Foto: UNHCR
Farmasøyt og masterstudent i Folkehelsevitenskap
Boken Bleeding Afghanistan (Kolhatkar og Ingalls) begynner med «Most Americans have been inside their own burqas when it comes to Afghanistan.» Jeg kan ikke la være å tenke at det nok gjelder flere av oss.
Motivasjonen bak krigen
I følge en artikkel på nrk.no den 1. februar hevder forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at det var riktig å gå til krig i Afghanistan, og at NATOs operasjon i landet har vært vellykket. Senere i teksten moderert til delvis vellykket. Fordi det ikke ble tenkt på å få det afghanske folket med på laget.
Aftenposten hadde 16. feb. en 4-siders reportasje om situasjonen i landet. Ekstrem fattigdom, millioner på flukt, høyt korrupsjonsnivå og konstant frykt for hvem som blir terroristenes neste offer. Jeg tør påstå at situasjonen som millioner av afghanere må leve i ikke er et resultat av en vellykket NATO-operasjon i et land som i årevis har vært brukt og misbrukt i et stormaktsspill.
For å avgjøre om noe er vellykket eller ikke, må et resultat måles mot et mål. Hva var målet med å angripe Afghanistan etter flykrasjene i Twin Towers 11. september 2001? Var det ren egeninteresse for Vesten eller også et ønske om å hjelpe sivilbefolkningen i Afghanistan?
Norge bidro for å hjelpe USA
I sommer leste jeg boken Den tapte krigen. Norge i Afghanistan av Fredrik Græsvik. Jeg følte meg ført bak lyset av norske myndigheter. I følge Græsvik var det første uttalte målet å bekjempe terror og Al Qaida. Så ble det å bygge Afghanistan. Og så kjempe for kvinners rettigheter. Hvilke av disse målene er nådd? Verken Al Qaida eller andre islamistgrupper er nedkjempet. Taliban sitter ikke lenger formelt ved makten, men de sitter fortsatt med makt som de utnytter for alt det er verdt og enda litt til. Afghanistan kan neppe sies å være et velfungerende land det er trygt og godt å bo i.
Jeg følte meg ført bak lyset av norske myndigheter
Det er fortsatt en lang vei å gå når det gjelder kvinners rettigheter. Videre skriver han at angrepet og tilstedeværelsen i Afghanistan var et komplekst spill. Utad ble det kommunisert at NATO-styrkene skulle stabilisere landet og bidra til sikkerhet, bidra til et bedre styresett ved å støtte afghanere i deres bygging av sitt land, bidra så befolkningen skulle få tilgang på skoler, helsetjenester og andre basistjenester. Men sannheten var, som Græsvik skriver, at Norge bidro i Afghanistankrigen for å bevare det tette og gode forholdet til USA, et land vi trenger ved vår side dersom vi selv blir angrepet.
Store pengesummer og tapte liv
I følge den aktuelle NRK-artikkelen uttaler Bakke-Jensen også at det var viktig å være en god alliert med USA og at vi nå belønnes for vår lojalitet ved at NATO prioriterer våre nærområder. Han mener at Norges deltakelse var viktig for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk på sikt. Hvis målet med Norges deltakelse var å innynde seg hos USA, så kan man kanskje konkludere med at utfallet er vellykket for Norges del.
At mange løgner har blitt fortalt om krigføringen i Afghanistan kan man lese om f.eks i artikkelen At War with the truth (Washington Post 9. des 2019). Her fortelles det om påståtte fremskritt og en vunnet krig, mens sannheten er at alle rosenrøde annonseringer var falske og at krigen ble sett på som umulig å vinne. Enorme pengesummer er brukt og altfor mange liv har gått tapt.
Nå står NATO foran en krevende problemstilling – bli eller forlate landet etter 20 år med blodig krigføring? Stoltenberg uttalte nylig at det er uaktuelt å la Afghanistan bli et friområde for terrorister som vil angripe våre landområder. Jeg håper NATO denne gangen tenker på det afghanske folks ve og vel også.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
