Resett, HRS og Document har fått en viss drahjelp fra presseorganisasjonene, skriver kronikkforfatteren. Her er lederne for de tre nettstedene: Helge Lurås (t.v.), Rita Karlsen og Hans Rustad.
Foto: Cappelen/HRS/Document
Etter 2018 har presseorganisasjonene næret et noe besynderlig samarbeid med tre ytre høyre-nettsteder, skriver Dag Herbjørnsrud i Del I av sin gjennomgang av hvordan nettstedene har tjent på samarbeidet både juridisk, økonomisk og statusmessig.
Dag Herbjørnsrud
Latest posts by Dag Herbjørnsrud (see all)

Her er del I av Herbjørnsruds redegjørelse for dynamikken mellom de norske presseorganisasjonene og tre av ytre høyres nettsteder. Del II publiseres søndag 29. august klokka 09:00 og kan leses her.

Først fikk Presseforbundet stanset Sumaya Jirde Alis PFU-klage mot Resett. Så gjorde Redaktørforeningen Document til medlem uten krav om Breivik-åpenhet. Og så bisto medieorganisasjonene Human Rights Service mot statsadvokaten. Slik hjelper norsk presse høyreradikale nettsider. 

Europarådet om Resett: «en trussel mot offentlig debatt og demokrati»

I dag, torsdag 26. august, klokken 10.55 skjer det: Ytre høyre-nettstedet Resett

Leder av nettstedet Resett, Helge Lurås, entrer Pressens Hus som medierepresentant i dag, 26.08.2021.
Foto : Resett

presenterer sitt innspill om ytringsfrihet i det nyåpnede Pressens Hus i Skippergata, Oslo. Anledningen er Ytringsfrihetskommisjonens «Innspillsmøte for mediebransjen».

Resett og dets leder Helge Lurås er ikke med i noen presseorganisasjon. Likevel omtales han i dette pressearrangementet som en av de inviterte «representanter fra mediene». Kun fire andre medier får komme til orde. Resett får her «anledning til å komme med innspill til kommisjonen». Lurås skal holde sitt innlegg rett etter NTB og NRK, samt rett før Medietilsynet.

Bortsett fra én artikkel i Journalisten har ingen norske medier sett noe diskutabelt i at Resett presenteres som en vanlig avis og som et akseptabelt presseorgan. Dette står i

Pressens Hus i Skippergata i Oslo. Foto: Pressens Hus.

kontrast til for eksempel Europarådets rapport om rasisme i Norge, publisert i februar. Der omtales Resett i avsnittet om hvordan «hatprat utgjør en seriøs trussel mot offentlig debatt og demokrati» i Norge.

Europaråd-rapporten skriver om hvordan Resett og dets kommentarfelt har hetset den prisbelønte og poeten Sumaya Jirde Ali (23), som måtte begynne med voldsalarm da hun var 19 grunnet sine meninger. På Resetts Facebook-side ble for eksempel følgende trussel postet om Ali: «Slå ring om henne, søl bensin og tenn faklene

Etter 2018: Presseorganisasjonene og Resett, Document og HRS

Nedenfor vises det hvordan Norges ledende presseorganisasjoner har bistått Resett, Document og Human Rights Service (HRS, rights.no) – både når det gjelder anerkjennelse, økonomi og juridisk bistand. Det påpekes også hvordan Presseforbundet og Pressens Faglige Utvalg (PFU) har unnlatt å rette et kritisk søkelys på publiseringspraksisen til disse høyreradikale nettstedene.

Det er nok av enkelteksempler på hvordan hvordan flere medier ukritisk har publisert ytre høyre-retorikk. For eksempel har NRK brukt det antisemittiske og nazistiske begrepet «jødesvin», noe PFU ikke syntes var et brudd på god presseskikk. Mens Aftenposten har, uriktig, omtalt muslimer som selve «smittekilden» for antisemittismen i Norge, uten å beklage i ettertid. Avisen har i høst så brukt «innvandrersmitten» som hovedtittel på førstesiden, et begrep senere brukt også av innvandrerfiendtlige for å gjøre innvandrere til syndebukker under koronapandemien.

Klassekampen var på sin side først til ukritisk å invitere Resett til mediedebatt. Mens «NRK Debatten» legitimerte Lurås som rikssynser ved å la ham diskutere Trump med en motdebattant fra Rødt.

