I ungdomstiden betyr venner mer enn før. Ungdomstiden skal blant annet brukes på å øve seg på å si hva man mener og stå får dette.
Foto: Unicef
For mange barn av skilte foreldre blir det vondt å bevege seg mellom foreldrene, og de blir vitne til en slags krig de ikke har valgt å være en del av, skriver Nedre Romerike familievernkontor i dette innlegget. 
720Shares

Hei.
Jeg og min ekskone flyttet fra hverandre for ca. 3 år siden. Vi ble enige om at våre to barn, en datter på 12 år og sønn på 10 år, skulle bo 50% hos hver. Dette fungerte fint i starten, til tross for at vi var svært uenige og samarbeidet mellom mor og meg fungerte dårlig. Det var jeg som valgte å gå ut av forholdet, og min ekskone tok dette hardt.

Det siste halve året har min datter blitt mer og mer vanskelig. Hun nekter å komme til meg, og vil kun treffe meg på kjøpesenteret. Jeg har en mistanke om at mor har delt mye av konflikten med datteren vår, og at hun derfor er sint på meg. Hun sier at det er kjedelig å være hos meg, og at hun har alle vennene sine i nabolaget til mor. Jeg bor ca. 2 km lengre unna, så jeg kan fint kjøre henne dit hun skal. Hun er ellers ei sosial jente med mange venner, og hun spiller håndball på fritiden. Sønnen min kommer som avtalt, og det går veldig fint.

Jeg har fått ny kjæreste som akkurat har flyttet inn til meg. Hun har to barn som er noen år yngre enn min datter. Min nye kjæreste er veldig flink med min datter, og gjør alt for at hun skal trives sammen med oss. Jeg synes dette er veldig vanskelig. Jeg savner min datter, og vil så gjerne at hun skal være sammen med meg.
Hilsen frustrert og trist pappa.

Kjære frustrert og trist pappa.

Noe av det aller mest krevende med brudd er at det blir mindre tid med barna. Kjærligheten til barna tar aldri slutt, og sorgen over å ikke se dem daglig er noe de fleste sliter med etter et brudd. Så det er ikke vanskelig å skjønne at dette er en svært krevende situasjon.

Datteren din er 12 år, så ifølge Barneloven skal hun høres. Det betyr ikke at hun skal bestemme, men hun skal få anledning til å si det hun mener. Hennes mening skal tillegges stor vekt (Barneloven).

Datteren din har også kommet i en alder der venner betyr mye mer enn før. Det er en sårbar og krevende alder for mange. Dere som foreldre har gjort mye riktig når hun faktisk sier det hun mener. Dette er også noe ungdomstiden skal brukes til, nemlig å øve seg på å si hva man mener og stå for dette. Så der er hun jammen på rett spor. Likevel er det jo viktig å finne ut hva dette handler om, så å snakke med henne er av stor betydning. Det kan være mange grunner til at hun nå vil være mest hos mor. Det kan være så enkelt som at hun ikke orker å bytte bosted hver annen uke. Det kan være som hun sier, at hun faktisk vil være i nærheten av vennene. 

På familievernkontoret ser vi også at en del barn rett og slett velger side i en konflikt. Ikke fordi de er mer enig i den ene part, men kanskje fordi de ikke orker å forholde seg til to parter. Jeg vet ikke hvordan uenigheten mellom deg og din eks kommer til uttrykk. Det vi imidlertid vet, er at de fleste barn strever veldig med dette. Det blir vondt å bevege seg mellom foreldrene, og de blir vitne til en slags «krig» de ikke har valgt å være en del av. 

Bonusfamilien kan være veldig fint for mange barn, men det er ikke alle som synes det er lett og plutselig måtte forholde seg til en helt ny familie. Mange foreldre glemmer at barna ikke er forelsket, som dem selv. Noen barn er bekymret for den av forelderen som ikke har fått ny partner, og blir hjemme for å «passe på» eller «holde med selskap». Dette vet vi ikke, men det må undersøkes.

Hva kan du gjøre?

Du bør ta en rolig samtale med mor og henne selv, hver for seg og sammen. Forsøk å forstå hvorfor hun ikke vil bo hos deg nå. Det som er veldig viktig er at du viser henne at du er glad i henne, og tåler hennes «avvisning». Å møte dette med sinne og frustrasjon har ofte motsatt hensikt. Det er mange måter å vise henne at du tåler dette. Kan du tilby deg å kjøre til trening, eller hente henne om kveldene når hun trenger skyss? Du kan invitere med på ulike aktiviteter som hun liker, og sende hyggelige meldinger på SMS eller Snap som viser at du bryr deg. Vis henne at du er der for henne uansett!

Det er aldri lurt å tvinge eller presse et barn til å være hos en av foreldrene. Men snakk om det, spør henne, og kanskje må du akseptere at det er dette hun vil akkurat nå. Dersom du klarer dette er det stor sjanse for at du har god og nær kontakt med datteren din når hun blir større og faktisk kan bestemme selv. 

Du kan også sammen med din eks bestille time på familievernkontoret. Der møter du fagfolk som har god kompetanse på dette. Her kan vi snakke med både deg, din eks og din datter. Kanskje er det lettere for datteren din å snakke med noen andre voksne om dette.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.