Foto: IOM
Vi ved den polske ambassaden i Oslo er overrasket over teorien Marek Zagrobelny fremmer i sitt Utrop-innlegg den 17. juni, titulert «Polens prorussiske maraton».
Det er overraskende at en slik tekst, der skribenten forsøker å trekke paralleller mellom Russland og Polen i forbindelse med situasjonen i Ukraina, blir publisert her i Norge – en god og pålitelig alliert, som deler og promoterer euroatlantiske verdier, og står sammen med Polen og andre vestlige partnere i å fordømme det uprovoserte og brutale russiske angrepet på Ukraina.
Polen ønsker flyktninger velkommen
Ytringsfrihet er viktig, men samtidig er det å bli konfrontert med den pågående krigen, ikke bare på den konvensjonelle slagmarken, men også på digitale domener, nå med mediekampanjer og disinformasjon, et uttrykk for noe dårlig planlagt – eller en bevisst feilinformasjon som ikke gagner vestlige interesser.
I denne konteksten er vi nødt til å reagere, i håpet om at Norges verdensinteresserte lesere, som allerede vet mye om krigen i Ukraina og dens følger, vil se Zagrobelnys tekst for det den er.
Det er min plikt å minne om at Polen, midt i Russlands barbariske krig mot Ukraina, nå på fjerde måned og i strid med alle tenkelige internasjonale og humanitære lover, støtter Ukraina ved å ønske mer enn fire millioner flyktninger velkommen på polsk jord – mange av dem i private, polske hjem.
Samarbeid om gjenoppbygging
I tillegg støtter vi med enorme mengder politiske, finansielle og militære midler – mer enn mange andre land. Og – i motsetning til hva Zagrobelny formidler i sin tekst – Polens ståsted og handlinger i konflikten har vært konsekvente og entydige helt fra krigens første dag.
Zagrobelny fokuserer på å kritisere forslagene fra den polske visestatsministeren, J. Kaczyński under hans besøk i Kiev den 15. mars i år, og glemmer å nevne at det var det første besøket av en europeisk leder i Ukraina siden krigens start. (Kaczyński kom ikke bare til Ukraina sammen med Polens statsminister, M. Morawiecki, men også sammen med Tsjekkias og Slovenias statsledere).
I tillegg har Polens statsminister og visestatsminister besøkt Polen igjen, denne gangen den 1. juni, sammen med en gruppe polske ministere, der de holdt konsultasjoner på tvers av regjeringene og signerte bilaterale avtaler rundt energi, handel, miljøvern, grensesamarbeid m.m. Målet var ikke bare å hjelpe landet som er i krig nå, men også å tenke langsiktig på etterkrigsarbeidet med gjenoppbygging av landet.
Polen vurderer ikke rase og nasjonalitet ved grensene
Det var også Polens president, A. Duda, som under Kiev-besøket den 22. mai, var den første utenlandske leder til å uttale seg i det ukrainske parlamentet – midt i krigen. I den sammenheng vil jeg gjerne sitere en del av Dudas uttalelse i Ukraina:
«Den frie verden ser i dag Ukraina (…) grenser skal forene, ikke dele» (…) «Ukrainere i Polen er besøkende, ikke flyktninger»
Ukrainas president, W. Zelensky, beskrev besøket som historisk.
I tillegg griper Polen alle anledninger til å oppfordre til å støtte Ukraina, samt konsekvent å promotere europeiske ønsker og perspektiver for Ukraina, støtte landets rett til å forsvare seg og landets selvbestemmelsesrett. Dette også i forbindelse med både formen og timingen hva fremtidige fredsforhandlinger med Russland angår.
Polen fremhever også behovet for å styrke presset på Russland og Hviterussland gjennom introdusering av ytterligere sanksjoner. Totalverdien av polsk militærstøtte til Ukraina mellom 24. februar og 7. juni er på 1,8 billioner euro, altså den nest største militærhjelpen (etter USA).
Vi har også sett på beskyldningene for å ha behandlet ulike flyktninger ved grensen på ulike måter. Det er en urettferdig, skadelig og feilaktig uttalelse.
Her vil jeg også gjerne sitere Georgette Mosbacher, tidligere amerikansk ambassadør til Polen:
«Polen er uimotsagt leder når det gjelder støtte til Ukraina. (…) Rent faktisk foregår alt oss allierte gjør i samarbeid med Warszawa. Polen er vår inngangsport når vi skal hjelpe Ukraina. Polen fortjener stor takknemlighet for det de har gjort og måten de inspirerer andre på.»
Et lignende sentiment var også uttrykt av M. Kirkebirkeland i en Civita-artikkel.
Ambassaden er også takknemlige for alle nordmenn som, via e-poster og samtaler med våre diplomater, har takket og vist glede over Polens reaksjon på krigen i Ukraina.
Når alt dette er sagt, vil jeg stille følgende spørsmål: Hvordan skulle alt dette kunne gjennomføres dersom vår regjering var negativt innstilt til Ukraina?
Vi har også sett på beskyldningene for å ha behandlet ulike flyktninger ved grensen på ulike måter. Det er en urettferdig, skadelig og feilaktig uttalelse.
Jeg vil her bare understreke at Polen ønsker alle utlendinger som flykter fra krigen og krysser grensen inn til Polen velkommen, uavhengig av rase og nasjonalitet.
Hviterussisk forsøk på å destabilisere
Data samlet ved Polens grenser viser utvetydig at siden krigens start har borgere av 178 land (unntatt Ukraina og Polen, men inkludert Norge) krysset den polsk-ukrainske grensen. Jeg understreker her at en hvilken som helst utlending som flykter fra Ukraina kan søke om internasjonal beskyttelse i Polen.
I denne sammenhengen, når vi snakker om om situasjonen på den polsk-ukrainske grensen og den polsk-hviterussiske grensen, må vi skjelne mellom en «flyktning» og en «migrant».
Det økte migrant-presset på den polsk-hviterussiske grensen inbefatter også forsøkt på illegale kryssinger av grensen – av grupper av mennesker som kanskje har ankommet Hviterussland eller Russland på lovlig vis, støttet av det hviterussiske eller russiske regimet. En del av dette systemet er bevisst organisert av Hviterusslands statsapparat, og har til hensikt å destabilisere situasjonen i Polen – og i det øvrige EU.
Dagens valg kan først evalueres når vi ser helheten
Samtidig, på den polsk-ukrainske grensen, forholder vi oss til ukrainske borgere og andre utlendinger som søker tilflukt i Polen, og som frykter for sine egne liv og sin egen helse – som forsøker å komme vekk fra krigen.
Med referanse til anmodningen i slutten av Zagrobelnys Utrop-innlegg, om at Polen må være tydelige og konsekvente, vil vi gjerne minne om at krigen i Ukraina fortsatt pågår. Både Ukraina og støttende land forsøker å respondere på utfordringene og utviklingen som best de kan. Valgene vi treffer i dag kan kun vurderes i et langtidsperspektiv når hele helheten har åpenbart seg.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