Sentrale deler av norsk presse har også, gjennom Nordiske Mediedager i Bergen, invitert høyreekstreme Steve Bannon til koseprat uten motdebattanter eller kritiske spørsmål. Denne samtalen ble så direktesendt på NRK. Noe lignende skal ingen andre allmennkringkastere i et demokratisk land ha gjort. Bannon er i ettertid blitt utestengt fra blant annet Twitter, siden han uttalte at USAs «koronalege» Anthony Fauci burde halshugges. Da disse uttalelsene ble kjent, nektet de norske mediearrangørene å delta i videre debatt om Bannon-invitasjonen. 

I mai 2019 ble ytre høyre-ideologen Steve Bannon invitert til Nordiske Mediedager i Bergen. Han fikk ingen kritiske spørsmål fra Aftenpostens journalist. Foto: Nordiske Mediedager/Flickr

I denne teksten er fokuset vel å merke ikke slike enkelttilfeller med ukritisk gjengivelse av høyreradikale begreper og røster i mediene. Snarere er temaet den overordnede praksisen til de mektige presseorganisasjonene, som Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening. Og fokuset er da spesielt de siste tre årene med hensyn til Resett, Document og HRS.

Disse tre nettstedene er de samme som faktasjekkerne i Faktisk.no ettergikk i juni, og de er blant Norges mest leste: Resett og Document er større på sosiale medier enn for eksempel Aftenposten. Men hvorfor er de så store? En analyse av 185 000 innlegg på sosiale medier viste at de er blant landets mest leste grunnet «et nettverk av nasjonalistiske, islamkritiske og konspirasjonsteoretisk anlagte Facebook-grupper». Faktisk.no konkluderte med at islamfiendtlige SIAN er «sentral i nettverket».

Jeg presiserer her at det i denne teksten ikke ligger noen anklage mot presseorganisasjonene i at de er «rasistiske», islamofobe eller at noen der har sympatier med ytre høyre. Denne teksten er kun en faktagjennomgang av hva som har skjedd siden våren 2018 i forholdet mellom sentrale deler av pressen og de tre nevnte nettstedene.

Årsakene til det noe unike norske «pressesamarbeidet» med ytre høyre-nettsteder kan være mange: Som det at man i norske medier har tradisjon for å ha en lavere teoretisk-akademisk bakgrunn enn mange andre vest-europeiske land, slik at det er lettere å bli mer troskyldig og naiv. Eller det at pressemiljøet ble ekstra preget av debatten om de dansk-norske Muhammed-karikaturene i 2005–2006. 

Samtidig er det slik at alle de åtte største avisene i Norge er borgerlige. Landets største nasjonale aviser har altså en redaksjonell utgiverprofil som støtter høyresiden, noe som gjør at Norge skal ha Vest-Europas mest høyreorienterte presse på riksplan. Noe som viser seg når den nye pressesjefen i Høyre, som var kommunestyrerepresentant for partiet før han begynte i pressen, kommer direkte fra politisk journalist-jobb i NRK. Mens den nye  kommunikasjonssjefen i Frp i mai kom rett fra TV 2s politiske redaksjon. Og Sylvi Listhaugs PR-rådgiver Espen Teigen ble politisk reporter i Nettavisen før han i sommer gikk rett tilbake til Frp ved å bli pressesjef for partiets stortingsgruppe – uten at han fikk noen “karantenekrav”.

Her en gjennomgang av hvordan norske presseorganisasjoner har bistått Resett, Document og Human Rights Service (HRS) siden 2018:

1) Resett slapp PFU-behandling grunnet Presseforbundet: 

Innvandrerfiendtlige Resett ble lansert 1. september 2017. Blant investorene var

Skjermdump fra Resetts Facebook-debatt om Sumaya Jirde Ali. Ill.: Jonas Skybakmoen

 mangemilliardær Øystein Stray Spetalen, som da også var «allmennhetens representant» i Pressens faglige utvalg (PFU). Det tok ikke lang tid før den da 19-årige poeten Sumaya Jirde Ali ble viet enorm oppmerksomhet. Etter at Ali også våget å kritisere Siv Jensen, publiserte Resett 24. februar 2018 en tekst der anonyme «Mumler Gåsegg» skrev at hun var «spissen på det somaliske og særdeles aktivt fødende, tunge spydet som er kastet inn i Norge».

Hundrevis kastet seg på hetsen i Resetts «modererte» kommentarfelt. På Resetts Facebook-side var «slå ring om henne, søl bensin og tenn faklene» en av kommentarene. 

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund kunne ha krevd PFU-behandling av brudd på presseetikken, som Resett påstår at de følger. Men Floberghagen lot være. Dermed måtte poet Ali selv klage Resett inn for PFU

Takket være Alis standhaftighet fikk altså PFU og norsk presse mulighet til å sette en nedre grense for hva som er forenlig med Vær Varsom-plakaten (VVP) og presseetikken. 

