Tyrkiske soldater i Korea i 1950.
Foto: Vestnik Kav
Tyrkias vei inn i Nato forklarer landets motstand mot Finland og Sveriges Nato-medlemskap, skriver Sercan Leylek i dette innlegget. 
231Shares

«Tyrkia bør kastes ut av Nato!» Ulike varianter av denne setningen gjentas ganske ofte når det er interessekonflikter mellom Tyrkia og et annet vestlig land. Denne emosjonelle tanken er populær spesielt blant de som er inspirert av høyreekstrem ideologi. 

Uten tvil er beslutningstakerne i Nato (North Atlantic Treaty Organization), og i medlemslandene, klar over de forferdelige konsekvensene av en slik realitet, både for Republikken Tyrkia og Nato selv. Derfor kan historisk kunnskap og visjon være et hjelpemiddel for bedre å forstå Tyrkias forhold til Nato.

Nøytralitetsperiode

Tyrkia utkjempet sin uavhengighetskrig mellom 1919 og 1923. Takket være Mustafa Kemal Atatürk ble det osmanske riket og kalifatet erstattet med en sekulær stat, der Atatürk også ble den første til å lede landet. Selv om Tyrkia mottok betydelig økonomisk og militær støtte fra Sovjetunionen, mens landet kjempet for sin uavhengighet mot Hellas og Storbritannia, hadde Atatürk allerede planer om å integrere seg med vestlige standarder. Derfor fulgte de kommende årene en revolusjon organisert av grunnleggeren: Målet var å gi valg- og utdanningsrettigheter til kvinner, erstatte det arabiske alfabetet med latinsk, forhindre polygami, fjerne religiøse forpliktelser fra grunnloven – og mer.

Tiden mellom 1923 og slutten av andre verdenskrig kan ses som en nøytralitetsperiode. Tyrkia klarte altså å holde seg unna den største krigen noensinne.

Prisen for Tyrkias Nato-medlemskap

Resultatet av andre verdenskrig gjorde at Tyrkia ikke var i stand til å tåle det sovjetiske presset lenger. Siden landet hadde snudd seg til Vesten for flere tiår siden, og regjeringslederne ikke hadde noen sympati for kommunistisk ideologi, var det lett å velge landets nye vei. Tyrkia ønsket å bli medlem av Nato allerede før alliansen ble grunnlagt i 1949, men medlemskapet kom ikke gratis.

Den kalde krigens første store konflikt var Koreakrigen. Kampene mellom Nord- og Sør-Korea startet i 1950 og denne krigen var et vendepunkt i Natos tidlige historie. Selv om Tyrkia gjentok sine krav om å få bli medlem av unionen, klarte ikke landet å få en klar og positiv respons på medlemskapet. I stedet ble landets lojalitet testet i Korea-krigen mellom 1950 og 1953.

Tyrkia sendte nesten 35 000 soldater for å kjempe mot kommunismen på den andre siden av verden. Omtrent 721 av disse soldatene ble gravlagt som martyrer i Korea, 2147 ble såret og de som var heldige returnerte hjem – og de uheldige ble værende som krigsfanger i Nord-Korea i ytterligere 3 år.

Uten tvil betalte Tyrkia sjenerøst inngangsbilletten for å bli medlem av Nato i Korea. Dessuten sendte også Hellas en ekspedisjonsstyrke til Koreakrigen på samme måte som Tyrkia. Til slutt ble begge land medlemmer av Nato i 1952.

Lytt til Tyrkia

Gjennom sitt 70 år lange medlemskap har Tyrkia delt sin strategiske geografi for militærbaser, og har fortsatt å støtte alliansens de utallige operasjoner over hele verden (Bosnia, Afghanistan, Libya m.fl.)

En Nato-beslutning er uttrykk for den kollektive viljen til alle 30 medlemslandene, siden alle beslutninger tas ved konsensus. Et kandidatland vil med andre ord ikke bli medlem av alliansen med mindre alle medlemmene er enige om det. Denne regelen er der av én grunn: for å stanse interne konflikter før de mangedobles. 

For det første bør et potensielt problem løses blant medlemsland og kandidater. Deretter kan et nytt land tas opp som medlem. Denne praksisen styrker NATO-samholdet. I motsatt fall ville alliansen smuldere opp i mindre fraksjoner og samholdet gå i stykker. Når medlemslandene forhindrer konflikter mellom partene, kan alliansen samarbeide i en høyst nødvendig harmoni.

Tyrkias bekymringer angående medlemskapet i Sverige og Finland er klare. Kurdistans arbeiderparti (PKK) er utpekt som en terrororganisasjon av Nato, EU, USA, Storbritannia og en rekke andre. Derfor er Tyrkias perspektiv på problemstillingen som følger: 

Tyrkia kjempet først for Nato og ofret soldater for å bli medlem. Sverige og Finland har ikke en slik bragd på CV-en. I tillegg kan vi ikke forvente av Sverige og Finland at de skal kjempe mot Russland i Ukraina, slik Tyrkia gjorde i Korea for 75 år siden. Derfor bør Tyrkia ikke kastes ut av Nato, men bør lyttes til og forstås i stedet. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.