Muslimhat er et problem som i første rekke må takles innenfra, blant muslimer selv, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Amnesty Int.
Hat forebygges ikke gjennom skjerming av ytringer, men gjennom å utvide ytringsfriheten, skriver Basel Kadem i dette innlegget. 

Tirsdag den 8. juni våknet vi til den tragiske nyheten om en muslimsk familie som ble påkjørt av en lastebil i den kanadiske byen London, i en hatkrim-hendelse. Muslimer verden over har tatt til orde for skjerpet kamp mot muslimhat fra høyreekstreme krefter.

Islam har en problematisk fortid

«Skjerpet kamp»-tilnærmingen til problemet er snever. Muslimhat er et problem som i første rekke må takles innenfra, blant muslimer selv. En problemløser må sette seg inn i tankene til sin motstander og forstå hvorfor en potensiell fiende tenker og handler slik de gjør. Man må takle forutsetningene til problemet, og dermed vil problemet på organisk vis opphøre å eksistere. 

Hat mot muslimer skyldes en oppfatning av islam og muslimer som en fiende. En gjennomsnittlig islamkritiker viser skepsis overfor elementer i islamsk tro og praksis, som vedkommende mener er i strid med fornuft og samvittighet. Eksempelvis gjelder dette århundregamle beskrivelser av profeten Muhammed, om at han var en sadist, pedofil, alkoholiker og mer, særlig når majoriteten av muslimer anser disse skildringene som autentiske.

Denne oppfatningen av Muhammed ses i sammenheng med moderne fenomener, slik som terrorangrep i Europa, demografiske endringer i Vesten og ubalanserte forhold i islamske land. Moderne terrorisme fra muslimsk hold er ikke nytt. I fjorten århundre, siden den første islamske generasjonen, har islam fungert som et verktøy i hendene til politiske ambisjonister for å utøve makt. Fremdeles har muslimer fra alle trosretninger en tilbøyelighet til å helliggjøre tyranner, og de legitimerer tyranners posisjoner gjennom sharia-jurisdiksjon.  

En radikalisert islamhater som ser slike sammenhenger vil føle et behov for å forsvare sin sivilisasjon mot det vedkommende anser for å være en invasjon. Her oppstår faren ved at noen lar seg overbevise til å skade sivile muslimer. 

Min resonnering henter ikke inspirasjon fra ytre høyre. Det er kun en redegjørelse for problemet. Islams negative utvikling ble forsøkt taklet allerede i tidlig fase. Hussain, som var Muhammeds eget barnebarn, brukte beskrivelsen «ondskapens nasjon» da han gjorde opprør mot det kolonialistisk orienterte kalifatet, kort tid før han ble drept.

Kildekritikk er nødvendig

Dagens islam er et resultat av århundrer med politiske beslutninger, endringer i religiøse dogmer og forfalskninger av Muhammeds biografi. Min mening er at Muhammeds islam for lengst er utryddet. Den oppstod som en reformbevegelse i et barbarisk og tilbakestående hedningsamfunn i Arabia, og alle hans kriger var defensive. Hans bevegelse var ment å bli et utopisk anarki der mennesker er økonomisk selvforsynte og frigjorte fra tyranner. Denne utviklingen ble stoppet av politiske ambisjonister blant muslimene selv, som omgjorde islam til en ideologi som tjener politiske ledere. Det er et tema jeg nå skriver en bok om.

Mediene må forstå sin rolle som en fjerde statsmakt og være en bidragsyter som kan forebygge hat ved å bringe motsetninger i samfunnet nærmere hverandre

Fra dette utgangspunktet er islam, og de som bekjenner tro til den, blitt objekt for hat. Skepsis og hat mot oss er et resultat av århundre med blind tro og flokkmentalitet. Mitt budskap er en oppfordring til å anvende kritikk mot dogmer og kildemateriale. Hensikten er selvsagt ikke å tilfredsstille motparten og søke konformitet, men å bryte med blind tro, flokkmentalitet og følge fornuft. 

Fri meningsutveksling forebygger hat

Det er lav terskel for å bli hetset når en fremlegger ytringer som strider med majoriteten. I løpet av kort tid har jeg blitt forsøkt de-plattformert av prominente aktører i det offentlige norske ordskiftet. Dette er uttrykk for en uvilje til en fri meningsutveksling, og det skaper en ukultur som bidrar til mer polarisering når sensitive temaer debatteres. 

Mediene må forstå sin rolle som en fjerde statsmakt og være en bidragsyter som kan forebygge hat ved å bringe motsetninger i samfunnet nærmere hverandre. Fra skribentvirksomhet hos alternative medier, og anvendelse av ytringsfrihet i en tidligere arbeidsplass i England, Fadak TV, har jeg erfart det motsatte av hva de fleste antar. 

Hat forebygges ikke gjennom skjerming av ytringer, men gjennom å utvide ytringsfriheten. En demokratisk diskurs der vi samtidig respekterer hverandre som medmennesker, er det som utvanner sensitiviteten ved tabu, bidrar langsiktig til mindre hat og vold og skaper flere insentiver til fred og sameksistens.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.