Natt & Dag kåret Sumaya Jirde Ali til “Årets Stemme”. Her med noe av hetsen fra Resett. Foto: N&D

Men et par uker etter Alis klage ble det plutselig en ny omdreining i saken. Da kom Presseforbundets generalsekretær, Floberghagen, med et forslag som i praksis spente bein under en behandling av Alis klage. Styret i Norsk Presseforbund hadde nemlig bedt «om et forslag til endring» i PFUs formålsparagraf. Og etter forslag fra generalsekretæren vedtok Presseforbundet da, 16. mars 2018, å fjerne mulighetene for å klage inn Resett og andre som påstår at de følger Vær Varsom-plakaten. Med et pennestrøk ble kravet for en klage nå plutselig at en ansvarlig redaktør i publikasjonen må være medlem av Redaktørforeningen, noe Lurås tilfeldigvis ikke var. 

Dermed ble følgende to setninger fjernet fra PFUs formålsparagraf: «Det samme gjelder frittstående utgivere som ikke er medlem av NP, men som er tilknyttet Vær Varsom-plakaten. Andre medier kan klagebehandles hvis de samtykker til det.» 

Dette åpnet i praksis åpnet opp for at Resett kunne fortsette som før, i strid med presseetikken. Og samtidig kunne nettstedet da fortsette med å reklamere med, slik det ennå gjør nå i 2021, at «Resett følger Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Resett-plakaten». Uten at Presseforbundet reagerer. 

Men hva så med Alis PFU-klage, som var sendt inn tre uker før Presseforbundets vedtak? Klagen ble kansellert. Uten begrunnelse fikk vedtaket tilbakevirkende kraft. Det ble bare kort omtalt i Dagbladet at Alis klage «ikke vil bli behandlet».

Paradoksalt nok hadde imidlertid PFU så sent som 27. februar 2018 behandlet en klage på Resett, angående omtalen av redaktøren i Oppland Arbeiderblad. Dette var to dager etter at Alis klage ble kjent og tre uker før Presseforbundets vedtak. Da felte PFU Resett på fire punkter i VVP for en langt mildere omtale av avisredaktøren enn det Ali hadde blitt utsatt for. Redaktørsaken er den eneste gangen Resett er blitt behandlet i Pressens Faglige Utvalg. 

Selv statsminister Erna Solberg hadde 6. mars gått ut og erklært sin støtte til Sumaya Jirde Ali, etter at hun måtte avlyse invitasjonen til 8. mars-arrangementer grunnet Resett-hetsen: «Måten Sumaya og andre unge debattanter møtes på, er forkastelig. Det er helt uakseptabelt at Sumaya utsettes for negativ sosial kontroll fra nett-troll på ytterste høyre,» uttalte Solberg.

Norges ledende presseorganisasjoner har bistått Resett, Document og Human Rights Service (HRS, rights.no) – både når det gjelder anerkjennelse, økonomi og juridisk bistand.

En slik kritikk av Resett og dets metoder har ennå ikke kommet fra norske presseorganisasjoner. Som vi skal se nedenfor, aksepterte Redaktørforeningen så Document-redaktør Hans Rustad som medlem kort tid etter Presseforbundets paragrafendring. Samtidig som kampanjen for å inkludere Resett i presseorganisasjonene fortsatte, tross at poet Alis klage ble nektet behandlet: 

I september 2018 fikk Lurås og Resett avslag på å bli medlem i Redaktørforeningen. Men avslaget ble konkret kun begrunnet med formidling av pengebeløp i Trine Skei Grande-saken og «oppfordring til boikott av andre medier», i tillegg til en henvisning til gjentatte brudd på Vær Varsom-plakatens “intensjoner”. (Siste del av setningen ble tillagt 31.08.21, red. anm.). Resett og dets kommentarfelts omtale av Ali ble ikke verdiget ett ord. Og Redaktørforeningens styreleder Harald Stanghelle avsluttet med å nærmest å oppfordre Resett til å søke medlemskap: 

«Det står Resett-redaktøren fritt til å sende inn en ny søknad på et senere tidspunkt. NR vil være åpen for videre kontakt med Helge Lurås.»

