Foto: Firuz Kutal
- «Jeg er ikke rasist!» - 21.06.2020
Jeg er ikke rasist bare fordi jeg ber for alle de sulte barna i Afrika før jeg skal legge meg om kvelden.
Jeg er ikke rasist bare fordi jeg kommenterer på at barna dine er så fine fordi de har så nordiske trekk, til tross for at faren deres er fra svarteste Afrika.
Jeg er ikke rasist bare fordi jeg forteller vitsen om de somaliske fotballsupporterne som ble trampet ihjel da dommeren dro opp et gult kort og alle i publikum trodde det var en kjeks.
Jeg er ikke rasist bare fordi jeg sniffer meg i armhulen og tenker at jeg lukter «pakkis» og at det egentlig er litt rart siden ingen i familien er pakkis eller noe lignende.
Jeg er ikke rasist bare fordi jeg irriterer meg over at rumenske tiggere absolutt må stå foran min stam-matbutikk.
Jeg er ikke rasist bare fordi jeg vil forby tigging – det er jo ikke akkurat en jobb heller.
Jeg er ikke rasist bare fordi jeg henvender meg til den eneste etnisk norske (les: ‘hvite’) personen når jeg behøver hjelp med å finne frem til Munch-museet fra Tøyen t-banestasjon.
Jeg er ikke rasist bare fordi jeg bare vil kjenne litt på afrohåret ditt.
Jeg er ikke rasists bare fordi jeg spør deg om hvor du kommer fra, hvor du egentlig kommer fra – sånn egentlig.
Jeg er ikke rasist bare fordi jeg ber deg danse afrikansk dans på kulturuka, når jeg vet du egentlig kommer fra Afrika. Ja, selv om du ikke har vært der ennå da. Men det sitter jo i genene dine da.
Jeg er ikke rasist bare fordi jeg ikke kjenner noen utlendinger eller muslimer eller noen som jeg mener er fundamentalt annerledes enn meg.
Jeg er ikke rasist bare fordi jeg, en gang jeg var litt irritert kalte naboen for kinamann.
Jeg ikke rasist bare fordi jeg og alle mine venner vil teste dine medfødte kung-fu skills.
Jeg er ikke rasist bare fordi jeg tilbyr alt i negerarbe’.
Jeg er ikke rasist bare fordi jeg sier til mine døtre at de kan gifte seg med hvem de vil, så lenge det ikke er en muslim da.
Jeg er ikke rasists bare fordi jeg mener at arabisk kultur – og noen andre østlige kulturer – ikke er kompatibel med vår og at vi derfor bør satse på å ta i mot andre type flyktninger og immigranter.
Jeg er ikke rasist bare fordi jeg kaller frontpartiet til tanta di Uganda-pupper.
Jeg er ikke rasist bare fordi jeg kaller vietnamesere og kinesere og andre i bygda for de skråøyde.
Jeg er ikke rasist bare fordi vi gredde mine søstres krøllete hår med en negerkam.
Jeg er ikke rasist bare fordi jeg bestiller meg en negerbolle.
Jeg ikke rasist bare fordi jeg har ligget med en afrikaner. Det må jo prøves, det også.
Jeg er ikke rasist bare fordi jeg konsumerer populærkultur som fremmer den hvite gruppe sine standarder for skjønnhet, heltemodighet og visdom.
Jeg er ikke rasist bare fordi jeg insinuerer hvordan min muslimske venn kanskje vil finne rosa-kompetansepedagogikk litt vanskeligere å forholde seg til enn oss andre.
Jeg er ikke rasist bare fordi flerkulturalitet, mangfold og inkludering ikke engasjerer meg i det daglige.
Jeg er ikke rasist bare fordi jeg lar mine studenter henge opp postere med bilder i A2-format av sine melaninrike studieobjekters portretter og nakne bryst i gangen på min utdanningsinstitusjon, til kuriositet for både studenter og oss forskere.
Jeg er ikke rasist bare fordi jeg jobber med og forsker på mangfold, men ansetter hovedsakelig hvite middelaldrende menn i engasjementet med dette.
Jeg er ikke rasist bare fordi jeg tilfeldigvis i dag ikke kaller inn «Soma Mahmood» på intervju – ja selv om hun egentlig kanskje var best kvalifisert, men sikkert har litt problemer med det norske da.
Jeg er ikke rasist bare fordi jeg alltid kommenterer på min kollegas dårlige norsk. Hun bør jo ha lært språket til nå.
Jeg er ikke rasist bare fordi jeg ikke sa imot, men heller tusen takk, til den gamle mannen som var snill og kommenterte på at jeg burde passe bedre på veske min, spesielt i disse tider når det er så mange innvandrere her, og spesielt afrikanere.
Jeg er ikke rasist fordi jeg har jo adoptert brune barn.
Jeg er ikke rasist fordi min ektefelle er jo fra Kenya.
Jeg er ikke rasist fordi jeg er et godt og velmenende menneske.
Jeg er ikke rasist fordi bestevennen min er jo egentlig fra Pakistan.
Nei, jeg er ikke rasist!
Nei, ikke så lenge vi unngår å ta til oss rase[1] som et dagsaktuelt samfunnsfenomen, og ikke så lenge vi definerer rasisme som eksplisitte hathandliger – slike som drapet på Benjamin Hermansen, drukningen av Arve Beheim, en banket Jacob Kuteh, massakrert ungdom på Utøya, en kvalt Eugene Obiora og en skutt Johanna Zhangjia Ihle-Hansen.
Nei, da er vi ikke rasister.
Men, om vi lærer oss litt mer om hva hvithet er og om hvordan hvitheten virker, så vil vi lettere kunne se at poenget er at det ikke handler om hvorvidt jeg er rasists eller ei. Da handler det om at rasisme[2] er en ideologi[3] om hvit overlegenhet som er satt i system og som alle både befinner og finner oss i. Denne hvitheten gjennomsyrer vårt samfunn i den grad at den blinder oss for våre daglige bidrag.
Poenget er altså at helt uavhengig av om du eller andre anser deg som rasist eller ei, så vil ting du gjør, i din hverdag – ting som du kanskje oppfatter som humor, tilfeldig, normalt eller ubevisst – bidra med på å opprettholde et system som til syvende og sist har den effekten at den favoriserer hvite.
Og dette systemet kan du faktisk gjøre noe med.
Det er noen å tenke over, det!
—
[1] Rase: et sosialt konstruert grunnlag som mennesker grupperes på bakgrunn av.
[2] Rasisme: de daglige handlingene vi gjør mellombevisst og som opprettholder rase – dvs. menneskegrupperingen.
[3] Ideologi: brukes i tråd med Althusser og viser til et sett med ideer og deres tilhørende handlinger.
