Skadde etter Yanomami-massakren
Foto: Privat
Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor det fortsatt er så lite norsk bevissthet om fordrivelse av urfolk i venezuelanske Amazonas, skriver Sonia Zapata i dette innlegget. 
114Shares

Vi hører og leser daglig om hvor viktig det er å ta tak i klimaendringene og den viktige rollen som Amazonas-regnskogen (ofte referert til som «planetens lunge») spiller for å holde global oppvarming i sjakk. Vi hører også ofte om behovet for å beskytte regnskogens urbefolkning, som til syvende og sist er regnskogens beste voktere.

Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor det fortsatt er så lite bevissthet om økologiske ødeleggelser, miljøkriminalitet, overgrep, menneskerettighetsbrudd og fordrivelse av urfolk i venezuelanske Amazonas.

Enorme områder ødelegges

Denne ødeleggelsen ble vedtatt og publisert i et regjeringsdekret fra 2016 som åpnet et stort område av den venezuelanske regnskogen for utvinning av gull, diamanter, coltan og andre mineraler. Siden den gang har ulovlig gruvedrift ekspandert enormt i alle landets tre Amazonas-stater, som til sammen utgjør halvparten av landets territorium og dekker flere nasjonalparker og UNESCO-steder, som Canaima, en nasjonalpark på størrelse med Belgia der vi blant annet finner Salto Ángel, verdens høyeste foss.

I dag er ulovlig gruvedrift i Venezuela en stor kreftsykdom som sprer seg gjennom «klodens lunge». Mens flertallets øyne ser ut til å være rettet mot Brasil og Colombia, blir et enormt Amazon-område ødelagt, tilsynelatende uten at noen legger merke til det. Alle som er bekymret for regnskogen bør være årvåkne.

Urbefolkninger sendes på flukt

Venezuela er rangert som ett av de ti mest biomangfoldige landene i verden. Territoriet til den venezuelanske Amazonas-regionen er større enn Norge og de fleste EU-land, så området er betydelig. I området ligger også elven Orinoco, den tredje største i verden, målt i vannutslipp, og 25 prosent av Guyanaskjoldet (en prekambrisk formasjon med enorm økologisk verdi). Naturvernere er dypt bekymret for at den eskalerende ulovlige gruvedriften som forårsaker skader som ikke kan rettes opp på i ettertid.

Venezuelas urbefolkninger har måttet forlate sine forfedres land og er ofre for alle slags overgrep, menneskerettighetsbrudd og forbrytelser mot menneskeheten. Disse er godt dokumentert, blant annet av FNs høykommissær for menneskerettigheter

Dreper de som forhindrer ulovlig gruvedrift

Gruvedrift og andre illegale aktiviteter bytter, ifølge eksperter, ut urbefolkningenes kultur, og deres forfedres kunnskap og verdier går tapt i løpet av mindre enn én generasjon.

Lokale organisasjoner registrerte 38 massakre i Amazonas-regionen mellom 2012 og 2020, og NGO-en Global Witness rangerte Venezuela på 7. plass på listen over land med det høyeste antallet drepte miljøforkjempere i 2019.

I mars i år ble fire venezuelanske medlemmer av Yanomami-folket drept og flere andre ble såret da de ble angrepet av militære styrker i en operasjon som nå har fått navnet «Parima B-massakren». Til nå er ingen av de ansvarlige for massakren tiltalt. Så sent som den 30. juni ble en lokal leder for Uwottujja-samfunnet i Autana, Virgilio Trudjillo Arana, drept. Uwottujja-ene har vist motstand mot ulovlig gruvedrift.  

Ingen unnskyldninger nå

Så hvorfor snakkes det så lite om dette? Forklaringen kan være en blanding av politisk og ideologisk skjevhet og økonomiske interesser samt mangelen på offisielle data. Land og organisasjoner som kraftig fordømmer visse regjeringer for deres angrep på Amazonas, er pinlig tause om den venezuelanske regnskogen. 

Regjeringen i hovedstaden Caracas drar fordel av mangelen på offisielle data. Årsaken til dette er at regimet som er ansvarlig for dataproduksjonen også er årsaken til miljøproblemene, og dermed ikke ønsker at de skal bli kjent.

I øyeblikket finnes en rekke uavhengige studier og forskningsbaserte kilder som beviser økologisk og menneskelig ødeleggelse, så vi har ikke lenger noen unnskyldning for ikke å handle på grunn av manglende data.

Toppmøte i Norge

Det finnes nå en rekke organisasjoner, både i Venezuela og i andre land, som forsøker å gjøre verden oppmerksom på ovennenvte.

