Political Bark mener at det er samfunnets oppgave å ta tak i ungdomskriminaliteten på en helhetlig måte.
Foto: Channel 4
Unge gjengmedlemmer søker inkludering. Da hjelper det lite med hardere straffer, skriver Sophie Matlary i dette innlegget. 
473Shares

I podcasten min «Political Bark», tar jeg for meg ulike politiske og samfunnsrelaterte spørsmål. I hver episode bringer jeg en ny gjest, og lytterne får, noen ganger på engelsk, innblikk i et spennende tema som angår både det mangfoldig sammensatte Norge og verden. Jeg ønsker å bringe samfunnsmessige og politiske spørsmål, både med globalt og nasjonalt perspektiv. I Episoden fra  den 5. desember møter du Usman Ali, ansatt av Oslo Kommune for å få ungdommer ut av gjengmiljøer. Vi ser på tiltakene som kan hjelpe den negative utviklingen

«Marginaliserte ungdommer ender opp i gjenger», sier Ali. «Når samfunnet ekskluderer dem gjennom sosiale og økonomiske barrierer, begynner de naturligvis å oppholde seg og leve i ytterpunktene av samfunnet. De blir marginaliserte og så ender de opp i gjenger».

Hvilken sosial bakgrunn kommer de fra?

I Oslo ser vi at skyteepisoder og knivstikking er blitt hyppigere. Bare siden sommeren er åtte personer blitt skutt. Political Bark mener at det er samfunnets oppgave å ta tak i ungdomskriminaliteten på en helhetlig måte: Gjennom å forstå de unge i gjengene, kommunisere med dem, og skaffe mer informasjon om hvorfor de tyr til vold og kriminalitet. 

Det er viktig at samfunnet bryr seg nok til å ville bryte med den negative spiralen de unge befinner seg i. Political Bark forsøker i denne episoden å belyse tiltak som kan bidra til dette. Det er interessant å lage en analyse over bakgrunnen til de unge som er i gjengene, og se nærmere på hva slags familier, hvilket nærmiljø og sosiale bakgrunn de kommer fra. 

Tøff realitet for noen

«Har du ikke mat på bordet, og mamma er ufør, mens pappa er fraværende, og du bor på et fem kvadratmeters rom med tre søsken, og ingen bryr seg om din fremtid eller hva du trenger – da selger du gjerne dop og tjener noen hundringser hver dag, raner en butikk eller knivstikker noen ved behov. Slik er jo hverdagen til mange. Og dette ser jo politiet når de stopper ungdommer som selger dop og drar hjem og ransaker hjemmet deres. Politiet og det offentlige vet at de unge ikke har det bra hjemme. Likevel gjøres lite», forteller Ali. 

Mange tror at vi økonomisk sett er likestilte i sosialdemokratiske Norge, og at «alle kan få samme fremtid hvis de bare ønsker det». Men som Usman sier er realitetene annerledes: Hvert femte barn bor i fattige familier og de bor i Oslo, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 

Manglende inkludering gjør gjenger attraktive

Gjennom direkte økonomisk ekskludering, ved at verken familien eller samfunnet gir ungdommene det de trenger, tyr de gjerne til raske løsninger slik som det å bli med i gjenger. Der får de behovene sine møtt på uheldige og farlige måter. Et av hovedproblemene, som er roten til mye kriminalitet, er at det ikke er noen som forteller ungdommene at de kan bli noe annet enn det de ser rundt seg i miljøet eller hjemme. De har det derfor vanskelig med å se for seg større ambisjoner og noe større enn seg selv. Det å delta i en gjeng blir derfor ofte den beste løsningen.

Ali nevner videre at «ungdommen ønsker penger, status, tilhørighet og spenning». Med andre ord trenger ungdommen å sette seg selv i respekt og bli tatt seriøst av storsamfunnet: Det gjøres effektivt ved å opptre aggressivt og truende overfor andre, og få respekt samt holde andre på avstand. Videre er det essensielt å få inn raske penger slik at de – i alle fall på utsiden –  fremstår som vellykkede. Tankegangen er gjerne slik at hvis de unge ikke blir inkludert og sett, ja så lager de egne klubber, og et eget samfunn – for å bli sett.

Ingen løsning i hardere straffer

Political Bark mener likevel at det ikke er så enkelt som «å pøse inn» millioner på fotballbaner og fritidshus i vanskeligstilte bydeler. For samfunnet må endre verdiene og måten en ser og kommuniserer med ungdommen på. Man må lage rom for de kriminelle – og inkludere dem tilbake, inn i samfunnet – ved hjelp av riktige verdier slik som åpenhet, empati, nysgjerrighet, respekt og engasjement. 

Likevel er sistnevnte utfordrende i et individualistisk og materialistisk samfunn lik det vi ser i 2021, hvor vi helst ikke har ork eller tid til å tenke på andre som bor i bydeler vi aldri besøker eller som ikke ligner oss selv kulturelt, økonomisk og sosialt. 

Da er det mange som heller ønsker seg enkle og umulige løsninger: Slik Sylvi Listhaug gjerne foreslår: Innførig av hardere straffer – en tredobling av straff for ungdomskriminelle. Dette, slik det diskuteres i denne episoden, vil kun bidra til å ekskludere de unge fullstendig, og forverre problemet i Oslo massivt.

Podcasten kan høres her.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.