Natos generalsekretær Jens Stoltenberg engasjerte seg i å overtale Tyrkia. Kanskje ble det i overkant mye kompromiss, skrier artikkelforfatteren.
Foto: Nato
Kurdere har kjempet på vegne av hele verdenssamfunnet – men skal nå fratas støtte. Det gir ingen mening, skriver Osman Kawkabishad i dette innlegget. 
1.1K+Shares
Latest posts by Osman Kawkabishad (see all)

North Atlantic Treaty Organization (Nato) ble stiftet i Washington D.C den 4. april 1949. Målet for Nato er å garantere medlemslandenes frihet og sikkerhet med politiske og militære midler. Nato består av 30 medlemsland per i dag. 29 av dem praktiserer demokrati og følger menneskerettighetsprinsipper.

Må kutte ut støtte til kurdere

Tyrkia ble medlem av Nato i 1952. Det enste av Natos medlemslande som er udemokratisk. Den tyrkiske staten begår brudd på menneskerettigheter hver dag mot sine politiske motstandere og opposisjonelle. Fengslene er fulle av kurdiske politiske fanger, journalister, advokater, lærere og intellektuelle. Dessuten fører landet krig mot kurdere med luft- og bakkeangrep – kurderne kjemper for et fritt Kurdistan. Den tyrkiske staten har undertrykket kurdere i omkring 100 år.

Sverige og Finland leverte søknader for å bli medlem av Nato den 18. mai i år. Tyrkia har i utgangspunktet blokkert søknadene, og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg engasjerte seg i å overtale landet. Tyrkias president, Recep Tayyip Erdoğan, hevder at særlig Sverige støtter kurdiske grupper og organisasjoner. Han krevde derfor at Sverige og Finland må kutte ut støtten til kurdere som driver politisk arbeid og kjemper for kurdiske rettigheter. Det tyrkiske parlamentet kunne legge ned veto mot de to landene (Sverige og Finland) dersom de ikke imøtekommer Tyrkias krav.

Nato vender ryggen mot viktig alliert

På Natos toppmøte i Madrid den 29. og 30. juni 2022 inngikk Sverige og Finland en skriftlig avtale med Tyrkia. Erdoğan uttalte på den siste dagen av møtet at Sverige og Finland lovte at de skal utlevere 73 personer som Tyrkia mener er terrorister og som skal ha kjempet mot den tyrkiske staten. Han påpekte også at han var blitt lovet at de vil stoppe alle støtte til kurdiske partier og organisasjoner. De skal stoppe all våpeneksport og økonomisk støtte til det kurdiske partiet PYD, samt partiets militære fløy, YPG, som var en viktig alliert med USA og vesten i kampen mot IS i Syria.    

Kurdere har kjempet hardt mot IS. De kjempet for hele verdenssamfunnets trygghet, sikkerhet og demokrati. Mange ble drept og bortført i kampen mot IS. Istedenfor å støtte kurdere i sin kamp for frihet og menneskerettigheter, ble de nok en gang, dessverre, ofret i et politisk spill. Nato vender ryggen til dem – de som har vært en viktig alliert i kampen mot IS.

Den greieste løsningen

Å slå ned politiske motstandere har aldri løst problemene i Tyrkia. En militær og politisk motstand oppstår ikke av seg selv. Det er resultat av 100 års brutalitet mot kurdere. Mangel på anerkjennelse, rettigheter og likestilling med sine tyrkiske borgere i Tyrkia.

Erdoğan ønsker å erobre tilbake de områdene som var under kontroll av det osmanske riket, inkludert halvparten av Nord-Syria og Nord-Irak. Kurdere i Nord-Irak og Nord-Syria har selvstyre. Tyrkia vil ha områdene tilbake, og har okkupert de kurdiske områdene i Nord-Syria. NATOs dobbeltmoral blir tydelig når Tyrkia går militært inn i nabolandene og tier som om ingenting har skjedd. Tyrkias unnskyldning er at de vil skape sikkerhetssone. Spørsmålet er hvorfor trengte ikke Tyrkia dette da IS var i området? Men nå som det er roligere ved grensene har han åpenbart behov for sikkerhetssonen.

Tyrkias stat tolererer ikke sine motstandere og formoder at alle kurdere er like.

Nå har Nato, Sverige og Finland gjort det de kunne for å blidgjøre Tyrkia. Vi kan bare vente på hva som blir neste krav fra Tyrkia og Erdoğan. Den beste løsningen ville trolig være å kaste Tyrkia ut av Nato.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.