhaug bruker det altså som illustrasjon.

«Skandalen vokser og vokser», skriver hun. «Vi får bekreftet at barna har besøkt henne jevnlig i fengsel fra første dag. Burde ikke barna tvert om vært skjermet fra denne IS-kvinnen?»

Kanskje det bør være opp til barnefaglig kompetente mennesker å ta den avgjørelsen? Hva vet egentlig Hege Storhaug, annet enn sladderet hun så velvillig sprer?

«Hun skal fra første stund etter at hun ankom fengslet hatt besøk av begge barna. Barna er der «støtt og stadig», sier en kilde. Altså må barna antas å være ved god helse, og i alle fall ikke så syk som blant andre kvinnens advokat formidlet til Regjeringen. Dette forsterker inntrykket av at saken er en skandale som ikke tåler dagens lys.», skriver hun videre.

Hva mener vi vanligvis om spekulasjoner og sladder i vårt samfunn? Mener vi at aviser skal trykke det? Synes sykdom alltid utenpå? Hvor mange kronisk syke mennesker har opplevd å bli stemplet som friske snyltere som ikke gidder å jobbe? Her omtales et lite barn på den samme måten- med sladder. Argumentene om forskjellsbehandling får blod på tann, og kommentarfeltene blir styggere enn de fleste av oss orker å forestille oss eller gå inn i.

Hatet får florere, vokse og gro over flere år
Hege Storhaug vet godt hva som kommer, hun kjenner kommentarfeltene sine. Hun vet at hun har en ytringsfrihet der hun kan si det meste, spekulere og sladre, uten at hun får noen høyesterettsdom på seg. Likevel mener hun at hun selv er i offerkategorien «nordmenn». Hun vet at hun mottar statlige midler for å holde på med det, og at hun og HRS ikke en gang trenger å konkurrere med noen om midlene fordi de er lagt i en spesialpost, slik Dagbladet påpeker på lederplass den 07.02. Så store ofre er HRS, og hatet får florere, vokse og gro over flere år.

Når er det nok, regjeringen Erna Solberg?