Politiet kan ikke alene løse utfordringene med økende kriminalitet i Sverige. Blant annet er skolene er viktig arena for langsiktig forebygging, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Polismyndigheten
Det er bra at kriminalitet har kommet høyt på dagsorden i Sverige, skriver Sylo Taraku i dette innlegget.

For to år siden ble 12 år gamle Adriana et tilfeldig offer da hun havnet midt i et gjengopprør utenfor en bensinstasjon i Botkyrka i Stockholm. Adrianas mamma stilte et tøft spørsmål til statsministerkandidatene under en valgdebatt på SVT forrige uke: «Hur tror ni det känns att förlora ett barn på grund av att ni har misslyckats med att stoppa den här typen av kriminella personer?»

Voldelig kriminalitet øker i Sverige

Det ble stille før politikerne anstrengte seg for å svare så respektfullt som mulig. Den uheldige mammaen etterlyste handlinger og ikke bare ord. Men det er et fremskritt at det faktisk ytres ord om denne problematikken. Problemet har vært stilheten og berøringsangsten rundt denne saken. I valgkampen i 2014 var kriminalitet en ikke-sak, nå er den blitt den dominerende saken. Det er i seg selv oppsiktsvekkende at «lov og orden» er den viktigste valgkampsaken i et skandinavisk land som Sverige. Til sammenligning er klima på femte plass i Greta Thunbergs hjemland. 

Valgeksperter spør seg som alltid: Hvilket av partiene tjener mest på at kriminalitet er så tydelig på dagsorden? Selv tenker jeg at det er det svenske folket og spesielt minoritetene som egentlig tjener mest på at kriminalitet tas opp. Dette fordi en felles forståelse av problemene er et godt utgangspunkt for gode politiske svar. Ordene i debatten vil nødvendigvis føre til større innsats i form av handlinger, som Adrianas mamma ber om. Organisert kriminalitet utfordrer ikke bare folks trygghetsfølelse, men kan også true det liberale demokratiet. Sverige kan ikke tillate lovløse enklaver der kriminelle gjenger har kontroll. Man bør heller ikke tillate at ytre høyre fortsetter å vokse på denne misnøyen.

Alle land har problemer med kriminalitet, men Sverige er i en særklasse i Europa når det gjelder voldelig gangsterisme. Mens utviklingen har gått i positiv retning i resten av Europa siden 2005, har skyteepisoder i Sverige skutt i været. I 2021 var det 330 skyteepisoder med totalt 46 drepte personer i Sverige. Det er ikke blitt bedre i valgåret 2022 med hittil 47 drepte.  

Sverigedemokratene kan gjøre vondt verre

De fleste skytedrapene handler om rivalisering mellom ulike kriminelle gjenger, som det er hundrevis av i Sverige. Men voldskriminalitet er ikke lenger bare et isolert problem i innvandringstette forsteder, den merkes i stadig større grad også utenfor forstedene. Gjengene herjer hensynsløst også på mindre steder der helt uskyldige sivile ferdes, som ved bensinstasjonen i Botkyrka, der lille Adriana ble drept. Eller i Eskilstuna, der en mamma og et lite barn ble truffet av skudd på en lekeplass. 

Nå snakker alle partier om problemet, men de har ulike svar. Høyresiden fokuserer på straff og vil ha «danske straffer for svenske lovbrudd», som Moderaternas leder Ulf Kristersson sier det. Han har nærmet seg Sverigedemokratene (SD) både i retorikk og i løsninger. Hvis Sverigedemokratene kommer i maktposisjon, vil deres løsninger kunne gjøre vondt verre. Dette fordi den allerede lavere tilliten kan bli enda lavere, med potensial til større konflikter mellom ungdommene i forstedene og politiet. 

Trenger flere aktører enn politiet

Venstresiden har som vanlig et bredere perspektiv med fokus også på sosiale tiltak og langsiktig forebygging. Statsminister Magdalena Andersson har lovet å «snu alle stein» for å bekjempe kriminaliteten. Det handler om å gi ungdommene andre alternativer enn kriminalitet. De trenger gode forbilder, foreldre som går på jobb, snakker svensk og betaler skatt, som Andersson sa en gang.

Selv tenker jeg at det er det svenske folket og spesielt minoritetene som egentlig tjener mest på at kriminalitet tas opp

Uansett hvem som vinner valget, så vil ikke kriminalitetsproblemene forsvinne etter fire år med ny regjering. Det er ikke mangelen på gode ideer til hva som bør gjøres som er problemet, men mangelen på kapasitet. Det er alt for mange gjenger, og det er alt for mange aktive kriminelle. 

I en nylig utgitt bok «Det svenska tillståndet» skriver 22 forskere om kriminalitetsproblemer i Sverige. Der kommer det frem at rundt 13 000 personer med svensk personnummer er involvert i organisert kriminalitet. Mørketallene er store. De anbefaler blant annet å sette den kriminelle økonomien i sentrum, og å avlaste politiet gjennom forsterkning av andre kontroll- og spesialistmyndigheter. Det er åpenbart at svensk politi ikke kan håndtere denne problematikken alene.

«Markedsskolen», et feiltrinn

Statsminister Magdalena Andersson har pekt på den økende boligsegregeringen i Sverige som en av forklaringene til økt kriminalitet. Selv om det er vanskelig å gjøre noe med boligsegregeringen, så kan man gjøre mye for å gjøre disse segregerte områdene mindre isolerte. 

Her spiller blant annet skolen en viktig rolle. Uten god kvalitet i utdanningssystemet kan man ikke skape stor sosial mobilitet. Den svenske politikken med «marknadsskolan» har bare bidratt til å forsterke segregeringen. Ressurssterke foreldre sender sine barn til private skoler. Fattige foreldre sender sine barn til «taperskoler».

Forebygging av kriminalitet

Opphopning av sosiale problemer i utenforskapsområder svekker tilliten og samholdet lokalt, noe som gjør det vanskelig å bedrive sosial kontroll. Situasjonen er så ille enkelte steder at selv alvorlig kriminalitet ikke blir anmeldt.

Det skal mye til å snu en negativ utvikling som har pågått i alt for lang tid. Det er store problemer med segregering, sosial ulikhet og utenforskap. De etablerte gjengene har nok av unge å rekruttere til kriminalitet. Unge som har falt utenfor og som ikke ser andre alternativer til å få status, anerkjennelse og tilhørighet enn å bli med i en gjeng. Utfordringen er å satse på de unge tidlig nok slik at de ikke havner der. Da er det avgjørende med to ting: Å skape muligheter for sosial mobilitet og å legge til rette for mer sosial kontroll i lokalsamfunn. Det vil si at det finnes muligheter for de unge, og at normene opprettholdes gjennom et levende sivilt samfunn.

Hardere straffer kan holde noen av de mest farlige kriminelle vekk fra gatene i lengre perioder, men problemene blir ikke borte av den grunn. Man er nødt til å ha et bredere perspektiv på kriminalitetsforebyggingen. Det handler i grunnen om en bedre integreringspolitikk, i kombinasjon med effektive tiltak mot kriminelle gjenger. Det er ingen quick-fix i sikte, men etter valget må man ha en quick-start for å gjøre ord om til handlinger, slik Adrianas mamma og millioner av andre svensker forventer av sine politikere.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.