Embajadores del Orinoco er en internasjonal plattform, startet opp i Norge i fjor, som forener organisasjoner i Venezuela og i resten av verden i arbeidet med å spre kunnskap om dette temaet gjennom ulike begivenheter, mediekampanjer, lobbyvirksomhet m.m. 

En av begivenhetene var The Orinoco Oslo Summit som fant sted i mai i år, med støtte fra Norges forskningsråd. Det åpnet en mulighet, for første gang i Norge, til å få kunnskap om de katastrofale miljømessige og menneskelige konsekvensene av ulovlig gruvedrift i Venezuela. Panelet besto av seks eksperter fra ulike land, herunder lederen for The Venezuelan Association of Ecologists.

Fører til spredning av malaria

Det er viktig å vite at skadevirkningene går langt utover geografiske og politiske grenser, og at de vil påvirke oss alle. Foruten den økologiske skaden som truer det globale biomangfoldet, forverres klimaet av kvikksølvforurenset vann som slippes ut gjennom Orinoco-deltaet til Det karibiske hav.

De helsemessige konsekvensene er også betydelige. Ta for eksempel spredningen av infeksjonssykdommer som malaria knyttet til gruvevirksomhet rundt Orinoco-elven. Når skogen forsvinner oppstår gigantiske svermer av mygg. En rapport fra Verdens helseorganisasjon i 2020 viser at Venezuelas forekomst av malaria er mye høyere enn i nabolandet Brasil, og kan sammenlignes med Etiopia. 

Venezuela sto for 73 prosent av malariadødsfallene på det amerikanske kontinent i 2019. Eksperter advarer om at omfanget av epidemien, kombinert med migrasjon fra Venezuela til nabolandene, gjør den til et problem som er alvorlig for hele Latin-Amerika.

militære og politiske eliter står bak

Det er bekymringsfullt at ulovlig gruvedrift fører med seg vold og en lang rekke kriminelle aktiviteter. Regimestøttet organisert kriminalitet, som inkluderer det venezuelanske militæret og colombianske geriljagrupper (FARC,ELN) er i stor grad ansvarlig for volden. Mange har advart om at gruppenes utvidelse og grenseoverskridende operasjoner utgjør en sikkerhetstrussel som risikerer å destabilisere hele regionen.

Den venezuelanske Maduro-regjeringen har full juridisk kontroll og monopol på gruvevirksomheten i Venezuela. Arco Minero-sonen, er drevet og administrert av militæret gjennom et selskap kalt CAMINPEG (ja, militæret i Venezuela driver selskaper). Ulike rapporter beskriver i detalj de ulike formene for statlig korrupsjon rundt gruvevirksomhet i dette området. Venezuelanske militære og politiske eliter er uten tvil nøkkelaktørene i den omfattende plyndringen av gull og mineraler i Venezuela, og er ansvarlige for kriminaliteten rundt disse aktivitetene.

Norge bør også engasjere seg i Venezuela

Plyndring av venezuelansk gull og andre mineraler er av et slikt omfang at OECD ga ut en spesialrapport i fjor. Opplevelsen av å bla gjennom sidene i denne rapporten er mer som å se en Netflix-serie om organisert transnasjonal kriminalitet (f.eks. Narcos) enn å lese et offisielt dokument fra OECD. Den beskriver grundig de viktigste kriminelle aktørene som er involvert i transaksjonsstrømmene, og fremhever sammenhengene mellom gullsmugling, narkotikasmugling, hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme.

Dette alene burde være til stor bekymring for de som arbeider for fred i regionen, spesielt for Norge, hvis innsats for å oppnå fred i Colombia ser ut til å være truet av dette.

I stedet for å skyve problematikken under teppet, fortjener den venezuelanske Amazonas-regionen umiddelbar oppmerksomhet.

Venezuelanske miljøvernere og urbefolkning er i dag de eneste som jobber for å beskytte dette området. Dessverre blir de latt i stikken. I stedet for å ignorere dem, bør det internasjonale samfunn aktivt gi dem ressurser og støtte.

Norge er en stødig støttespiller for regnskogen i Amazonas og bidrar med både oppmerksomhet og penger til land i området – for å hjelpe med å bevare regnskogen.

Men begivenhetene i Venezuela har til gjengjeld fått lite norsk oppmerksomhet. Den økende ødeleggelsen av deler av Amazonas-regnskogen i Venezuela bør også interessere aktører i Norge og krever nytt norsk fokus og fornyet norsk støtte i framtiden. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.