– Hvor ble det av dugnaden og solidariteten vi skal ha til hverandre i en krevende tid med koronapandemien?, spør Abdullahi Elmi Ibrahim.
Foto:Firuz Kutal
I dag er det et klasseskille mellom de som har foreldre som kan hjelpe med penger til bolig og de som ikke har det, skriver Abdullahi Elmi Ibrahim i dette innlegget. 
290Shares
Abdullahi Elmi Ibrahim
Latest posts by Abdullahi Elmi Ibrahim (see all)

De siste dagene har vi blitt kjent med utkastelsen av en barnefamilie fra en kommunal bolig i Oslo. En bolig der de har bodd i ti år og hvor barnas oppvekst og gode minner har blitt dannet. Utkastelsen skjedde midt i en pågående pandemi, i bitende kuldegrader og mens barna hadde hjemmeskole. Hvor ble det av dugnaden og solidariteten vi skal ha til hverandre i en krevende tid med koronapandemien?

Dårlig boligpolitikk kombinert med fremmedfrykt

Utkastelsen som skjedde i Oslo er resultatet av dårlig sosial boligpolitikk i Norge. Det forsterkes av at det er Oslo kommune som beordrer utkastelsen. Selvsagt skal alle innbyggere følge lover og regler, men vi bør kunne forvente at kommunen utøver en skjønnsmessig vurdering, legger barnas beste til grunn og bruker sunn fornuft. Hendelsene under selve utkastelsen vil være minner og traume som barn og voksne vil bære med seg resten av livet. Her har myndighetene ved Oslo kommune, Namsfogden og politiet begått en stor feil. 

Jeg kan for egen del fortelle at jeg har hørt mange lignende historier, der dårlig boligpolitikk kombinert med fremmedfrykt får konsekvenser for innbyggerne og hvor familier ikke har klart å skaffe seg en annen alternativ bolig innen en bestemt tid. Jeg kan forsikre deg om at disse familiene har gjort alt i deres makt for å skaffe seg bolig, men tenk over følgende utfordringer:

Du ringer til mange utleiere, så spør du om du kan komme på visning. Du får beskjed om at huset er leid ut, men dagene etter er det fortsatt annonse ute på boligmarkedet. Eller du ringer og får en avtale om visning. Rett før visning ser utleieren gjennom vinduet at du har annerledes hudfarge enn det vedkommende hadde forestilt seg og nekter å åpne døren for deg. Noen opplever faktisk å få tydelig beskjed om at det ikke leies ut til enkelte etniske grupper.

Sosial boligpolitikk for dem som trenger fellesskapet mest

I Bergen har vi de siste årene fått 89 nye kommunale boliger. Prosjektet «barna først» har sørget for at mange barnefamilier har fått hjelp til å kjøpe sin egen bolig gjennom etableringstilskudd og startlån fra husbanken. Men dette er ikke nok! Vi må bygge flere kommunale boliger, og vi må gjøre noe med boligmarkedet i Norge slik at flere får muligheten til å kjøpe sin egen bolig. Slik det er nå er det et klasseskille mellom de som har foreldre som kan hjelpe eller penger til egenkapital og de som ikke har det. Det er på tide med en ny sosial boligpolitikk i Norge.

Noen opplever faktisk å få tydelig beskjed om at det ikke leies ut til enkelte etniske grupper

Familien som ble kastet ut av boligen sin av Oslo kommune har heldigvis fått massiv støtte fra det norske samfunnet og det er samlet inn betydelig med midler, slik at de kanskje kan få lån og kjøpe seg en egen bolig. Men, ikke alle er like heldig, og det er viktig at vi i Norge jobber frem en sosial boligpolitikk som hjelper dem som trenger fellesskapet aller mest. Vi må se mot andre land som lykkes bedre enn Norge med boligpolitikken og vi må legge til grunn at alle i Norge skal ha et trygt sted å bo, tak over hodet og oppleve samfunnets varme.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.