Og kontakten fortsatte. I oktober 2019 kunne Kampanje avsløre at Norsk Redaktørforening under fanen «Redaktørnyheter fra Retriever» lenket til artikler fra Resett. I kommentarfeltet til en av de tendensiøse Resett-artiklene det ble lenket til, om pressestøtten, blir det publisert utsagn om «landssvik» og «tvangsskatt for å betale en udugelig presse». Men generalsekretær Arne Jensen i Redaktørforeningen kunne ikke se problemet med å presentere slike Resett-tekster som redaktørnyneter: 

«Hva skulle vært feil med dette? (…) Vi har hatt flere lenker til saker fra Resett liggende på forsiden tidligere.»

Portrett av generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

Jensen kalte Resett-artikkelen «en helt relevant kommentar». To uker tidligere hadde Resett søkt om medlemskap i Redaktørforeningen på ny. 

Lurås omtalte Redaktørforeningens Resett-henvisning slik: 

«Vi synes at det er bra at de lenker til oss (…) Jeg oppfatter at redaktørforeningen har holdt døren på gløtt. Det var ikke noe bastant nei eller et evig avslag. Jeg opplever for så vidt at vi har hatt en god dialog med redaktørforeningen, og at vi har et godt forhold.»

I november 2019 fikk Resett enda en sjanse til å «forbedre» seg av Redaktørforeningen. Søknadsbehandlingen ble nemlig utsatt til februar. Undertegnede var blant de som i februar 2020 reagerte på at Resett nå kunne bli medlem i Redaktørforeningen – og slik få statlig pressestøtte. Dette ville i tilfelle til overmål skje rett etter at Høyesterett hadde avsagt to dommer mot hatprat i januar, den ene saken var det Sumaya Jirde Ali som vant frem med. 11. februar 2020 avslo Redaktørforeningens styre igjen Resetts søknad, men kun på grunnlag av «alminnelige publisistiske prinsipper» – ikke på grunn av den hets som blant andre Ali utsettes for. 

Og blant dem som kjempet mest for at Resett skulle bli tatt opp i redaktørforeningen, var sjefredaktør Mads Inge Storvik i Norsk Telegrambyrå (NTB). Dagen før Redaktørforeningens styremøte uttalte han til Medier24:

«For NTBs del, som leverer innhold til Resett, noe vi ofte må forsvare både ut fra et ytringsfrihetsperspektiv og et kommersielt perspektiv – så ville det vært en stor fordel om redaktøren i Resett var med i Norsk Redaktørforening og at journalistikken deres dermed er omfattet av Vær varsom-plakaten.»

Storvik kom med uttalelsene til tross for at det helt siden januar 2018 har vært kjent at NTBs journalister har vært kritiske til at deres artikler og navn blir publisert av innvandringsfiendtlige Resett. Klubbleder Grethe Brandsø uttalte da at et nettsted som Resett «ønsker å framstå som pålitelige ved å låne nettopp presseetikkens troverdighet, og på den måten bidrar de til å svekke denne. Hvis slike alternative medier publiserer og presenterer stoff fra NTB, låner de også NTBs og NTBs journalisters presseetiske troverdighet.»

En faglig gjennomgang (Bjerke, Flo og Fonn, 2019) viste da også at NTB står for hele 65 prosent av alt innhold på Resett, noe nettstedet betaler for. NTB har slik tjent svært gode penger på Resett, som ble startet opp av milliardærer som Spetalen. Det er dog hemmelig om det også er eventuelle høyreradikale grupper som finansierer Resett – og det er da uklart hvilke finansieringskilder som står bak

Resetts innbetalinger til NTB. 

2) Gjorde Document til redaktørmedlem uten debatt: 

Det gikk bare fire måneder fra Presseforbundet endret PFUs formålsparagraf, som utestengte nettsteder som Resett og Document, til Redaktørforeningen plutselig innlemmet det samme Document. Dette ble offentlig kjent 8. juni 2018. Redaktør Hans Rustad, tidligere NTB-journalist, ble medlem i foreningen – uten debatt i forkant.

Hans Rustad, redaktør i Document. Foto: Document
Foto : Document

Den manglende debatten skjedde tross at Document publiserer artikler der for eksempel skribent «Andersen» kan oppfordre til «enorm maktbruk» mot muslimer i Europa:

«Myndighetene i Europeiske land må velge side, og ta tilbake kontrollen og sikkerheten med alle midler. Dette innebærer enorm maktbruk mot muslimske enklaver…»

Document var også i flere år favorittnettstedet til høyreekstreme Anders Behring Breivik, slik det kommer frem i terroristens «manifest» med hovedtittel «2083». Breivik kommenterte flittig på Documents nettsider i årene før 22. juli 2011. Dagen etter terrorangrepet publiserte redaktør Rustad det som skal være Breiviks bidrag på Document-sidene – vel å merke uten konteksten med andres bidrag i diskusjonene med den senere terroristen.

