Vold som svar på religiøs krenkelse er ikke løsningen, skriver artikkelforfatteren.
Foto: SIASAT
Det er viktig å bruke sin ytringsfrihet, men vold løser ingen ting, skriver Almir Martin i dette innlegget. 
442Shares

La det være klart at leder for det danske partiet Stram kurs Rasmus Paludan og hans brenning av koraner er en infantil måte å bedrive religionskritikk på, men motdemonstrantenes reaksjon er enda verre. Angrep på politiet skal aldri tolereres. Det som skjedde i Sverige i påskehelgen er et stort tilbakeslag for de av oss som har troen på integreringsarbeid og det flerkulturelle samfunnet. Spørsmålet som må stilles, er hvordan det egentlig står til med integreringsarbeidet og ytringsfriheten i Norge. Går det bedre her hos oss, eller?

Lang botid – like mye religiøsitet

TNS Gallup gjennomførte en stor meningsmåling blant muslimer i Norge i 2017 på oppdrag fra Filter Nyheter. Resultatet var ikke særlig oppløftende. 41 prosent er enige i at «Blasfemi bør kunne føre til at personer i Norge bør straffes». Hvis man velger å se det positive ved denne undersøkelsen, betyr det at majoriteten av muslimer i Norge er imot at personer i Norge skal straffes for blasfemi. Det er vel og bra. Men ser man objektivt og kritisk på denne undersøkelsen, er 41 prosent, som mener at blasfemi bør kunne føre til at personer i Norge straffes, et meget høyt tall. 

Jeg har noe – uvanlig for en politiker å være – lang yrkeserfaring fra integreringsfeltet. Etter at en motdemonstrant gikk til angrep på SIANS Lars Thoresen i Bergen, under en markering i 2020, gikk debatten høyt blant de unge voksne med muslimsk bakgrunn jeg var i kontakt med. Og spørsmålet var hvorvidt voldsbruken mot Thoresen var fortjent eller ei.  

Det store flertallet var, skremmende nok, enig i at volden rettet mot Thoresen var berettiget. Det som var skuffende, og litt overraskende for min del, var at så å si alle de unge voksne jeg var i kontakt med på den tiden, var født i Norge, altså de var annengenerasjonsinnvandrere.  

Min erfaring fra 2020 fikk meg til å trekke paralleller til en undersøkelse fra Fafo i 2013 (Nytt land, ny religiøsitet? – Religiøsitet og sekularisering blant ikke-vestlige innvandrere i Norge). Den viste at annengenerasjonsinnvandrere ikke blir mindre religiøse enn sine foreldre. Så sagt med andre ord, mer botid fører ikke til mindre religiøsitet. 

Religiøse ekstremister er også en viktig komponent

De samme unge voksne stilte meg det samme spørsmålet. Altså, hvordan det norske samfunnet hadde reagert hvis man brente en bibel. Min respons på det var at det har man allerede gjort i Norge. Opptil flere ganger, men ingenting skjedde. Ingen fra bibelbeltet i Norge gikk amok og tydde til vold. Ingen menigheter krevde strengere blasfemilover, ingen kristne ungdommer gikk til spontane aksjoner. Det de derimot gjorde, var å skrive kronikker, de ytret sin uenighet i offentligheten. 

Islam er ikke noe nytt i Norge, og bør ikke lenger betraktes som noe fremmed.

Det skrives nå i svenske medier at det svenske politiet mistenker at det er gjengkriminelle som står bak de siste opptøyene i Sverige. På sosiale medier florerer det videoer som viser at det ikke bare var gjengkriminelle som sto bak opptøyene, men også middelaldrende kvinner og barn ned i tolvårsalderen.  

Vi har dessverre hatt en god del islamistisk terror i Europa. Drapet på den franske læreren Samuel Paty og volden og opptøyene i Sverige må man se på som en del av den samme intoleransen og radikaliseringen. Det er viktig å anerkjenne at det ikke kun er gjengkriminelle som står bak, men at også religiøse ekstremister står bak opptøyene. Det er naivt å se bort ifra det, slik enkelte i media og politikere gjør. Å utelate denne viktige komponenten, er å begå en stor feil, hvis man, på sikt ønsker å løse denne type utfordringer.

Vern om ytringsfrihet – ikke vold

Botemiddelet for nettopp dette er at vi ikke må falle for fristelsen for å ha to forskjellige standarder. En standard for å kritisere kristendommen og en annen standard for å kritisere islam. Islam er ikke noe nytt i Norge, og bør ikke lenger betraktes som noe fremmed. Det bør inkluderes i «det norske» og kritiseres på lik linje som når man kritiserer kristendommen.

Fredag 22. april skal SIAN holde en markering på Stovner. De har allerede annonsert at de skal brenne koranen. Islamsk Råd Norge (IRN) og Muslimsk Dialognettverk (MDN) har tidligere anbefalt på det sterkeste at muslimer ikke må møte opp når SIAN holder sine arrangementer. Med det som har skjedd i Sverige friskt i minne, håper jeg vi ikke ser den type opptøyer på Stovner som vi så i Sverige i påskeuken.

Den svenske statsministeren har i etterkant av opptøyene vært veldig klar og tydelig. «I Sverige kan man utrykke sine meninger, både smakelige og usmakelige, det er en del av vårt demokrati. Uansett hva man mener, så kan man aldri ty til vold. Det kommer vi aldri til å akseptere»

Hvis det skulle oppstå voldelige hendelser under SIANs markering i dag, håper og tror jeg at vår statsminister, Jonas Gahr Støre, ikke vil opptre som han gjorde under karikaturstriden i 2006, og heller verner om ytringsfriheten slik hans svenske statsministerkollega gjør. Gjør han ikke det, er jeg redd for at han, på vegne av det norske samfunnet og norsk politikk, vil etterlate seg et inntrykk av at man i fremtiden vil akseptere denne type voldelige protester som et motsvar på religiøs krenkelse. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.