Foto: Ukjent fotograf
I de siste årene med Rødt sin sterke vekst i arbeiderklassen og blant innvandrere er det ikke noe stor overraskelse at Rødt får en stor motreaksjon fra de som har en interesse av å beholde dagens økonomiske system. Et system som setter 100 000 barn i fattigdom, har potensial til å rive ned velferden i Norge og skape et mer klassedelt samfunn. I den forstand er Sadug Alfelis tekst i Utrop den 9. november dessverre svært lite original i sin kritikk av Rødt.
Inspirasjon fra norsk arbeiderbevegelse
Alfeli spør om Rødt har tatt avstand fra de marxist-leninistiske statene i det 20. århundre og svaret til det er veldig enkelt at det har vi gang på gang. Rødt har ingen referanser til eller ser opp til Stalins Sovjetunionen, Maos Kina eller Pol Pots Kambodsja. Vår sosialisme referer til den demokratiske bevegelsen ført av Karl Marx og Friedrich Engels. Samtidig henter vi stor inspirasjon fra den revolusjonære arbeiderbevegelsen i Norge som ga oss retten til å streike, allmenn stemmerett og åtte timers arbeidsdag. Vi i Rødt har lyst til å videreføre denne tradisjonen og bære den videre.
Solidarisk fllyktningpolitikk
Videre lurer Sadug på om det er kun vår prinsipielle solidaritet med Palestina som fører til at Rødt har så sterk vekst blant innvandrere. Om Sadug mener dette, så er det en åpen invitasjon til alle partier som ønsker å stoppe Rødt bare å ha en bedre Palestina-politikk. Selv om jeg personlig må innrømme at det er svært forenklet å tro at det er kun Palestina-politikken som er avgjørende for at innvandrere stemmer på Rødt.
Vårt engasjement stammer fra et ønske om et samfunn hvor arbeid og ikke eierskap skal si hvordan vi bruker samfunnets ressurser
Grunnen er heller at det er kun Rødt som har prinsippfast politikk for innvandrere. Vi ønsker en kvitteringsordning som vil bidra til å hindre den systematiske rasismen, en mer solidarisk asyl- og flyktningpolitikk og en arbeidslivspolitikk som setter arbeiderklassen i sentrum.
Mennesker har en verdi – uansett hvor de kommer fra
Det er ikke ren uvitenhet eller misunnelse som engasjerer oss til kamp for det klasseløse samfunnet, hvor man yter etter evne og får etter behov, det vi da kaller for kommunismen. Vårt engasjement stammer fra et ønske om et samfunn hvor arbeid og ikke eierskap skal si hvordan vi bruker samfunnets ressurser. Et samfunn hvor barn og ungdom ikke må grue seg til klimakrisen fordi vi skal ha et system basert på evig vekst på en planet med begrenset ressurser. Et samfunn hvor folk ikke blir bare enda et papir i bunken, men et menneske som verdsettes uansett hvor de kommer fra. Et samfunn hvor ikke storkapitalen tvinger vanlige norske husholdninger til å betale mer i strøm, mens direktørene flotter seg med bonus etter bonus.
For oss i Rødt er spørsmålet heller motsatt. Hvor mye mer elendighet under kapitalismen kreves det for å forstå at vi trenger et nytt system?
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
