Stort mangfold i ledergrupper gir penger i kassa, men få er bevisste på dettte, skriver Farooq Isam.
Foto: Pixabay
Når vi skal mobilisere og oppdatere oss rundt hvordan vi best utnytter ressursene i menneskelig mangfold, har vi ett og annet å lære av klimaaktivistene, skrier Farooq Isam. 
273Shares

Mangfold er en av de viktigste suksessfaktorene i mange av de største internasjonale selskapene. Ifølge rapporten «Diversity matters», utarbeidet av McKinsey’s & Company i 2015 øker sannsynligheten for lønnsomhet i et selskap som har høy grad av etnisk mangfold med 35%, og kjønnsmangfold viser en korrelasjon på +15%. 

Dystert bilde i Norge

Tallene viser at det, statistisk sett, er mindre sannsynlig at selskaper i den nederste kvartilen både for kjønn og etnisitet oppnår økonomisk avkastning over gjennomsnittet.

I Norge er imidlertid følgende realiteten: Med et utenlandsk klingende navn har du 25% mindre sjanse for å få komme på intervju. Hvis du er mann med pakistansk navn så har du 41% mindre sjanse til å bli innkalt til intervju, og hvis du i tillegg er aktiv i en muslimsk organisasjon, har du bare 10% sjanse for å få komme på intervjuet. (kilde: Bufdir) 

Mangfoldsressursene våre er allerede på plass

Mangfold, dette magiske ordet. I betydningen av ideer, bakgrunner, erfaringer og måter å tenke på. Mangfoldet av metoder, alt dette som spesifikt øker det samlede nivået av intellektuell kapasitet, kreativitet og praktisk effektivitet når det settes i virke. Norske bedrifter, organisasjoner og skoler sender sine ansatte til andre land med det formål å studere et annet arbeidsmiljø med mål om å øke deres bevissthet og forståelse for hva som skjer i andre land, og firmaer i andre land sender sine ansatte til oss for å lære. Det er denne kunnskapen, dette bildet, som må formidles til beslutningstagere i næringsliv og organisasjoner – verdien av denne fornybare ressursen, slik at man kan investere i denne skatten på den beste måten. 

Heldigvis for oss så er 14% av befolkningen i Norge født i et annet land, med komplementære kreative evner, andre erfaringer, bakgrunner og ulikt tankesett, en stor mulighet for norske beslutningstagere.

Mangfold gir penger – likevel fraværende i ledergrupper

Nå, hvis vi i Norge samler navnene på selskaper, politiske partier, og organisasjoner og ser deres ledelse, blir fraværet av mangfold tydelig. Blant de 100 største firmaene i Norge er det kun fem som ledes av en person som har ikke-vestlig bakgrunn. Hvis du trår inn i styrerommene, vil du se at staten har eierandeler i sju av selskapene på Oslo Børs. Ingen av totalt 63 styremedlemmer i disse selskapene har etnisk minoritetsbakgrunn. Dette til tross for at den samme studien fra McKinsey dokumenterer en korrelasjon mellom etnisk mangfold i topplederteam og bedre økonomiske resultater: For hver 10 prosent økning i etnisk mangfold i topplederteamet, øker inntektene før renter og skatter med 0,8 prosent.

Mangfold, et sentralt verktøy i samfunnsutvikling

Du vil oppleve mye av det samme hvis du besøker en barne- eller ungdomsskole i dag, ofte små grupper av barn med samme bakgrunn som leker sammen. Det betyr at samfunnet, allerede fra starten av, ikke lærer barna noe som helst om styrken som ligger i menneskelig mangfold. Dette er bedrøvelig og farlig og skaper grobunn for mange negative ettervirkninger. 

Heldigvis for oss så er 14% av befolkningen i Norge født i et annet land 

Det er derfor vi må ta dette temaet på alvor og arbeide med å forstå bedre hvordan denne ressursen kan bli et sentralt verktøy for utviklingen av samfunnet. Og for å kunne lykkes med det, må vi flytte hele vår kollektive forståelse av mekanismene bak mangfold, og effektene av mangfold. Vi må forlate en regressiv holdning der vi bare diskuterer virkemidler for integrering, der det er minoritetens ansvar å integrere seg selv, og inkludering der det er samfunnets ansvar å inkludere minoriteten. Dette må byttes ut med en mer fremoverlent og progressiv holdning som handler om synkronisering, og virkemidler for å oppnå en samtidig og gjensidig oppdatering av temaet.

Fokus på løsningene

Det er min frykt at de som skal føre denne saken, de som forøvrig oftest ikke har noen representasjon av mangfold i egen organisasjon, hvis oppgave er å bidra til vellykket integrering, bruker alt de har av krefter på seminarer om innvandring. Disse begivenhetene maler gjerne et beksvart bilde av situasjonen. Jeg ønsker at de som plukker opp mangfoldsfanen ikke skal gå i denne fellen der vi sitter sammen og gråter. Vi må heller samle oss for å lage løsninger og fokusere på mangfoldets betydning. 

I organisasjonen Fakkeltog jobber blant annet for:

  • å bidra til at flere innvandrere kommer i jobb eller utdanning
  • å øke interessen for demokratiet blant unge med minoritetsbakgrunn.
  • å motivere flere beslutningstagere i næringslivet til å se flere fordeler med å ansette mer mangfoldig
  • å bidra til å øke samfunnsdeltagelsen blant kvinner med minoritetsbakgrunn
  • at flere innvandrere bruker stemmeretten 
  • å kommunisere suksesshistorier

Inspirasjon i klimasaken

Hvis vi ser på klimasaken for 10 år siden, vil vi, med unntak av de spesielt interesserte, finne nær ingen reell interesse for å redde klimaet både fra selskaper og staten. Enhver tilnærming til klimaløsninger ble oppfattet som unødvendig, vanskelig og dyrt. Jeg har derfor stor respekt for den rollen flere miljøorganisasjoner i samspill med beslutningstagere i politikk og næringsliv har spilt de senere årene for å lage reelle og realistiske løsninger som fungerer, og ikke bare tomt prat bare oppmerksomhetens skyld.

La oss få til det samme med mangfold.