Men de senere årene har denne Breivik-oversikten forsvunnet fra Documents nettsider – på nettadressen med hans navn ledes leserne isteden til en artikkel fra 2015 der det påstås at Breivik ikke lenger er kristen. Redaktørforeningen satte i 2018 ingen krav om at dette historiske materialet, som bakgrunn for 22. juli-terroren, skulle tilgjengeliggjøres før Rustad og Document ble tatt opp i foreningen.

Innlemmelsen av Document kom ikke helt som en overraskelse. Norsk Redaktørforening omtalte eksempelvis Rustad som «redaktør» av Document-nettstedet allerede i november 2016, da han ble invitert av Oslo Redaktørforening og Oslo Journalistklubb for å diskutere USA-valget. Grunnet hemmeligholdet i søknadsprosessen ble det først litt debatt etter opptaket i juni 2018, da redaktør Grete Gaulin omtalte det hun kalte et «Uverdig knefall fra Norsk Redaktørforening». Hun fikk et usaklig svar fra generalsekretær Arne Jensen.

Så sent som to dager før innlemmelsen av Document endret nettstedet på en NTB-melding det publiserte, ved å sette «asylbarn» i hermetegn da Rustad publiserte artikkelen «FNs barnekomité bekymret for Norges behandling av asylbarn».

Kommunikasjonssjef Linn Hegna i Redd Barna reagerte sterkt på manipuleringen av NTB-teksten: «– Vi i Redd Barna synes det er alvorlig at innholdet fra NTB blir endret på denne måten. Vi ble sjokkert [da] vi så det (…)»

Siden den tid synes Document å ha blitt enda mer høyreradikale. I en Utrop-tekst i desember omtalte John Færseth hvordan Document, som medlem av Redaktørforeningen, er blitt mer ytterliggående enn Resett (som står utenfor foreningen): 

«Resultatet er at Document.no i dag er mer ytterliggående enn rivalen Resett som de tidligere har kritisert for ‘hensynsløs’ journalistikk, i hvert fall når det gjelder å ukritisk videreformidle konspirasjonsteorier fra amerikansk høyreside. Nylig kritiserte Hans Rustad Resett-redaktøren Helge Lurås for å avvise påstandene om valgfusk i USA og oppfordre ‘sin’ høyreside til å akseptere at Trump tapte i et demokratisk valg.»

I februar i år tok Redaktørforeningen igjen opp hvorvidt Document fortsatt burde være med i foreningen. Årsaken var hans støtte til kongressstormingen i Washington D.C. i januar og kritikk av pressen. Rustad i Document fikk fortsette som redaktørforeningsmedlem. Men igjen ser vi hvordan det kun er medie- og utenrikstekstene til Document som problematiseres av foreningen, ikke hva nettstedet publiserer om norske borgere og minoriteter:

«– Det vi ser på som problematisk, er at han indirekte og direkte stempler alle redaktørstyrte medier som løgnere,» sa styreleder Hanna Relling i Norsk Journalistlag.

Som en kontrast uttalte redaktør Grete Gaulin: «– Uttalelsen som ble tatt opp er helt innenfor ytringsfriheten. Fokus burde heller rettes mot det Rustad skriver om hvordan man burde hamle opp med og renske ut muslimer.»

Det skal ikke være andre redaktørforeninger i Vest-Europa som har tatt opp et tilsvarende ytre høyre-nettsted som Document og gjort det til en formelt anerkjent del av landets presse. Presseforbundets og Redaktørforeningens praksis strider slik mot de avsluttende ord i ytringsfrihetsorganisasjonen PENs charter, slik det har vært formulert siden 1921:

“Og siden frihet innebærer selvbeherskelse, pålegger medlemmene seg å være vaktsomme overfor den frie presses iboende farer, som å komme med løgnaktige påstander eller bevisste usannheter og forvrenge fakta for politiske og personlige siktemål.”

I del II kan du lese mer om aktører som har styrket HRS’ arbeid og om PFUs rolle som hvitvasker. Les del II her

Dag Herbjørnsrud er idéhistoriker, samfunnsanalytiker og sakprosaforfatter. Tidligere journalist, kommentator og reportasjeleder i Aftenposten gjennom et tiår. Tidligere ansvarlig redaktør i Ny Tid, også gjennom et tiår.

Les tilsvaret på teksten over, skrevet av Arne Jensen (generalsekretær) og Eirik Hoff Lysholm (styreleder) i Norsk Redaktørforening her.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.