– Velintegrerte muslimske menn som verken er voldelige eller ekstremistiske er ofte ikke så spennende for norske medier.
Foto: Illustrasjon/Pixabay
Ideen om de stakkars undertrykte muslimske kvinnene og de slemme muslimske mennene får ny næring av ukritiske medier og setter muslimske menn i en umulig posisjon, skriver Masoud Ebrahimnejad.

I boka Innesperring eller frisetting (red. Beck og Vestre 2011) har jeg publisert et vitenskapelig artikkelutdrag fra min masteravhandling som heter Muslimske innvandrergutter: Den nye underklassen? Artikkelen er basert på funnene fra min undersøkelse blant muslimske innvandrere i norsk skole, som peker på en del utfordringer målgruppen møter i det norske samfunnet. 

Ideen om undertrykte muslimske kvinner og slemme muslimske menn

Flere år etter at min artikkel ble publisert ser jeg samme tendens, sterkere enn før, som peker mot muslimske innvandrermenn. De blir utsatt for dobbelt diskriminering både fra storsamfunnet og sine egne. I møte med flere samfunnsinstitusjoner, blant annet politiet, barnevernet, familievernkontoret, media osv. opplever denne gruppen klare diskrimineringer som følge av fordømmer og hverdagsrasisme. 

«Muslimske gutter versus muslimske jenter er den farlige dikotomiseringen fra storsamfunnets side. Muslimske jenter har fått en offerrolle i media, og storsamfunnet synes synd på dem og vil dermed vise sin medfølelse og sympati med dem, mens muslimske gutter er blitt negativ fremstilt i media. Kvinner i den muslimske verden blir undertrykt, dårlig behandlet og har ikke samme rettigheter som mennene, mens guttene er kvinnemishandlere, kriminelle og trygdesvindlere. Slik opplever muslimske gutter en dobbelt diskriminering, både fra samfunnet og sine egne… det å havne på uren side og bli samfunnets syndebukk regnes ikke som status eller prestisje.» (Ebrahimnejad 2011 i RED. Beck og Vestre). 

Mediene velger uttalelsene fra de mest ekstreme

Vi kan lett se hvordan media har en sterk rolle og påvirkningskraft i denne type tenkning og bidrar til å skape slike holdninger blant innbyggerne. Hovedtendensen i media er å fremstille det som om alle menn fra Midtøsten er muslimer og definisjonen av en muslim er en definisjon som passer til konservatisme muslimer, og i noen få tilfeller også kokes sammen med ekstremisme. Et eksempel på dette er Vårt Land som ofte eksponerer et utvalg av konservative muslimer som representerer koranskoler og de mest ekstreme oppfatninger av islam. For Vårt Land er gjerne definisjonen av en muslim lik definisjonen av en konservativ muslim. selv om flertallet av muslimske innvandrere i realiteten, og ifølge undersøkelser, hører til den velintegrerte gruppen av innvandrere og regnes som sekulære muslimer. Likevel insisterer Vårt Land på å presentere denne mindretallsgruppen av konservative muslimer som representative for muslimske innvandrere i Norge. 

Når Vårt Land og de andre avisene insisterer på å presentere for eksempel islamNett, Fuad Qureishi, Islamsk råd, Usman Rana osv. som representanter for muslimer og ved enhver hendelse løper til dem for å få en uttalelse på vegne av muslimer, er ikke rart at de flertallet av velintegrerte muslimske menn blir fremstilt som kvinnemishandlere og kriminelle. 

Den lille gruppen som får definere alle muslimer

Det er i all hovedsak media som bidrar til at storsamfunnet setter flertallet av muslimske innvandrermenn i samme bås som fåtallet av konservative og ekstreme muslimer. Et stort flertall av muslimer kan, ifølge min undersøkelse (2009) og flere andre undersøkelser, trolig kategoriseres som velintegrerte eller sekulære. De kommer godt overens med vertssamfunnets demokratiske prinsipper og verdier.

Den mest problematiske gruppen er de som trekker seg fra storsamfunnet og danner sin egen gruppe og de kan kalles «islamister» eller «konservative». De danner eget samfunn som mer eller mindre avviker fra det norske samfunnet, mens de samtidig får oppleve makt som de ikke har i storsamfunnet. 

Media gir denne mindretallsgruppen definisjonsmakt. Det er de som  i media skal definere hva en ekte muslim er og hva det betyr. Det er denne lille mindretallsgruppen som definerer hvordan en muslimsk kvinne skal kle seg og hvor nødvendig det er å beholde hijaben. 

Et stort flertall av muslimer kan trolig kategoriseres som velintegrerte eller sekulære

Som følge av den sjenerøse muligheten for å innta denne rollen, tildelt av en del naive media, har de konservative muslimene fått enorm makt og mulighet for å bestemme over det muslimske miljøet i Norge. Dette er den dominerende prosessen i det norsk samfunnet, og den forsterker fordommer mot den allerede undertrykte innvandrergruppen. Negative holdninger og fordommer blir enda sterkere og etnisk norske nordmenn tar det som en selvfølge at en muslim er lik en islamist med grusomme oppfatninger og oppførsel mot kvinner, frihet og hele demokratiet.  

Muslimer defineres altså ut ifra en gruppe som bruker samfunnets demokratiske midler for å kjempe mot demokratiet, frihet og sekularisme. De bruker frie medier for å undertrykke enhver fritaler og frihet. 

Selektiv kildebruk gir næring til et skjevt bilde

Et enda mer konkret eksempel på slike skremmende og oppsiktsvekkende uttalelser er en kommentar av Usman Rana, publisert i Vårt Land

«En del av grunnen til at dette skremmebilde eksisterer er Masoud Ebrahimnejad, en eksiliraner med kjente antipatier mot organisert religion, som i 2016 fikk i oppdrag av avisen Utrop å «utrede» koranskoler i Norge. Ebrahimnejad fikk lite innpass i moskeene i Oslo,…(Vårt Land 3.juni.2019)»

Organisert religion? Kjente antipatier mot organisert religion? Eksiliraner? Hva er egentlig dette som publiseres i Vårt Land? Er det et trusselbrev? Dette er det jeg kaller misbruk av demokratiske midler for å kjempe mot demokratiet. Det er rene personangrep nå man kaller en velintegrert norskiraner for eksiliraner.

Og dette kan tolkes som et hint til de organiserte islamske miljøene og det iranske regimet om å ta seg av slike eksiliranere som har klart å slippe unna det brutale regimet. 

Aviser som Vårt Land publiserer slike uverdige uttalelser uten å kontakte motparter, sikkert redd for å bli stemplet som anti-muslimer eller islamofobier og lignende av personen som har fått definisjonsmakten av akkurat slike media. 

Jeg lar spørsmålet gå videre til redaktøren i Vårt Land og lurer på om avisen virkelig har sunket så lavt at de formidler slike trusler mot personer i et demokratiske land.  

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.