Selvsagt er det viktigste at vi hjelper folk i nød, skriver artikkelforfatteren.
Foto: IOM
Vi har et etisk ansvar for å hjelpe mennesker i nød, skriver Simen Bondevik i dette innlegget.
822Shares

De siste årene har vi sett en veldig trist trend i norsk politikk. Partiene har stort sett konkurrert om hvem som kan levere den strengeste asyl- og innvandringspolitikken.

Lite snakk om positive sider ved innvandring

Høyre og Fremskrittspartiet har lenge stått på barrikadene for en restriktiv asyl- og innvandringspolitikk. Senterpartiet følger også i stor grad den samme linjen. Etter at Arbeiderpartiets (AP) innvandringsutvalg, ledet at Masud Gharahkhani, fikk gjennomslag for sine forslag tilbake i 2018 har også AP kjempet for det samme: færre kvoteflyktninger, flere innstramminger, færre asylsøkere, flere returer og en defensiv bistandspolitikk.

Det eneste jeg hører de fire største partiene snakke om er at vi må føre en kontrollert og restriktiv politikk som ikke går ut over norsk økonomi eller velferd. Det er sjeldent jeg hører noen snakke om de positive sidene ved innvandring til Norge.

Det flerkulturelle samfunnet gir åpenhet

Selvsagt er det viktigste at vi hjelper folk i nød. Det er godt over 80 millioner mennesker på flukt i verden i dag. Av disse er over halvparten barn. Mennesker som lever i stor nød uten noen form for trygghet og tilhørighet. De trenger at Norge stiller opp, og jeg mener vi har et etisk ansvar til å gjøre mye mer enn i dag.

Men innvandring har også flere positive ringvirkninger for Norge som det snakkes altfor lite om. Først og fremst mener jeg mangfold er bra for samfunnet vårt. Vi har godt av å lære mer om andre kulturer og tradisjoner. Det er nettopp det flerkulturellet samfunnet som har gitt oss veldig mange av de verdiene, godene og åpenheten vi nyter godt av i dag.

Mange goder ved innvandring

I tillegg er norskfødte barn av innvandrerforeldre den gruppen der flest tar høyere utdanning og innvandrerforeldre utøver mindre negativ sosial kontroll mot barna sine jo lengre tid de har bodd i Norge. En liberal innvandringspolitikk har altså positive ringvirkninger både på individ- og samfunnsnivå. Det viser forskningen helt tydelig.

Økonomisk kan det også lønne seg å ta imot flyktninger. En studie av migrasjon til høyinntektsland viser at det øker bruttonasjonalprodukt per innbygger. En annen konkluderer med at flyktninger gir omtrent dobbelt så mye tilbake til samfunnet som kostnadene ved å ta dem imot i løpet av bare fem år. Har ikke stortingspolitikerne fått med seg dette?

Solidariteten kan ikke stoppe ved Europas grenser

Under valgkampen, da jeg stod på stand for Partiet Sentrum, var det mange som uttrykte stor skepsis til at vi ønsket å ta imot 10 000 kvoteflyktninger. Avisen Vårt Land omtalte partiprogrammet vårt som det mest liberale på asyl- og innvandringsfeltet. Men når vi ser hva vi har av ressurser og tar med i betraktningen de positive ringvirkningen innvandring og mangfold har for samfunnet vårt synes jeg ikke det er et radikalt forslag, heller fornuftig.

Måten de fleste flyktningene fra Ukraina har blitt møtt på i Norge burde satt en ny standard for hvordan man møter mennesker som flykter hit.

Krigen i Ukraina har vist at vi kan hjelpe flere enn i dag, hvis vi vil. Siden 25. februar har det ifølge UDI kommet 20 772 søknader om asyl fra ukrainske flyktninger. Heldigvis har de fleste politikerne vært enige om at vi kan og skal stille opp for flyktninger fra Ukraina. Det bra at Norge og mange andre land har tatt imot flyktninger fra Ukraina med åpne armer. Men solidariteten for mennesker på flukt kan ikke stoppe ved Europas grenser.

Mottakssentre lagt ned

Måten de fleste flyktningene fra Ukraina har blitt møtt på i Norge burde satt en ny standard for hvordan man møter mennesker som flykter hit. Med åpne armer, lokalsamfunn som stiller opp og med rettighetene i behold. Krigen i Ukraina kunne vært et sårt tiltrengt vendepunkt i norsk asyl- og innvandringspolitikk.

Men foreløpig er det dessverre lite som tyder på det. Mottakssentre som ble bygget for å ta imot flyktninger fra Ukraina blir lagt ned fordi det kom færre flyktninger fra Ukraina enn man antok. Det er provoserende. Disse sentrene og ressursene, som vi uansett har bygget opp, burde i stedet blitt brukt til å ta imot mennesker som er i nød og på flukt fra andre steder.

Liberal asylpolitikk er et gode

Asyl- og innvandringspolitikk handler også om veldig mye mer enn hvor mange kvoteflyktninger vi tar imot. Måten asylsøkere som kommer til landet vårt blir møtt og behandlet på er også viktig å rette søkelyset mot. Vi vet blant annet at enslige mindreårige asylsøkere behandles dårlig og papirløse får ikke god nok helsehjelp.

Sånn kan vi ikke ha det. UNE burde avskaffes og erstattes med et organ som ivaretar grunnleggende rettssikkerhet og rettigheter for asylsøkere som får sakene sine behandlet der. Papirløse må sikres helsehjelp og innlemmes i fastlegeordningen. Asylsøkere må også sikres fri rettshjelp, vi må sikre retten til arbeid for ureturnerbare asylsøkerne, og rettighetene må sikres spesielt for barn og minoriteter som søker asyl.

Millioner av mennesker er på flukt og lever i nød. Flere asylsøkere i Norge behandles uverdig og får rettigheter brutt. Samtidig konkurrer de store partiene om å ha den strengeste asyl- og innvandringspolitikken. Sånn kan vi ikke ha det lenger. En liberal asylpolitikk er et gode for samfunnet vårt.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.