Kalif Mirza Masroor Ahmad er bosatt i England hvorfra han arbeider som leder for verdens Ahmadiyya-samfunn.
Foto: Al Islam
Stortinget må følge opp på sitt løfte om å prioritere Ahmadiyya-muslimer ved uttak av overføringsflyktninger, skriver Nabila Anwar i dette innlegget.
284Shares

Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn er en reformbevegelse i islam som ble grunnlagt  i 1889 av Hadrat Mirza Ghulam Ahmad. Mirza Ghulam Ahmad hevdet å være den metaforiske andre komme av Jesus Kristus og Den utlovede Messias. Trossamfunnet oppmuntrer til dialog mellom ulike trosretninger, forsvarer islam gjennom argumentasjon og forsøker å rette misforståelser om islam i hele verden.  

Søkte asyl i Norge

I dag er Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn verdens største muslimske samfunn under én guddommelig utnevnt leder, hans hellighet, kalif Mirza Masroor Ahmad, med flere titalls millioner tilhengere fra mer enn 200 nasjoner. 

Som første muslimske menighet i Norge ble Ahmadiyya Trossamfunn stiftet i 1957. Ahmadiyyamuslimer hadde fra 1980 sitt nasjonale senter i Nor moské på Frogner i Oslo. 

Baitun Nasr-moskeen på Furuset i Oslo er trossamfunnets andre samlingssted i Oslo, som ble innviet i 2011. Denne har etter hvert blitt et landemerke på Furuset og er også kjent på folkemunne som Furuset moské. Oppdraget denne moskeen fikk ved sin innvielse er at den vil være åpen for alle, den vil være et sted for bønn og tilbedelse, og også et sted som vil bidra til dialog og økt forståelse på tvers av religioner og livssyn. Denne moskeen er Nordens største. 

I Norge har trossamfunnet omtrent 1800 medlemmer og er dermed ikke blant de største muslimske trossamfunn. Selv om flertallet av medlemmene har bakgrunn fra  Pakistan, har trossamfunnet over årene fått flere konvertitter med andre etnisiteter. I 2018, da Islamsk Råd Norge meldte seg ut av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), søkte Ahmadiyya Trossamfunn medlemskap hos STL. Motvilje fra  Islamsk Råd Norge hadde tidligere blokkert Ahmadiyya-trossamfunnet fra å oppnå medlemskap i STL da det var krav om enstemmighet ved opptak av nye  medlemmer.  

Forfølgelsen av Ahmadiyya-muslimer ble institusjonalisert i Pakistan i 1974, etterfulgt av blasfemilovene i 1984. På grunn av dette flyktet Ahmadiyya-muslimer til andre land for å søke asyl på bakgrunn av religiøs forfølgelse. Utover 1980-tallet kom en del  Ahmadiyya-muslimer til Norge som en konsekvens av denne forfølgelsen. 

Forfølgelse i utlandet motiverer til forfølgelse i Norge også

Radikale- og ekstreme holdninger mot Ahmadiyya-muslimer prekes også i Norge. Ungdommer har blitt forsøkt vervet av misjonærer med ekstreme holdninger. I 2002, mens Baitun Nasr-moskeen på Furuset var under bygging, ble det gjort hærverk mot bygningen og vinduer ble knust. Grunnet truslene mot den Ahmadiyya-muslimske menigheten stilte politiet med væpnede vakter under åpningen av Baitun Nasr-moskeen i 2011. Sommeren 1985 sprengte en høyreekstremist Nor moské på Frogner i Oslo med dynamitt. 

I 2007 ble en Ahmadiyya-muslim boikottet da han kjøpte en butikk på Furuset, alene fordi han tilhørte Ahmadiyya-trossamfunnet. Oppfordring til boikotten ble gjort i moskeer og lå også tilgjengelig på nettsiden islam.no inntil NRK tok kontakt. Da ble innlegget fjernet.  

I de siste årene har Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn blitt diskutert i lukkede grupper på sosiale medier og av ulike samfunnsdebattanter, der det har blitt drevet hatretorikk. Dette viser at forfølgelse i utlandet motiverer norske muslimer til å ha disse holdningene.  

FN reagerer

Kommentator Inger Anne Olsen i Aftenposten skriver dagen før åpningen av Furuset  moske:

«De kaller seg muslimer, og er sannsynligvis landets mest undertrykte muslimske menighet, og en av de minste. Ahmadiyya er like lite anerkjent blant muslimer som Jehovas vitner er blant kristne. Muslimer flest ser på Ahmadiyya som kjettere, som ikke-muslimer». 

Forfølgelse av minoriteter, især Ahmadiyya-muslimer, har økt kraftig i Pakistan. Human Rights Watch har ytret bekymring over stadig økende og målrettede  drap av Ahmadiyya-muslimer i Pakistan. Og igjen ble vi vitner til dette for knapt et par uker tilbake, da en ahmadiyyamuslimsk mann ble knivstukket og drept på brutalt vis rett foran øyne på  sine små barn. Mannen ble drept av en religionsskole-student med religiøse motiver, som angivelig var medlem av Tahrik-e-Labbaik Pakistan. 

Selv de som har gått bort og er gravlagt, får ikke fred. Gravlunder og gravsteiner er blitt vandalisert og revet ned. Det er bekymringsfullt at selv statlige instanser som politiet er med på å gjennomføre dette. Nylig har en annen Ahmadiyya-muslim blitt arrestert med anklager om blasfemi.  Ekstremister prøver alt de kan for å få kausjonen nektet. Det er derfor svært lite informasjon som kommer ut. 

Den 13. juli 2021 uttrykte FNs menneskerettighetseksperter sin dype bekymring over mangelen på oppmerksomhet til de alvorlige menneskerettighetsbruddene som blir begått mot Ahmadiyya-samfunnene rundt om i verden, og oppfordret det internasjonale samfunnet til å øke innsatsen for å få slutt på den pågående forfølgelsen av Ahmadiyya-muslimer.  

Bør få opphold i Norge basert på religiøs forfølgelse

Jeg må berømme den norske regjeringen for dens innsats. Jeg er klar over at observatører fra UD har vært tilstede i Pakistan for å følge opp situasjonen rundt forfølgelsen av trossamfunnets medlemmer. Etter den kontroversielle debatten om  prioritering av kristne flyktninger i 2020, fattet dessuten Stortinget følgende vedtak i tilknytning til statsbudsjettet 2021:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at også forfulgte kristne, ahmadiyya og jesidiske flyktninger skal prioriteres som gruppe og individ ved uttak av  overføringsflyktninger» 

Det er imidlertid behov for å følge opp dette vedtaket i praksis. Så vidt meg bekjent, har det det ikke blitt registrert noen flyktning tilhørende Ahmadiyya-trossamfunnet siden dette vedtaket kom, ei heller har noen Ahmadiyya-muslim fått innvilget oppholdstillatelse på bakgrunn av religiøs forfølgelse. 

Jeg vil derfor be den sittende regjeringen om å følge opp dette stortingsvedtaket, prioritere Ahmadiyya-muslimer ved  utvelgelse av flyktninger og ikke minst se på muligheter for opphold på grunnlag av religiøs forfølgelse for barn og ektefeller til de drepte Ahmadiyya-muslimer.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.