Hat: Danmarks konsulat i Beirut ble stukket i brann i forbindelse med demonstrasjoner mot Mohammed-karikaturene i 2006.
Foto: Flickr
Det har spredd seg en ukultur der minoriteter ikke kritiseres. Minoritetene derimot, kan kritisere alt og alle. Det er en farlig tendens, hevder Sophie Essmat i dette debattinnlegget.
Sophie Essmat, Norsk bibliotekforenings spesialgruppe for flerkulturelle bibliotektjenester
Latest posts by Sophie Essmat, Norsk bibliotekforenings spesialgruppe for flerkulturelle bibliotektjenester (see all)

Islamsk fundamentalisme var en reaksjon på globaliseringen, uten at den tok innover seg at globaliseringen også betød en økende spredning av muslimske ideer til demokratiske og frie land. Bombingen og terrorangrepet i Norge var også en reaksjon på globaliseringen og spredningen av islam i de europeiske land.

Korstog og andre misforståelser
Jeg, ikke som europeer, men som utlending fra et muslimsk land, er ikke bare bekymret for en islamisering av Europa, men også for konsekvensene av denne virkelighetsforståelsen. At det i demokratiets navn og under dekke av toleranse, dannes grupper som for å holde på og opprettholde sin nasjonale og kulturelle arv, ikke har andre måter å forsvare sin kulturelle og nasjonale bakgrunn, enn ekstrem nasjonalisme eller korstogskrig.

Kjenner du til dette fenomenet? Hvis du virkelig vil fjerne diskriminering, erstatter du den med ny diskriminering, som skulle bekjempe den gamle diskrimineringen. Det er dette som er skjedd i de vestlige demokratier.

Jeg skal komme med et eksempel: I mange år ble menns rettigheter ved en skilsmisse, spesielt fedres, ignorert av lovverket. Dette fordi staten og rettsvesenet ville hindre diskriminering av kvinner. Det tok litt tid før det ble klart at likestilling mellom menn og kvinner ikke betyr at kvinner bør få særbehandling.

Skal ikke røres

Nå er det de såkalte “minoriteter” som får denne særbehandlingen. Jeg kan si det, jeg tilhører selv en av disse “minoritetene”. I tillegg til at jeg er kvinne, er jeg utlending og kommer fra et muslimsk land.

Jeg bor her i Norge, hvor minoriteter er “untouchable”! Muslimer, jøder, fargede eller folk fra andre land kan ikke kritiseres, med mindre kritikken kommer fra den respektive minoritet selv. Minoritetene derimot, kan kritisere europeere av alle slag, så lenge og så mye de vil.

Nasjonal motstand
Denne forvrengte oppfatningen av menneskerettigheter får negative konsekvenser. Bombingen og terrorangrepet i Norge er en reaksjon og en forsmak på hva som kan komme til å skje i Europa, i en ikke altfor fjern fremtid. En nasjonal og kulturell motstand og bekjempelse av minoriteter, som i økende grad er blitt en majoritet. Sentralt her er oppfatningen av muslimer og islam som del av et fiendebilde.

Europas arv i fare
Jeg bodde i og rømte fra et islamsk land med et fundamentalistisk regime, og derfor er jeg bekymret for fremtiden i Europa og alle de vitenskapelige, filosofiske, politiske, kunstneriske og kulturelle prestasjoner, som ikke lenger bare tilhører europeerne, men hele menneskeheten.

For hvis folk i Europa, i sine egne land, ikke kan uttrykke seg fritt og snakke åpent om sine bekymringer for fremtiden og landet sitt, fordi visse grupper har fått munnkurv og er tause og undertrykt, da bør det ikke overraske noen om det i høyreekstreme kretser fins enkeltmennesker som tar i bruk rå og brutal makt, som eneste medium for å bli hørt og å få media og publikums oppmerksomhet.