Det er flott at vi er så villige til å hjelpe ukrainere. Dette gir oss også en mulighet for å trene på empati for andre mennesker på flukt også, skriver artikkelforfatteren.
Foto: IOM
Graden av empati vi viser skal ikke avgjøres av flyktningers utseende, religion eller landtilhørighet, skriver Malin Ali i dette innlegget. 

En følelse av utrygghet har slått rot i mange av oss nå som Norge er kommet så tett på krigen i Ukraina. Ondskapen er vanskelig å ta innover seg, men kanskje dette gjør at vi klarer å reflektere bedre over krig og mennesker i nød fremover. For det mange mennesker på flukt i verden, også utenom Ukraina. 

Avhengige av hverandre

Mennesker som er på flukt har ofte mistet sine kjære, mistet sine hjem, og de er mennesker som lever i konstant redsel og frykt om angrep. Noen av dem er barn som gråter og er redde for å legge seg om natten, i frykt for å bli bombet og ikke våkne opp igjen. Redde for å miste sin mamma eller pappa. Andre er familier som splittes uten å vite om de noen gang kan finne tilbake til hverandre igjen. Til felles har de at livene deres er revet i stykker.

Akkurat her og nå er hverdagen i Norge trygg. Men det er en ting pandemien har lært oss, og det er at verdens mennesker er tett forbundet med hverandre. Det er en uforutsigbar verden vi lever i – og vi er avhengige av hverandre. 

Empati til alle mennesker på flukt

Nyhetene handler nå i all hovedsak om den pågående krigen i Ukraina, og det kan være vanskelig å se gleden i hverdagen vår når vi presenteres for de grusomme kampene i krigen. Og midt i alt som skjer kjenner vi også på behovet for å leve livene våre slik vi har valgt, i en slags normalitet. Det betyr ikke at vi ikke bryr oss om det som skjer og resten av verden, men en følelse av maktesløshet melder seg ofte. 

Vi kan støtte hjelpeorganisasjonene som gir nødhjelp, og vi kan jobbe med vår egen empati.

Det vi med sikkerhet kan gjøre – helt uten at det virker forstyrrende på livene våre – er å ta imot flyktninger fra Ukraina. Vi kan støtte hjelpeorganisasjonene som gir nødhjelp, og vi kan jobbe med vår egen empati. Det fine og hjertevarmende midt i krigen er samholdet vi også aner på tvers av landegrenser. 

Vi sitter nå på muligheten til å demonstrere ekte medmenneskelighet. La den føre til en endring i hvordan vi hjelper mennesker på flukt – alle mennesker på flukt. Uansett tro, farge eller fødested. For selv om nyhetsbildet nå har fokus på det som skjer i Ukraina, blir ikke de andre konfliktene og lidelsene som skjer i verden mindre. 

Retten til beskyttelse og trygghet

Dette må lære oss at krig og bomber, lidelser, følelsen av frykt og tap, tilknytning til sine barn, venner og familie er den samme uansett hvem du er og hvor i verden du befinner deg. Alle har rett til beskyttelse og trygghet uansett hvor de flykter fra. Vi skal åpne våre hjerter for at alle menneskeliv er like mye verdt. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.